PERSONER SOM NABOKJERRINGA HAR FUNNET HAR VENSTREEKSTREME HOLDNINGER

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Agøy, Berit Hagen

Generalsekretær i Mellomkirkelig Råd

 

Ber kristne gå i moské

 

Generalsekretær Berit Hagen Agøy ber kristne besøke moskeer og andre gudshus for å uttrykke solidaritet med muslimer og andre religiøse minoriteter i Norge. Berit Hagen Agøy mener norske kristne må vise solidaritet med muslimer. – Velkommen, sier imam.

 

Generalsekretær Berit Hagen Agøy i Mellomkirkelig Råd la tirsdag ut et notat på Den norske kirkes hjemmesider hvor hun oppsummerer noen konkrete lærdommer og utfordringer etter terroren. ”Vi er bekymret for omfanget av hatefulle ytringer mot muslimer og religiøse minoriteter i Norge, og vi vet at mange norske muslimer er blitt reddere etter 22. juli, selv om de også har erfart å bli inkludert i det store, nasjonale fellesskapet. Vi har hatt flere møter med lederne i Islamsk Råd, som har fortalt om hatefulle ytringer og fysiske angrep på gata på muslimer i timene etter terroren. De har også vært redde i tiden etterpå. De er redde for at det kan finnes flere som har de samme holdningene som gjerningsmannen i Norge, og de har vært redde for at moskeene er mål”.

 

Til redde muslimer uttrykker generalsekretæren solidaritet og felleskap. Til «kristne og andre som frykter muslimer eller islam vil vi si: Bli kjent med en muslim. Da vil du oppdage et medmenneske med et mangfold av egenskaper – akkurat slik som alle andre nordmenn». Hagen Agøy ber kristne besøke moskeer og andre gudshus for å uttrykke solidaritet med muslimer og andre religiøse minoriteter i Norge.

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Alvsåker, Reidunn M.

Korpsleder i Egersund.

 

Frelsesarmeen i Egersund har fått 49.500 kroner av Gjensidigestiftelsen. Pengene skal brukes på ungdomsarbeid.

«Vi er veldig glade for støtten. Pengene skal brukes til å videreutvikle den gode kontakten Frelsesarmeen i Egersund har med norsk ungdom og ungdom med innvandrerbakgrunn.
Vi jobber mye med flyktningfamilier og har også god kontakt med barn og ungdom i disse familiene. Vi vil bruke pengene fra Gjensidigestiftelsen til å skape et sted hvor ungdommene kan treffes» sier Reidunn M. Alvsåker, korpsleder i Egersund.

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Ambjørnsen, Ingvar

I september 2012 kunne en lese følgende:

Plutselig boblet hatet fram

Ingvar Ambjørnsen forteller at aldri har møtt slikt hat som da han i media talte de papirløse asylbarnas sak.  Hatet sydet. Så sterkt at jeg egentlig ble ganske overrasket over styrken. Folk sa ting som på ingen måte egner seg på trykk. «Landsforræder» er vel blant de mildere karakteristikkene de hadde av meg. I vår (våren 2012) engasjerte han seg i debatten rundt den såkalte returen av asylbarn, som er oppvokst i Norge, til land de aldri hadde besøkt eller ikke hadde vært i på flere år. «Barn er alltid uten skyld. Å sende dem ut i fremmede rom er et overgrep mot barn», uttalte han. Det syntes mange var altfor drøyt. ”Jeg gikk spesielt inn for å snakke kun om disse barna, ikke om norsk asylpolitikk generelt. Klart de er uten skyld! Men også det syntes visst mange var for mye. Jeg har aldri blitt møtt med slikt åpenlyst hat tidligere. Plutselig bare boblet det fram. Men jeg vet jo at det finnes der ute. Det er ikke internett som har brakt det fram, men på internett får Breivik-klonene utfolde seg fritt” sier han. September 2012

Kommentar: Det herr Ambjørnsen – i sin naivitet - ikke forstår er at ulovlige innvandrere bruker barna som en brekkstang for å bli i landet

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Andersen, Gunhild (1)

Diakon ved Hinna kirke

 

I desember 2011 kunne man lese følgende:

 

Stavangerfolk slår ring rundt de papirløse

 

Det finnes rundt 300-400 papirløse i Stavanger og omegn. Dette er mennesker som har fått avslag på asylsøknadene sine og som ikke kan vende tilbake til hjemlandet av forskjellige grunner. Situasjonen er svært vanskelig for mange dem etter at staten tok fra dem skattekortet sist januar og dermed retten til arbeid. Flere av dem hadde ikke penger til å forsørge seg selv eller familien selv om de kan ha jobbet og bodd i Norge i opp mot 10- 12 år og enda lenger.

I begynnelsen jobbet privatpersoner og menigheter nærmest fra dag til dag for å hjelpe de pairløse som havnet i uføret, men nå begynner arbeidet å ta mer organiserte former. ”Vi skal fortsatt være en løst sammensatt gruppe, bestående av noen diakoner og frivillige fra ulike menigheter. Røde Kors har nå også meldt seg på banen. Målet vårt er å oppmuntre de papirløse til å stå på. Vi skal være mer en inspirasjonskilde for dem til å holde håpet om ei god framtid levende. Derfor har vi gitt dem busskort og telefonkort i en overgangsfase slik at de kan komme seg rundt på kontorer, samt møte venner” sier diakon Gunhild Andersen ved Hinna kirke. Jfr. nedenfor

 '''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Andersen, Gunhild (2)

Diakon ved Hinna kirke

 

Midt i tjukkeste Stavanger lever ei gruppe mennesker som nærmest over natta mistet huset sitt, jobben sin og muligheten til å brødfø seg selv – nemlig de papirløse og ureturnerbare asylsøkerne. Nå må de ty til illegalt arbeid for å overleve.

 

I går fikk politikerne i Stavanger møte en del av de papirløse fra Eritrea og Etiopia til et dialogmøte i St. Petri kirka i Stavanger..

Det var sterke historier politikerne fikk seg servert fra mennesker som omtrent lever "undercover" i Stavanger uten rett til jobb og inntekt etter at de ble fratatt skattekortet sitt den 31. desember 2010. Fram til da hadde mange av dem forsørget seg selv, skaffet seg bolig og levd et velordnet og lovlig liv i Stavanger – den lengstboende av dem i hele 17 år.

 

”Jeg har jobbet som diakon i 10 år i Stavanger, men aldri før har noe grepet meg så dypt som skjebnen til disse menneskene” sa Gunhild Andreassen fra talerstolen da hun fortalte om mennesker som over natta kom til kirka for å be om mat og tak over hodet etter at de mistet jobbene sine. Hvilket lovverk er det vi vil ha i Norge når vi tillater noe slikt, undret hun. Jfr. ovenfor

 

De har selv satt seg i denne situasjonen – og han reise hjem om de vil. Men de setter vel sin lit til naive og dustete norske politikere.

 

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

 

Andersen, Gunhild (3)

Medlem av organisasjonen «Rettferdighet i asylpolitikken»

 La barna få bli i Norge. Lørdag 12. januar 2013 arrangeres demonstrasjoner i alle de store byene. Kravet er at FNs barnekonvensjon skal ha forrang i asylsaker. De lengeværende barna må få en ny behandling av sakene sine i UDI etter ny forskrift, med vekt på deres tilknytning til Norge, og med advokatbistand. Det er det viktigste kravet i den landsomfattende aksjonen.  I Stavanger arrangerer organisasjonen Rettferdighet i asylpolitikken (Ria) demonstrasjon på Arneageren. «Dommen før jul i Høyesterett viser at det er nødvendig med en ny forskrift som klart slår fast at barns beste skal gå foran innvandringspolitiske hensyn» sier Gunhild Andersen i Ria.

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Andresen, August

Redaktør i Minerva og doktorgradsstipendiat i økonomi på ESOP ved Universitetet i Oslo

 

Norsk "identitet" et bevegelig mål. I november 2012 kunne en lese følgende: Svart og norsk? Ja, det skal gå an. Og da er det samtidig mer hensiktsmessig å gjøre det norske samfunnet åpent nok for alle fremfor å definere den etnisk norske identiteten, mener Minerva-redaktøren Nils August Andresen: ”Vi må klare å gjøre det norske samfunnet åpent nok til alle som bor her kan ta del i det fremfor å definere den norske nasjonalidentiteten” hevder ansvarlig redaktør i Minerva og doktorgradsstipendiat i økonomi på ESOP ved Universitetet i Oslo, Nils August Andresen.

Kommentar: Enda en venstreekstremdoktorgradstipendiat på ESOP ved Universitetet i Oslo. Dette ligner svært på landssvik, jfr.www.landssvikere.no

''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Aspeli, Morten

Ordfører i Hamar

 

Det var klasse 10 B på Børstad ungdomsskole som tok initiativet til markeringen i Hamars gågate lørdag 12. januar 2013 for asylbarn som har levd lenge i Norge, men likevel skal kastes ut.

 

Leder Inger Haug i Hamar SV hadde med en hilsen fra ordfører Morten Aspeli, som ikke kunne være til stede på markeringen, men som har proklamert sin støtte til Abba og de andre asylbarna.

 

Nabokjerringas kommentar: Det er i grunn trist at man ikke forstår at budskapet man faktisk sender er: Ingen konsekvens om man kaster ID-papirene og nekter å samarbeide med myndighetene for å fastslå ID. Får du avslag på din asylsøknad, så må du anke, anke og anke slik at tiden går. Få et barn eller to underveis, og vips - du har sikret deg rett til opphold.

For øvrig er det foreldrene som har utvisningsvedtak mot seg, det er de som har trenert vedtakene som er fattet og som følgelig ene og alene bærer ansvaret. Og hva med Märtha Louise og Ari som har flyttet til England? Har de begått en forbrytelse mot barna sine? Barna har jo ingen tilknytning til England

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Augestad, Trygve

Norsk Folkehjelps enhetsleder for flyktninger og integrering.

 

I mars 2013 lanserer Norsk Folkehjelp nettstedet fordommer.no. Nettstedet blir en del av Norsk Folkehjelps antirasismekampanje Fordommer fordummer. De hevder å ville bidra til meningsutveksling rundt temaene rasisme, diskriminering og integrering.

Trygve Augestad, Norsk Folkehjelps enhetsleder for flyktninger og integrering, beskriver nettstedet som en faktabasert side, som skal knuse myter og fordommer mot etniske minoriteter i Norge.

«Vi ser ofte en veldig enkel og tilfeldig tilnærming til fakta på dette feltet. Mange mener mye om få, uten å ha de nødvendige forkunnskapene som trengs for å delta i en opplyst meningsutveksling» sier Augestad.

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Aukrust,  Åsmund

Nestleiar i AUF

 

«Asylborna er dei aller mest sårbare vi har i Noreg» sa nestleiar Åsmund Aukrust i AUF under støttemarkeringa i Oslo i oktober 2012: «Desse borna er blitt like norske som eg er. Vi krev at dei får saka si behandla på nytt, og at borna sitt beste alltid skal leggjast til grunn»

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Austigard, Frøydis

Varaordfører i Molde

 

Inviterer flyktninger hjem på kaffe

Med kampanjen Tea Time inviterte muslimer ikke-muslimer hjem til en kopp te for å bli bedre kjent. Kampanjen, som var landsomfattende, var i regi av Antirasistisk Senter og Interkultur. Nå snur politikerne i Molde litt på flisa. De vil selv invitere utlendinger som kommer til Molde hjem til seg. Målet er det samme; at man skal bli bedre kjent. Ordfører Torgeir Dahl (H) utfordrer nå moldepolitikerne til å invitere flyktninger hjem på kaffe.

 

Varaordfører Frøydis Austigard (V) tente umiddelbart på ideen. Allerede på formannskapsmøtet meldte hun seg til å invitere noen hjem. ” De fleste av oss i formannskapet vet at de som flytter til Norge ønsker å lære om det norske samfunnet. Hva bedre da enn at de kommer inn i våre norske heimer. Det er de færreste som får det. Samtidig er vi tryggest hjemme hos oss sjøl. Der kan vi vise andre hvordan vi har det og hvordan det norske samfunnet er.  Jeg forutsetter at hele kommunestyret blir med på dette. Det er en kjempetanke” sier Austigard.

 

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Bakken, Kåre

Pensjonist fra Batalden utenfor Florø

 

Etter hvert er vi blitt mange som vet litt om hvorfor noen som har fått avslag på sin søknad om asyl i Norge ikke makter å ta nei for et nei. Konsekvensene ved tilbakesendelse er for enkelte forbundet med for stor usikkerhet med hensyn til forfølgelse og tap av liv. Vurderingene som saksbehandlerne i asylforvaltningen gjør tilfredsstiller ikke i enhver asylsak de kravene til rettsikkerhet og forsvarlighet som absolutt bør kunne kreves i slike avgjørelser.

Løsningen må ligge i at saksbehandlingen blir av en slik kvalitet at vi alle med hevet hode og hånden på hjertet kan si med overbevisning til en asylsøker som har fått endelig avslag «..at har du fått avslag (også etter en anke) så har du fått en så rettferdig og rettssikker behandling som mulig og du må akseptere et nei for et nei og forlate landet frivillig».

Men dette betinger at vi garantert fører en forsvarlig rettssikker saksbehandling. Så lenge vi ikke kan påberope oss at vi gjør det, vil vi igjen og igjen oppleve slike debatter som vi hadde på Litteraturhuset sist torsdag.

Nabokjerringas kommentar:Norges faglige myndighet på dette feltet UDI og UNE har konkludert med at det ikke er noe risiko for Nathan og hans familie. De selv har også sluttet å fremføre dette som et argument.

Det er i grunn trist at man ikke forstår at budskapet man faktisk sender er: Ingen konsekvens om man kaster ID-papirene og nekter å samarbeide med myndighetene for å fastslå ID. Får du avslag på din asylsøknad, så må du anke, anke og anke slik at tiden går. Få et barn eller to underveis, og vips - du har sikret deg rett til opphold.

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Bakken, Rudi

Forza

 

Lørdag ettermiddag 12. januar 2013 har flere hundre mennesker samlet seg på Torgallmenningen i Bergen for å gå i fakkeltog for Nathan og asylbarna. Demonstrasjonstoget skal gå fra den Blå Steinen til Korskirken, hvor det vil bli holdt appeller. I det deltakerne i fakkeltoget går inn i Korskirken forteller en av organisatorene bak markeringen, Rudi Bakken, at de gikk tom for fakler. «Vi hadde 450 fakler, men ikke alle som ville ha fikk. Jeg antar at mellom fem og sekshundre er med på markeringen. Det er helt nydelig» sier Bakken.

Nabokjerringas kommentar: Det triste er at ingen av disse stiller spørsmål om foreldrene kanskje fikk avslag på sin søknad om norsk statsborgerskap før disse barna blei født her i Norge – og om det er nødvendig å få så mange barn som mange av disse har, når de kanskje allerede har fått avslag på oppholdstillatelse her - eller venter på avgjørelsen.

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Bakkevig, Trond

Prost

 

I januar 2013 skriver prost Trond Bakkevig ma. følgende: Jeg er grundig lei av alle som bruker den norske, kristne kulturarven som honnørord i sin innvandringspolitiske argumentasjon. Man har selvsagt rett når man hevder at luthersk kristendom er et bærende element i norsk kultur. Men man tar grundig feil når man gjør «innvandring» til en slik trussel mot at luthersk kristendom skal forbli et bærende og levende element i norsk kultur. Jeg er derfor grundig lei av alle som bruker den norske, kristne kulturarven som honnørord i sin innvandringspolitiske argumentasjon.

 

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Bangstad, Sindre

Stipendiat

 

Vi lar Michael Tetzschner, stortingsrepresentant (H), føre ordet:

Under overskriften «Uakseptable ytringer» har professor Arne Johan Vetlesen, skribent Bushra Ishaq, stipendiat Sindre Bangstad og professor Thomas Hylland Eriksen utviklet en del tanker om ytringsfriheten etter 22. juli. Kronikken legger åpenbart opp til at ytringsfriheten skal veie mindre fremover,

For det første blir vi fortalt at det norske debattklima før 22. juli har vært uakseptabelt hardt, og at vi har vært med på å tåle en urett som ikke rammer oss selv. Deretter virker det som forfatterne mener at det er praktiseringen av ytringsfriheten i norsk offentlighet som har ført frem til handlingene 22. juli.

Deretter trekkes inn en del historiske tilfeller, bl.a. omtalen av grupper av enkeltmennesker som fratas sine menneskelige trekk som grunnlag for forfølgelse, og i de verste tilfellene, utslettelse. At det dreier seg om totalitære samfunn som ga makthaverne muligheter til å ensrette og manipulere menneskene fra fødsel til død, gjør at parallellene halter ved overføring til et rotfestet demokrati som det norske.

Forfatterne lar Ytringsfrihetskommisjonen gjennomgå for at den er naiv når den sier at «vårt demokrati er basert på en forestilling om at det offentlige rom stort sett er befolket av myndige, voksne og anstendige mennesker.» Likeledes får vi høre at det er problematisk at kommisjonen går svært langt i å individualisere ansvaret for innholdet og formen på ytringer og det hele har ført til at redaktører har kunnet fraskrive seg ansvaret for å gi hatefulle ytringer spillerom. Men hva er alternativet til individuelt ansvar? Kollektivt ansvar for å luke ut uønskede ytringer? Individuelt ansvar innebærer at man må svare for grenseoverskridende ytringer i ettertid. Kollektivt ansvar trekker i retning av forhåndssensur. Er det virkelig det man ønsker?

Lest i sammenheng og i klartekst er forfatternes budskap at ytringsfriheten det siste tiåret er trukket for langt. Det reiser flere spørsmål. På hvilken måte tenker de seg at ytringsfriheten skal begrenses? Det underliggende spørsmål ligger nesten ferdig formulert i kritikken av Ytringsfrihetskommisjonen: Hvordan kan «vi» – de myndige, voksne, anstendige menneskene, få lagt bånd på ytringene fra «de andre», de umodne, de uanstendige.

Verre er det at kronikkforfatterne stiller opp en karikatur av ytringsfriheten som sin motstander. «Ytringsfrihetsabsoluttisme hvorved enhver ytring blir verdifull i seg selv» og «alle ytringer tillegges like stor verdi». Jeg har aldri hørt om noen som mener at alle ytringer pr. definisjon er av verdi og likeverdige med alle andre ytringer. Formulert på denne måten blir ytringsfrihet og verditomhet det samme. I sin iver etter å relativisere og redusere ytringsfriheten viser forfatterne at de heller ikke helt har forstått ytringsfrihetens begrunnelse. Når gode og dårlige ideer stiller til start, er det ikke for at alle skal vinne, men for at de dårlige skal forkastes.

«Har så ikke de som er innbitt skeptiske til bestemte minoriteter og til utviklingen i retning av et mer flerkulturelt samfunn noen rett til å ytre seg om dette? Her står et liberalt samfunn overfor krevende avveininger», hevder forfatterne. Samtidig får vi vite at «det er ingen menneskerett å ytre seg i offentligheten.» Slik nedgraderes ytringsfriheten som verdi.

Kronikken legger åpenbart opp til at ytringsfriheten skal veie mindre fremover. Kronikken skylder leseren å beskrive hvordan ytringsfriheten tenkes innsnevret, og hvem som skal gjøre det. Forfatterne nøyer seg i denne omgang med å berede grunnen for et trangere rettslig spillerom for ytringer i Norge i tiden som kommer.

Så gikk det nøyaktig en måned fra tragedien 22. juli til det første krav om mindre ytringsfrihet sto på trykk.

''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Barstad, Gina

Leder i Bergen SV

 

SV nekter i februar 2013 å gi opp å snu regjeringen sin asylpolitikk. Audun Lysbakkens fylkesparti går i front og krever mildere behandling av asylbarna. Nederst i skjemaet

Asylbarna er en av de viktigste sakene når SV sitt fylkesårsmøte starter i partilederens hjemfylke i Hordaland.

Partileder Audun Lysbakken er innstilt til førsteplass fra sitt fylkeslag. Gina Barstad, som er innstilt på andreplass på partiet sin stortingsliste, håper årsmøtet kan sende et tydelig signal om mildere behandling av asylbarna. «Vi sitter i regjering til vi får det til. Det kan ikke være et alternativ at de som er for rettighetene til asylbarna skal gå ut av regjering» sier Barstad.

Barstad er leder i Bergen SV og møtte fast som vararepresentant for Lysbakken da han var minister fra 2009 til 2012.

Nabokjerringas kommentar: Det er i grunn trist at man ikke forstår at budskapet man faktisk sender er: Ingen konsekvens om man kaster ID-papirene og nekter å samarbeide med myndighetene for å fastslå ID. Får du avslag på din asylsøknad, så må du anke, anke og anke slik at tiden går. Få et barn eller to underveis, og vips - du har sikret deg rett til opphold.

Det blir feil når man skal begynne med en politisk overstyring av rettsvesenet. Rettsvesenet skal være en uavhengig part i forvaltningen vår som blant annet skal ivareta folkets juridiske rettigheter og sikre at demokratiet består som et demokrati, og ikke som en lekeplass for politikere eller andre maktfaktorer.

Bastrup, Olav Rune Ekeland

Forfatter, kirkemusiker og journalist.

 

I et innlegg i oktober 2011 skriver Bastrup ma. følgende:

I sin kronikk gjør Ole-Jørgen Anfindsen massemorderen og terroristen (Breivik) til en budbringer. Det er en innfallsvinkel til 22. juli som er moralsk forkastelig. Det er å pulverisere skylden og si at terroristen har litt rett.

 

Anfindsens svar på de spørsmål han selv stiller, er et stykke på vei å legitimere noen av de beveggrunner Breivik hadde for sine handlinger, men selvsagt ikke selve handlingene. Det er med på å gi terroristens handlinger rasjonale og kaste noe av skylden for dem tilbake på samfunnet, på multikulturalismen og på integreringspolitikken.

 

Det har dessverre ikke gått opp for Bastrup at det nettopp var multikulturalismen som forårsaket tragedien.

 

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Berge, Frode

Fylkesleder i Rogaland Ap

 

Striden rundt asylbarnas situasjon er på ingen måte over. 12. januar 2013 avholdes en landsdekkende markering for de 450 lengeværende barna som har fått avslag på sine søknader om å få bli i Norge. Nå kan det også være duket for asylopprør på Arbeiderpartiets landsmøte.

En som vil ha debatt fram mot landsmøtet er fylkesleder Frode Berge i Rogaland Ap, som på årsmøtet i 2012 gjorde vedtak om at asylbarna ikke måtte sendes ut. «Det vil være både positivt og sunt med en fortsatt debatt om asylbarna og deres situasjon». Berge mener en nå må sikre rettighetene til de barna som har vært lenge i Norge.

 Nabokjerringas kommentar: Det er i grunn trist at man ikke forstår at budskapet man faktisk sender er: Ingen konsekvens om man kaster ID-papirene og nekter å samarbeide med myndighetene for å fastslå ID. Får du avslag på din asylsøknad, så må du anke, anke og anke slik at tiden går. Få et barn eller to underveis, og vips - du har sikret deg rett til opphold.

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Bergsjø, Per Erik

Høyesterettsdommer

 

19 høyesterettsdommere har i plenum 21.12.2012 behandlet sakene til to asylsøkerfamilier på Rjukan, som kjemper for å få omgjort utvisningsvedtakene sine. Begge familiene fikk avslag i Høyesterett, men fem dommere tok ut dissens i begge sakene.

I begge sakene var mindretallets argumentasjon fremmet av dommer Arnfinn Bårdsen. Han fikk i begge tilfellene støtte av dommerne Jens EdvinA. Skoghøy, Henrik Bull, Per ErikBergsjø, samt justitiarius Tore Schei.

Bårdsen skriver i dommen at han mener at UNEs beslutning er ugyldig og at det foreligger brudd på barnekonvensjonen artikkel 3 nr. 1 og EMK artikkel 8.

Barnekonvensjonen artikkel 3 slår fast at det som best tjener barnets interesser, skal være et «grunnleggende hensyn ved alle beslutninger som angår barnet». Bårdsen viser også til at utlendingsforskriften slår fast at barns tilknytning til riket skal tillegges særlig vekt når opphold skal vurderes.

Kommentar: Det disse naive dommerne ikke har tatt inn over seg er at disse kriminelle foreldrene har bodd ulovlig i Norge i mange år - og skaffet seg barn som de senere bruker mot norske myndigheter og ikke minst rettsapparatet.

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Bernt, Jan Fridthjof

Jusprofessor og tidligere UiB-rektor.

 

«I dag skammer jeg meg over å være norsk». Slik innledet jusprofessor og tidligere UiB-rektor Jan Fridthjof Bernt et følelsesladet innlegg på Facebook en fredag kveld i desember 2012. Bakgrunnen var Høyesteretts avgjørelse om å avslå anken fra to asylbarn. Avgjørelse vil trolig skape presedens for rundt 500 asylbarn rundt omkring i landet, heriblant Nathan Eshete som bor i Bergen. «Vi ofrer vår egen medmenneskelighet og anstendighet for å vise verden at vi er prinsippfaste, og at ingen skal lure seg inn i vårt selvtilfredse paradis» skriver Bernt videre i meldingen sin.

Nabokjerringas kommentar: Det er i grunn trist at man ikke forstår at budskapet man faktisk sender er: Ingen konsekvens om man kaster ID-papirene og nekter å samarbeide med myndighetene for å fastslå ID. Får du avslag på din asylsøknad, så må du anke, anke og anke slik at tiden går. Få et barn eller to underveis, og vips - du har sikret deg rett til opphold.

Norge fører en konsekvent og rettferdig innvandringspolitikk. I rettferdigheten så ligger det også at vi må kunne stille krav om retur for dem som får avslag. Det rare er at det ikke kommer frem at 99 % av befolkningen syntes Høyesteretts avgjørelse er helt grei.

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Berrefjord, Kate Vigeland

Rektor ved Konsmo barneskole

Da Konsmo barneskole i Audnedal kommune i Vest-Agder ville droppe kristne bordvers, satte foreldreutvalget ned foten og fikk sangen tilbake. I kommunen er 88,2 prosent av innbyggerne medlem av Den norske kirke. Inntil i høst sang elevene ved skolen det kristne bordverset «Å du som metter liten fugl» hver skoledag.

Saken om bordvers-kuttet startet på kontoret til kommunalsjef for oppvekst i Audnedal, Even Schau. Han ba skolen endre praksis fordi kristne bordvers ikke var helt i tråd med kravet om en livssynsnøytral skole. Dermed bestemte rektor Kate Vigeland Berrefjord og lærerne ved Konsmo barneskole å kutte ut bordvers helt.

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Berset, Jan

Ordfører i Ulsteinvik

Minusgrader og strålande sol var ingen hinder for folket som ville vise si støtte for asylsøkjarborna i Noreg den 12. januar 2013. Nærare 200 menneske møtte opp i Ulsteinvik.

Ordfører Berset sier til media at han er svært engasjert i barns rettigheter, og han tror lørdagens landsdekkende demonstrasjon vil gi resultater. «Det er ofte i det små det begynner. Barns rettigheter bør få tverrpolitisk oppslutning, og jeg synes det er flott at folk engasjerer seg i saken om asylbarna» sier Ulsteinvik-ordføreren.

Etter fakkeltoget i Ulsteinvik blir det folkemøte på Fredheim, der Biskop Midttømme vil holde en appell. Det samme vil skje ved Amnesty Internasjonal, og ordfører Jan Berset vil også delta her. «Det var ei verdig og grei markering, som understreket at barns rettigheter er gjeldende, uansett hvor en kommer fra» sier ordføreren.

Nabokjerringas kommentar:Det er i grunn trist at man ikke forstår at budskapet man faktisk sender er: Ingen konsekvens om man kaster ID-papirene og nekter å samarbeide med myndighetene for å fastslå ID. Får du avslag på din asylsøknad, så må du anke, anke og anke slik at tiden går. Få et barn eller to underveis, og vips - du har sikret deg rett til opphold.

Forøvrig er det foreldrene som har utvisningsvedtak mot seg, det er de som har trenert vedtakene som er fattet og som følgelig ene og alene bærer ansvaret. Og hva med Märtha Louise og Ari som har flyttet til England? Har de begått en forbrytelse mot barna sine? Barna har jo ingen tilknytning til England!

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Bjerkestrand, Mimi

Leder i Utdanningsforbundet

 

I Dagsavisen 3. april 2012 kunne en lese ma. følgende forfattet av leder i Utdanningsforbundet, Mimi Bjerkestrand:

 

Barnas beste

I dag går norske myndigheter inn for å sende ut rundt 450 barn, som alle har lang tilknytning til vårt samfunn. Begrunnelsen er at de ikke har fått innvilget opphold og at det vil undergrave vår innvandringspolitikk dersom barna (og deres familier) får bli. Det er også blitt sagt at det vil være urettferdig overfor barn som allerede er utsendt dersom noen av disse nå skulle få opphold. Til dette er å si at det både er en trist og besynderlig logikk dersom myndighetene opprettholder en kritikkverdig praksis med den begrunnelse at noen allerede har vært utsatt for den. Konsekvens kan ikke opphøyes til en verdi uavhengig av innholdet i de sakene det gjelder. Hver sak gjelder enkeltbarn. De har alle sin spesielle historie. Og de har det til felles at det ikke er dem selv som har skapt denne situasjonen. Som lærertillitsvalgt er jeg fortvilet over hva norske myndigheter nå utsetter disse barna for. Jeg tror ikke beslutningene om utsendelse bygger på hensyn til barnets beste. La disse barna og deres familier få sin sak behandlet på nytt og legg barnekonvensjonen til grunn for avgjørelsen.

Kommentar: Det er forstemmende at Utdanningsforbundets leder ikke er i stand til å skille mellom fag og politikk. Alle barna det her er snakk om har fått en grundig og individuell behandling – også i henhold til Barnekonvensjonen mm. Er det noe rart at nivået i norsk skole synker år for år?

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Bjørnøy, Helen

Styreleder i Frivillighet Norge

 

Vil ha flere flerkulturelle

 

Det viktigste målet for frivillige organisasjoner i tiden som kommer, bør være å verve medlemmer med flerkulturell bakgrunn. Det sier styreleder Helen Bjørnøy i Frivillighet Norge, samarbeidsforumet for over 250 organisasjoner. I et intervju i desember 2011 forteller hun at store organisasjoner har mye å hente på å inkludere folk med innvandrerbakgrunn i sitt arbeid. ”Dette handler om å få til et kulturelt mangfold og et mer rettferdig samfunn. Samfunnet vårt er på sitt beste når vi bidrar til å skape toleranse og forståelse mellom ulike tradisjoner og kulturer”.

 

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Bleness, Carsten

Sjefsredaktør i Hamar Arbeiderblad

 

I januar 2012 kunne en lese:

 

Kjemper for å beholde papirløs innvandrer

 

Abdallah Taleb risikerer å måtte forlate Norge sammen med sin mor, etter å ha bodd på et asylmottak på Hamar i ni år. Nå får han støtte fra lokalsamfunnet. ”Dette er en veldig viktig sak som lokalmiljøet er opptatt av” sier sjefsredaktør i HA, Carsten Bleness.

 

Familien hadde søkt om oppholdstillatelse tre ganger, men fått avslag. Siste gang var i 2006, men familien forble i Norge, ifølge HA. For tre år siden ble advokat involvert i saken og sendte omgjøringsbegjæring til UDI - som familien også fikk avslag på. Etter en stille periode kom nyheten om at familien må forlate landet.” Som følge av nyheten har det vært veldig mye uro” sier Bleness og legger til at avisen kommer til å følge nyheten videre.

 

''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Borgen, Erling 1

Filmskaper og forfatter

 

Teltene til palestinerne i flyktningleiren utenfor Kulturkirken Jakob i Oslo dokumenterer en skammelig og umenneskeligasylpolitikk.


De fleste av palestinerne i flyktningleiren ved Jakobskirken har bodd i Norge i mer enn to år. Mange har fått endelig avslag på sine søknader. Men de er ureturnerbare. De er uten papirer. De er navnløse og er fratatt alle rettigheter. De kan verken sendes tilbake med tvang eller ved å reise frivillig. De kan ikke søke arbeid eller få noen form for sosial hjelp. Norge er snart alene i Norden om å nekte asylsøkere retten til å skaffe seg arbeid mens de venter på behandlingen av sine asylsøknader. Teltene foran Jakobskirken dokumenterer uverdigheten i den norske asylpolitikken.

''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Borgen, Erling 2

Professor

 

Nesten 1000 mennesker deltok i fakkeltoget fra Den blå steinen til Korskirken i Bergen 12. januar 2013. Inne i kirken ble det holdt appeller.

Erling Borgen er konferansier under arrangementet i Korskirken: «I det norrøne samfunnet ble uønskede barn satt ut i skogen. I dagens Norge kaster vi dem ut av landet» sa Erling Borgen.

Hans engasjement i saken begynte med at han laget dokumentaren «Barneflyktningene». «Jeg har fulgt denne saken lenge. Det å gå til angrep på de svakeste av de svake i et samfunn, er sjofelt»

Nabokjerringas kommentar: Det er i grunn trist at man ikke forstår at budskapet man faktisk sender er: Ingen konsekvens om man kaster ID-papirene og nekter å samarbeide med myndighetene for å fastslå ID. Får du avslag på din asylsøknad, så må du anke, anke og anke slik at tiden går. Få et barn eller to underveis, og vips - du har sikret deg rett til opphold.

For øvrig er det foreldrene som har utvisningsvedtak mot seg, det er de som har trenert vedtakene som er fattet og som følgelig ene og alene bærer ansvaret.

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Borgen, Marianne
Oslo SVs ordførerkandidat

 

Vi sa klart i fra at vi fortsatt vil møte etniske minoriteter og deres religioner og trossamfunn med åpenhet og respekt.

I Europa vokser grupper og partier som propaganderer at helt vanlige muslimer – nærmest ved sin blotte tilstedeværelse - er ledd i et felttog som har som mål å etablere et muslimsk Eurabia. Og at det hele skjer i et forræderisk samarbeid med regjeringer og maktpersoner, og særlig partiene på venstresida.

I Norge må alle partier ta ansvaret for å bekjempe fremmedfrykt og rasisme. Fremmedfrykt må møtes med åpenhet og debatt. Mangfold må ses på som en styrke, ikke en kilde til splittelse. Vi må ta et oppgjør med islamofobiens falske fiendebilder.

 

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Brodtkorb, Julie Margrethe

Leder av Høyres Kvinneforum og daglig leder av PR-byrået JKL

 

Den 16. februar 2012 kunne en lese m.a. følgende i Nettavisen:

Julie M. Brodtkorb går til kraftig angrep på Hanne N. Herland.

Leder i Høyres Kvinneforum, Julie Margrethe Brodtkorb, går i rette med religionshistoriker Hanne Nabintu Herlands utspill om at kriminelle utlendinger utnytter det norske samfunnet.

Herland tar i sin nye bok «Respekt» et oppgjør med «multikulturalismen» som vil sidestille alle kulturer i Norge: «Kriminelle utlendinger er usiviliserte. De utnytter det norske samfunnet, voldtar unge jenter og skaper angst hos mange unge menn. Dette må vi snakke langt mer åpent om. Å ikke behandle alle likeverdig, betyr at innvandrere får slippe unna med holdninger og væremåter vi aldri hadde akseptert av nordmenn. Slik kan vi ikke ha det.»

Dette reagerer Høyrepolitikeren på: ”Jeg har ikke tidligere vært enig i hennes utspill, og er det heller ikke denne gang. Uttalelsene vitner om lite kunnskap om hva mangfoldet gir det norske samfunnet” sier Brodtkorb

Kommentar:Det ser ut som om partiet Høyre er blitt trukket mer mot venstre, og er blitt til en AP Light organisasjon - for det er Brodtkorb som ikke har fulgt med. Herland presiserer at hun snakker om de kriminelle utlendingene, det vil si de utlendingene som er kriminelle. Det er veldig enkelt og få bekreftet at innvandrere spesielt fra Midtøsten, afrikanere og endel fra Østeuropa er overrepresentert i det norske rettssystemet på generelt basis, Nå må politikerne slutte å ufarliggjøre grov kriminalitet som er importert til Norge.

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Brosvik, Trude

Gulen-ordfører og KrF sin listetopp i Sogn og Fjordane

 

KrF sin listetopp i Sogn og Fjordane, Gulen-ordfører Trude Brosvik, mener at det vil være en fordel for innvandringen dersom fylket får en moské. KrF er opptatt av trusfrihet, og vi har stor forståelse for at folk vil praktisere troen sin. En moské vil være en styrke om vi skal ta imot innvandrere.

 

Du snakker om å grave sin egen grav – jfr. www.valget2011.no

 

''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Bull, Henrik

Høyesterettsdommer

 

19 høyesterettsdommere har i plenum 21.12.2012 behandlet sakene til to asylsøkerfamilier på Rjukan, som kjemper for å få omgjort utvisningsvedtakene sine. Begge familiene fikk avslag i Høyesterett, men fem dommere tok ut dissens i begge sakene.

I begge sakene var mindretallets argumentasjon fremmet av dommer Arnfinn Bårdsen. Han fikk i begge tilfellene støtte av dommerne Jens EdvinA. Skoghøy, Henrik Bull, Per ErikBergsjø, samt justitiarius Tore Schei.

Bårdsen skriver i dommen at han mener at UNEs beslutning er ugyldig og at det foreligger brudd på barnekonvensjonen artikkel 3 nr. 1 og EMK artikkel 8.

Barnekonvensjonen artikkel 3 slår fast at det som best tjener barnets interesser, skal være et «grunnleggende hensyn ved alle beslutninger som angår barnet». Bårdsen viser også til at utlendingsforskriften slår fast at barns tilknytning til riket skal tillegges særlig vekt når opphold skal vurderes.

Kommentar: Det disse naive dommerne ikke har tatt inn over seg er at disse kriminelle foreldrene har bodd ulovlig i Norge i mange år - og skaffet seg barn som de senere bruker mot norske myndigheter og ikke minst rettsapparatet.

''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Byfuglien, Helga Haugland

Ledende biskop i den norske kirke

 

Kirken skal også gi tydeli­ge svar. For det første lærer kristendom­men at Jesus er Sannheten og at veien til frelse går gjennom Han. Den norske kirke skal fortsette å være en bekjennende og misjonerende kirke. Dette gjør vi i visshet om at vi forvalter Evangeliet, men også i ydmykhet for andres innsikter og i respekt for andres livssyn. Vi skal frimodig formid­le vår tro uten å snakke nedsettende om andres. Det å spre usannheter og fordom­mer om vår neste er synd.

For det andre skal kirken bidra til at vårt samfunn forblir et åpent, inkluderende og demokratisk fellesskap. Den kristne holdningen til fremmede er å møte dem med gjestfrihet og respekt. Det norske «vi» må omfatte alle nordmenn uavhengig av reli­giøs og etnisk bakgrunn. Alle har samme menneskeverd og menneskerettighetene skal realiseres for alle i vårt land. Den bi­belske måten å si dette på er at alle skal få leve i rettferdighet og fred. Vi skal ha en ærlig og åpen samtale om multikulturelle utfordringer, men også tale sant om at mangfold også beriker.

Det flerkulturelle samfunn er i seg selv ingen trussel mot våre kristne verdier. Men når kristne møter de som har en annen kultur og religion med usannheter, frykt og forskjellsbehandling, ja, da er det vi selv som undergraver våre kristne verdier.

 

Kommentar: Er ikke Den norske kirke i ferd med å begå selvmord?

 

''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Bårdsen,  Arnfinn

Høyesterettsdommer

 

19 høyesterettsdommere har i plenum 21.12.2012 behandlet sakene til to asylsøkerfamilier på Rjukan, som kjemper for å få omgjort utvisningsvedtakene sine. Begge familiene fikk avslag i Høyesterett, men fem dommere tok ut dissens i begge sakene.

I begge sakene var mindretallets argumentasjon fremmet av dommer Arnfinn Bårdsen. Han fikk i begge tilfellene støtte av dommerne Jens EdvinA. Skoghøy, Henrik Bull, Per ErikBergsjø, samt justitiarius Tore Schei.

Bårdsen skriver i dommen at han mener at UNEs beslutning er ugyldig og at det foreligger brudd på barnekonvensjonen artikkel 3 nr. 1 og EMK artikkel 8.

Barnekonvensjonen artikkel 3 slår fast at det som best tjener barnets interesser, skal være et «grunnleggende hensyn ved alle beslutninger som angår barnet». Bårdsen viser også til at utlendingsforskriften slår fast at barns tilknytning til riket skal tillegges særlig vekt når opphold skal vurderes.

Kommentar: Det disse naive dommerne ikke har tatt inn over seg er at disse kriminelle foreldrene har bodd ulovlig i Norge i mange år - og skaffet seg barn som de senere bruker mot norske myndigheter og ikke minst rettsapparatet.

''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Dahl, Torgeir

Ordfører i Molde

 

Inviterer flyktninger hjem på kaffe

Med kampanjen Tea Time inviterte muslimer ikke-muslimer hjem til en kopp te for å bli bedre kjent. Kampanjen, som var landsomfattende, var i regi av Antirasistisk Senter og Interkultur. Nå snur politikerne i Molde litt på flisa. De vil selv invitere utlendinger som kommer til Molde hjem til seg. Målet er det samme; at man skal bli bedre kjent. Ordfører Torgeir Dahl (H) utfordrer nå moldepolitikerne til å invitere flyktninger hjem på kaffe. ”Nettopp kontakten med oss nordmenn er viktig for at man skal føle seg inkludert” sier Dahl. Målet med hans utspill i formannskapet er en enda bedre integrering av innvandrere som kommer til Molde. Initiativet kommer opprinnelig fra en moldedame. Hun ønsker ikke fokus på seg selv, og valgte derfor å utfordre ordføreren til igjen å utfordre sitt kommunestyre. For at de som kommer hit ikke bare skal få et sted å bo, men også faktisk bli kjent med oss og dermed integrert.

 

''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Dahle, Lars

Rektor / førsteamanuensis ved Mediehøgskolen Gimlekollen

Terrorhandlingen 22. juli var et dramatisk angrep på det multikulturelle samfunnet. Derfor trenger vi inkluderende, respektfulle og tydelige multikulturelle fellesskap. Kan det tenkes at kristne forsamlinger faktisk har en sentral rolle å spille her?

Kan det tenkes at lokale norske kristne forsamlinger – enten dette gjelder i kirke, frikirke og bedehus – fremover kan spille en ledende rolle i å bekrefte det multikulturelle som positiv ressurs? Dette ville i tilfelle bety at forsamlingene på dette samfunnsområdet spiller på lag med andre aktører innenfor det sivile samfunn, uten at dette går på akkord med trosoverbevisning og verdimessig særpreg.

På den ene siden utfordrer dette lokale norske kristne fellesskap til virkelig å inkludere enkeltpersoner og grupper med ulik kulturell og nasjonal bakgrunn. Kanskje må noen kristne miljøer her ta et nødvendig oppgjør med underliggende negative holdninger til våre nye landsmenn. På den andre siden utfordrer dette bildet av “konservative kristne” som intolerante, kritiske eller nølende til det multikulturelle. Kanskje må noen norske nyhetsmedier og noen miljøer utenfor kristen sammenheng her ta et oppgjør med noen av mediemytene, ikke minst i etterkant av 22/7.

''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Davidsen, Jan

Fagforbundets leder

 

Fagforbundets leder, Jan Davidsen, og generalsekretær i Norsk Folkehjelp, Liv Tørres, skriver i et brev til alle landets ordførere at det i forbindelse med oppgjøret etter 22. juli er viktigere enn noen gang å forsvare det flerkulturelle samfunnet, toleransen, den folkelige deltakelsen og likestillingsarbeidet.

”Vi vil kjempe hardere, ikke bare mot høyreekstremister, men også for at holdningene til det store flertallet snus i retning av å omfavne, invitere, åpne og integrere. Det er kun på denne måten vi kan klare å dempe tilfanget til høyreekstreme miljøer,” står det i brevet. Vi må sørge for at høyreekstreme holdninger ikke finner grobunn blant våre kolleger, ansatte og kamerater, mener de to lederne.

De avslutter med å oppfordre alle kommuner til å signere en kontrakt med Norsk Folkehjelp som forplikter dem til å bli rasismefri.

Nabokjerringas kommentar: De vil «høyreekstremismen» til livs, men hva med venstreekstremismen? Det er kanskje bedre med kommunister og venstrevridde som svindler statskassa for millioner slik SOS-Rasisme-tjen-folket har gjort?

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Drevland, Trude

Ordfører i Bergen

 

Bergens ordfører Trude Drevland (H) er til stede i Oslo tingrett i februar 2013 for å følge saken som sju år gamle Nathan Eshetes familie har anlagt mot Utlendingsnemnda for å få omgjort avslaget på asylsøknaden.

Drevland sier at hun er stolt over å være ordfører i en by der bystyret har fattet et enstemmig vedtak om at gutten og hans familie må få oppholdstillatelse.

Bystyret fattet sitt vedtak etter at Høyesteretts storkammer før jul ga Utlendingsnemnda (UNE) medhold i sin praksis.

Nabokjerringas kommentar: Det er i grunn trist at man ikke forstår at budskapet man faktisk sender er: Ingen konsekvens om man kaster ID-papirene og nekter å samarbeide med myndighetene for å fastslå ID. Får du avslag på din asylsøknad, så må du anke, anke og anke slik at tiden går. Få et barn eller to underveis, og vips - du har sikret deg rett til opphold.

Det blir feil når man skal begynne med en politisk overstyring av rettsvesenet. Rettsvesenet skal være en uavhengig part i forvaltningen vår som blant annet skal ivareta folkets juridiske rettigheter og sikre at demokratiet består som et demokrati, og ikke som en lekeplass for politikere eller andre maktfaktorer.

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Eikebråten, Anne Kristine

Ordfører i Ski kommune

 

Den 16. mars 2012 kunne man lese følgende i Østlandets Blad

Eikebråten: – Skal vi bare lukke øynene?

Ski-ordfører Anne Kristine Eikebråten (H) kaster seg inn i kampen for at de papirløse asylbarna som har bodd mange år i Norge skal få bli. Neste onsdag setter ordføreren situasjonen til søsknene Nimra (8), Farah (12) og Salman (15) på den politiske dagsordenen i Ski. ”Jeg vil sette søkelys på saken og opplyse mine kolleger om at vi har denne situasjonen også i Ski. Vi har barn som går på skole og som lever i kirkeasyl. Jeg håper vi tør å ta debatten. De har bodd så lenge i Norge, snart syv år. Da har de ingen tilknytning til det landet de kommer fra. Det å ikke kunne planlegge fremtiden sin er en uholdbar situasjon. Det er ikke Ski kommunes ansvar å si ja eller nei. Men vi må begynne arbeidet med å påvirke våre stortingsrepresentanter og vår regjering – dersom lokalpolitikerne i Ski ønsker det” mener Eikebråten.

Kommentar: Hvor naiv og lettlurt kan man være? Barna blir misbrukt av foreldrene for selv å få opphold. Og hva med lover og regler og langsiktig asylpolitikk? Hvis slikt er symptomatisk for Høyre, har de ikke noe i en regjering å gjøre

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Dalby, Oddvar

Konstituert generalsekretær i Norsk Folkehjelp

 

Christian Tybring-Gjedde (Frp) tar i Aftenposten selvkritikk for tøff ordbruk i sin tidligere kronikk «Drøm fra Disneyland», og det han skal ha honnør for. Men han mener fortsatt at innholdet står støtt politisk, noe Norsk Folkehjelp er dypt uenig i.

Det Tybring-Gjedde heller burde vært opptatt av, er andre grunnleggende verdier som krenkes i det norske samfunnet. Nesten halvparten av personer med innvandrerbakgrunn i Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse oppgir at de har opplevd diskriminering. Bare en tredjedel av de spurte fra Somalia og Iran har ikke opplevd diskriminering. Ifølge en undersøkelse fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet oppgir nesten en femtedel at de har opplevd diskriminering når de har søkt ny jobb i løpet av det siste året. Da Erna Solberg (H) uttalte seg om muslimhets i VG i forrige uke måtte redaksjonen stenge ned artikkelens kommentarfelt på grunn av ekstrem muslimhets. Hvorfor tar ikke Tybring-Gjedde avstand mot muslimhets?

Gitt det bildet som formidles av politikere som Tybring-Gjedde er det kanskje ikke så rart at hybeleieren ikke tør å leie ut til Ali fra Somalia og at arbeidsgiveren sorterer ut søkere med «utenlandske navn» fra søkerbunken.

 

Herr Dalby ønsker .. et mer anstendig og respektfullt debattklima.. Men han snakker selv hele tiden om hets og hat. Spørsmålet er om ikke Norsk Folkehjelp igjen opptrer som nyttige idioter for muslimene - for å si det diplomatisk

 

''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Dyngeland, Arild

Advokat

 

Sommeren 2012 ble seks romfolk dømt til fengselsstraffer for menneskehandel av egne barn. Rettssaken i Bergen tingrett kan ha kostet så mye som 50-60 millioner kroner. Samtidig sendes asylbarn ut av Norge til land hvor de kan risikere å oppleve liknende overgrep.

«Jeg synes det er dobbeltmoralsk. Man tar hensyn til barnas beste i den ene situasjonen – men i den andre er det kun asylpolitikk som gjelder» sier advokat Arild Dyngeland.

Nabokjerringas kommentar: Advokaten her blander to forskjellige størrelser. Den ene er norsk asylpolitikk og den andre er norsk strafferett. Burde ikke en advokat vite bedre? Skal vi virkelig unnlate å forfølge konkrete straffbare handlinger vi blir kjent med i Norge?

''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Egeland, Jan

Europadirektør, Human Rights Watch

 

Det er en forfalskning av norsk tradisjon og kultur å gjøre oss til et innadvendt og fremmedfiendtlig folk, skriver Jan Egeland i januar 2013. Vi har alltid og bør alltid berike oss ved innvandring og utvandring, samarbeid og sameksistens. Derfor representerer vår nye kulturminister det beste ved Norge.

 

Jeg finner meg ikke i at vår stolte utadvendte norske nasjonalarv skal gjøres fremmedfiendtlig og innadvendt. Heldigvis har vi hatt hjelp i veldig mange generasjoner fra innvandrere og «fremmedkulturelle» til å bygge våre næringsveier, reise våre kirkebygg, synagoger og moskeer, og skape den oljeindustrien som har gjort oss så rike. Det finnes mange og tykke vitenskapelige utredninger som viser at utadvendte samfunn, fra USA til Norge, har tjent på migrasjon.

 

Kommentar: Det vedkommende har glemt er at våre nye landsmenn og innvandrergrupper misbruker sosiale velferdsordninger, de lærer seg ikke norsk, praktiserer ikke likestilling mellom kjønnene og bryter våre lover og regler.

 

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Eide, Espen Barth

Utenriksminister

På debattmøtet «Norge – det forjettede land» på Litteraturhuset i november 2012 var debattantene skjønt enige om at arbeidsinnvandring er av det gode for Norge. I panelet satt utenriksminister Espen Barth Eide, Venstre-leder Trine Skei Grande, direktør Ulf Sverdrup ved Norsk Utenrikspolitisk institutt og statsviter og forfatter Anders Ravik Jupskås.

I debatten ble ulike utfordringer knyttet til den økonomiske krisen ute i Europa drøftet og hvordan Norge skal møte en stadig økende arbeidsinnvandringen hit til landet.

”Det er utrolig byråkratisk å være arbeidsinnvandrer i Norge, og man kan jo lure på om mange av dem flytter herfra fordi det er for komplisert å få seg arbeid her” mente Trine Skei Grande. Utenriksminister Espen Barth Eide var enig i at det må bli enklere for arbeidsinnvandrere her i landet. Jupskås tok tak i holdninger til innvandringer, og i følge han mener halvparten av Norges befolkning at innvandring er bra: ” Til og med i Sverige er folk mer positiv til innvandring, på tross av at det innvandringskristiske Sverigedemokratene har fått større innflytelse.

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Eikeland, Christian

Leder for Rød ungdom i Molde

Det er Foreningen av 12. januar som er initiativtaker for de 22 aksjonene som avvikles i Norge rundt lørdag 12. januar 2013. Nærmere 450 barn har fått endelige avslag på asylsøknadene sine, til tross for at de har bodd i Norge tre år eller mer. Behandlingen av asylbarna har satt sinnene i kok hos mange, og nå krever Foreningen av 12. januar politisk handling.

I Molde er det Rød ungdom og leder Christian Eikeland som er ansvarlig for aksjonen. «Vi ønsker strakstiltak og en ny forskrift som slår fast at barns beste skal gå foran innvandringspolitiske hensyn. Vi krever at FNs barnekonvensjon skal ha forrang i saker som omhandler barn i Norge, også utlendingssaker. Samtidig ønsker vi at asylbarna skal få ny behandling av sakene sine i UDI etter den nye forskriften. Her skal deres tilknytning til Norge vektlegges og de skal få advokatbistand» sier han.

Nabokjerringas kommentar: Det er i grunn trist at man ikke forstår at budskapet man faktisk sender er: Ingen konsekvens om man kaster ID-papirene og nekter å samarbeide med myndighetene for å fastslå ID. Får du avslag på din asylsøknad, så må du anke, anke og anke slik at tiden går. Få et barn eller to underveis, og vips - du har sikret deg rett til opphold.

Forøvrig er det foreldrene som har utvisningsvedtak mot seg, det er de som har trenert vedtakene som er fattet og som følgelig ene og alene bærer ansvaret. Og hva med Märtha Louise og Ari som har flyttet til England? Har de begått en forbrytelse mot barna sine? Barna har jo ingen tilknytning til England!

''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Eknes, Per Rune

President i Norges Svømmeforbund

 

I Aftenposten 10. februar 2012 kunne en lese m.a. følgende:

 

Norges Svømmeforbund vil ha svømmeopplæring inn som en del av mottaksapparatet for innvandrere. Kjempeidé, synes innvandrerforening.

 95 prosent av det norske folk bor i nærheten av sjø eller vann. Skal flerkulturelle mennesker bli integrerte i det norske samfunnet, er det vesentlig at de får svømmeopplæring.

Bare én av to norske tiåringer kan svømme, ifølge en undersøkelse fra 2009, men likevel er svømming og bading om sommeren en sentral del av den norske fritidskulturen. Dette bør innvandrere få ta del i. Når innvandrere kommer til landet vårt får de ulike kurs. Der bør svømmeopplæringen være med. Svømming er en sentral del av vår kultur. Svømming har også vist seg å være et godt verktøy for å integrere og sosialisere innvandrere, det forebygger drukning, og svømming gir innvandrere en fysisk aktivitet” sier Per Rune Eknes, president i Norges Svømmeforbund.

Kommentar: Hva med å gi gratis svømmeundervisning til fattige, etnisk norske barn? Innvandrerbarna kan da med god samvittighet reise hjem igjen.

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Eldegard, Gunvor

Stortingsrepresentant Gunvor Eldegard (Ap)

 

Den 14. mars 2012 kunne en lese ma. følgende:

 

Sett asylbarna ikke reglene i fokus

 

Ap mener Nimra (8) og 450 papirløse asylbarn som har vokst opp i Norge, skal kastes ut. Men stortings- representant Gunvor Eldegard (Ap) går mot sitt eget regjeringsparti når hun antyder at barna bør få bli. ”Jeg er opptatt av å se hva vi kan gjøre for at barna skal få det bedre”

 

Det befinner seg også flere asylbarn i Follo som har bodd på mottak i Norge i mer enn tre år – og som har fått endelig avslag på asylsøknaden sin. I likhet med Nimra, Farha og Salman, risikerer de å bli tvangsutsendt til et hjemland de ikke kjenner. Bare på Bjørnebekk asylmottak bor det ni barn som har fått endelig avslag De fleste er fra Etiopia.

 

Kommentar: Er det slik at synsing kommer foran lover og regler i Arbeiderpatiet?

''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Eldhuset, Knut Olaf

Advokat og Venstrepolitiker,

 

Advokat og Venstrepolitiker, Knut Olaf Eldhuset, mener statens håndtering av papirløse er for dårlig. Nå vil han gå til sak. ”Jeg vurderer et gruppesøksmål mot staten på vegne av mange som tilhører denne gruppen. Både barn og voksne lider” sier advokat Knut Olaf Eldhuset, som også sitter i bystyret for Venstre i Sandnes.


Tidligere har papirløse og deres hjelpere prøvd å nå frem til politikere om at de må kunne gis amnesti, slik det praktiseres i andre land. Eldhuset mener dette også kan være en løsning. ”Jeg har mye kontakt med grupper i denne situasjonen og håper at staten kan lande på en amnestiløsning her, noe annet tror jeg vil være ugjennomførbart, Den norske stat greier ikke å forhandle frem en returavtale med myndighetene i Eritrea eller Etiopia i overskuelig fremtid”.

 

Han mener derfor at det er viktig at den norske kirke, til tross for motstand fra myndighetene, hjelper papirløse. ”Det er oppsiktsvekkende, men samtidig flott, fra mitt ståsted å se at kirken virkelig engasjerer seg og sier at dette er umenneskelig. Det tar jeg av meg hatten for”

 

''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Elgvin, Olav

Samfunnsforsker og skribent

 

I februar 2013 kunne man lese ma. følgende, forfattet av Olav Elgvin:

Noen «islamkritikere» bør omtales som det de er: Antimuslimske ekstremister. Det som helt klart ikke dreier seg om islamkritikk er når man uttaler seg fiendtlig om muslimer som en kollektiv gruppe mennesker, som man tror har visse felles egenskaper bare fordi de er muslimer. Man er ikke «islamkritiker» når man sier at muslimske menn voldtar sine døtre fordi de er muslimer. Dette er ikke islamkritikk, det er hat. 

Samfunnsvitenskapelig forskning fra Europa har blant annet vist at antimuslimske holdninger i stor grad henger sammen med andre typer fordommer. Det vil si at mange av dem som er skeptiske til muslimer også er skeptiske til andre minoriteter, slik som jøder og homofile. Muslimhatet handler ofte om helt andre ting enn skepsis til islam som religion: Det dreier seg om generell fremmedfrykt, der «muslimer» blir det ultimate symbolet på de som er fremmede.

Nabokjerringas kommentar: Det er en vanskelig øvelse å kritisere islam uten også å ramme muslimer. Religiøse muslimer føler seg jo rammet om en kritiserer deres religion. Derifra er det kort vei til beskyldninger om hat, som i denne kronikken.  Kronikkforfatteren evner ikke å rydde opp i dette grumsete farvannet. Tvert imot grumses det ytterligere til, da organisasjon etter organisasjon og hele deres medlemsmasse brunbeises på grunnlag av enkelte verbale sleivspark.

Men jeg finner det ikke det minste rart at etniske nordmenn etter hvert begynner å hate, ikke først og fremst muslimer, men de som legger til rette for at innvandringen av «fremmedkulturelle» har nådd slike høyder at nordmenn står i en reell fare for å bli i mindretall i sitt eget land. Der kommer ordet hat inn og det er ganske nytt i Norge for det er nordmenn som hater andre nordmenn jeg snakker om. Ironisk kan man si at nordmenn aldri har vært rasister, men står i fare for å bli virkelig farlige rasister idet innvandringen forutsetter i et tempo og med virkninger befolkningen ikke ønsker.

Og alle personene som må betale prisen for denne unnfallenheten vil slite med dette gjennom sine liv. Og da hjelper det lite om noen venstreradikale har problemer med at en gruppe får et dårlig rykte og vil ha det til at det handler om rasisme og hat.

''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Ellingsund, Hilde Kristin

 Lørdag ettermiddag 12. januar 2013 har flere hundre mennesker samlet seg på Torgalmenningen i Bergen for å gå i fakkeltog for Nathan og asylbarna. Demonstrasjonstoget skal gå fra den Blå Steinen til Korskirken, hvor det vil bli holdt appeller.

Hilde Kristin Ellingsund hadde tatt med seg sønnen Joachim (9) og datteren Natalie (5) på lørdagens demonstrasjon. «Jeg velger å engasjere barna mine i saken fordi de skal vite hvor heldige de er»  sier Hilde Kristin, og forteller at barna hennes flere ganger har besøkt asylmottak for å se hvordan barna som bor der har det.

Hilde Kristin har studert interkulturell forståelse, og det er en av grunnene til at hun personlig har blitt engasjert i saken for asylbarna. «Jeg var mot de endringene som kom i regelverket allerede i 2009, og dette er tredje gang jeg deltar i demonstrasjonstog for denne saken» sier hun.

Hun er godt fornøyd med dagens oppmøte. «For et år siden var vi bare 20 stykker, så oppmøtet i dag er veldig bra» sier hun.

Nabokjerringas kommentar: Det triste er at ingen av disse stiller spørsmål om foreldrene kanskje fikk avslag på sin søknad om norsk statsborgerskap før disse barna blei født her i Norge – og om det er nødvendig å få så mange barn som mange av disse har, når de kanskje allerede har fått avslag på oppholdstillatelse her - eller venter på avgjørelsen.

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Endresen, Bent

Advokat i Stavanger

 

Midt i tjukkeste Stavanger lever ei gruppe mennesker som nærmest over natta mistet huset sitt, jobben sin og muligheten til å brødfø seg selv – nemlig de papirløse og ureturnerbare asylsøkerne. Nå må de ty til illegalt arbeid for å overleve.

 

I går fikk politikerne i Stavanger møte en del av de papirløse fra Eritrea og Etiopia til et dialogmøte i St. Petri kirka i Stavanger. Det var sterke historier politikerne fikk seg servert fra mennesker som omtrent lever "undercover" i Stavanger uten rett til jobb og inntekt etter at de ble fratatt skattekortet sitt den 31. desember 2010. Fram til da hadde mange av dem forsørget seg selv, skaffet seg bolig og levd et velordnet og lovlig liv i Stavanger – den lengstboende av dem i hele 17 år.

 

Advokat Bent Endresen mente fra talerstolen at forholdene for asylsøkere og flyktninger har blitt verre og mer umenneskelig siden innvandringsstoppen ble innført 1977. Og toppen så langt er å ta skattekort fra folk slik at de blir gjort til fattigfolk over natta.

”Norge har en av verdens strengeste asyllover. Og vi beveger oss snart under det siviliserte lavmål, spesielt når det gjelder brudd på barnekonvensjonen og brudd på den europeiske menneskerettighetskonvensjonen i asylsaker”. Han mente at folk nå burde kreve at lovene ble endret til en mer human asylpolitikk. Han støttet også langt på vei kravet om at Norge bør innføre amnesti for denne gruppen.

 

De har selv satt seg i denne situasjonen – og han reise hjem om de vil. Men de setter vel sin lit til naive og dustete norske politikere.

 

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Engli, Gry

Gruppeleder for Arbeiderpartiet på Hamar

 

Ordfører Morten Aspeli på Hamar tar i januar 2013 avstand fra Arbeiderpartiets politikk for asylbarn. Men det er ikke bare ordfører Aspeli som går mot sine egne. Det gjør også Hamar Arbeiderparti. Gruppeleder Gry Engli sier også at det er barns rettigheter som gjør at de nå bryter og går imot sitt eget partis politikk. «Det handler om at lovverket vårt sier at asylbarn ikke har de samme rettighetene som norske barn har i henhold til barnekonvensjonen. Vi mener barnas rettigheter er langt viktigere enn hva Høyesterett har fastslått ligger i vårt lovverk» sier hun.

Nabokjerringas kommentar: Det er i grunn trist at man ikke forstår at budskapet man faktisk sender er: Ingen konsekvens om man kaster ID-papirene og nekter å samarbeide med myndighetene for å fastslå ID. Får du avslag på din asylsøknad, så må du anke, anke og anke slik at tiden går. Få et barn eller to underveis, og vips - du har sikret deg rett til opphold.

''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Engø, Linn Kristin

AUF-leder i Hordaland

 

Lørdag 12.januar 2013 gikk folk i 20 byer over hele Norge gikk i fakkeltog til støtte for asylbarna. I Bergen gikk nærmere tusen mennesker sammen fra Torgalmenningen til Korskirken. Erling Borgen ledet møtet hvor Jan Erik Vold leste opp dikt, mens blant andre biskop Halvor Nordhaug og AUF-leder i Hordaland, Linn Kristin Engø, holdt appeller.

Engø åpnet sin appell på følgende måte: «Jeg vil bare beklage umenneskeligheten som utøves i asylpolitikken. Rettferdigheten skal seire, også innad i Arbeiderpartiet. Det er jeg sikker på» sa hun fra talerstolen.

Fra dagen hun ble tatt imot på Kvinneklinikken, føler Engø at hun har vunnet jackpot: Jeg skulle ønske dette gjaldt alle nordmenn. Nathan er et av barna som er symbolet på vår politikk. Han og de andre viser hvem vår asylpolitikk går ut over.

Engø hamret videre mot asylpolitikken i eget parti og eget land. Spesielt dem som mener man ikke kan bruke enkeltskjebner til å felle dom over systemet, fikk høre det: «Vi må spre historiene om hver eneste enkeltskjebne. Dersom systemet ikke tåler møtet med disse, må det endres».

Ungdomspolitikeren viste til at barnekonvensjonen gir soleklar støtte til barna: «Dagens politikk for de lengeværende er ikke en rettsstat verdig».

Nabokjerringas kommentar: Det er i grunn trist at man ikke forstår at budskapet man faktisk sender er: Ingen konsekvens om man kaster ID-papirene og nekter å samarbeide med myndighetene for å fastslå ID. Får du avslag på din asylsøknad, så må du anke, anke og anke slik at tiden går. Få et barn eller to underveis, og vips - du har sikret deg rett til opphold.

For øvrig er det foreldrene som har utvisningsvedtak mot seg, det er de som har trenert vedtakene som er fattet og som følgelig ene og alene bærer ansvaret. Og hva med Märtha Louise og Ari som har flyttet til England? Har de begått en forbrytelse mot barna sine? Barna har jo ingen tilknytning til England!

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Erdal, Marta Bivand (1)

Forsker ved institutt for fredsforskning (prio)

 

De etniske brillene vi mennesker så ofte ser verden gjennom må av. Islamofobi og fremmedfrykt må møtes med kunnskap basert på forskning som ser individene bakom kategoriene. Men hva slags forskning er det?

 

For oss som forsker på migrasjon har det vært et sjokk å se at norsk innvandringspraksis kan være motivasjon for en massakre verden ikke har sett maken til. Usikkerheten melder seg når man møter ytringer i det offentlige rom fra personer, som mener samfunnets minste felles multiplum burde være kulturell homogenitet og etnisk renhet. Personer som stiller seg utenfor det verdibaserte fellesskapet vi så komme til uttrykk, blant annet gjennom rosetogene i sommer. Slike ytringer stiller også krav om klar tale fra forskere.

 

Forsker og forsker fru Blom – venstreekstrem aktivist er vel en bedre betegnelse.

 

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Erdal, Marta Bivand (2)

PRIO

 

I november/desember 2012 kunne man lese ma. følgende av Marta Bivand Erdal:

Jeg har i forbindelse med et forskningsprosjekt det siste året intervjuet 75 personer med norsk-pakistansk og polsk bakgrunn. Forskningsprosjektet handler om innvandreres og deres barns tanker om bosted, og hvordan de vurderer muligheten for en gang å flytte til eget eller foreldres opprinnelsesland.

Personer med innvandrerbakgrunn kan være ressurser både i Norge og i sine opphavsland. Anerkjennelsen av sammensatte identiteter er likevel vanskelig å tyde i praksis. Det henger sammen med at i dagens debattklima blir «integrering» i det norske samfunnet og «transnasjonale bånd» til familiens opphavsland oppfattet som gjensidig utelukkende.

 «Det nye norske vi» er en del av virkeligheten som utenrikspolitikken må forholde seg til. En utenrikspolitikk som tar høyde for at den norske befolkningen hverken ser ut som – eller er som – den var for en generasjon siden.

Nabokjerringas kommentar: Dette er ikke forskning, men et forsøk på å finne noe som støtter opp under vedkommendes venstreekstreme politiske agenda.

 '''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Eriksen, Thomas Hylland

Universitetet i Oslo. Har skrevet en rekke bøker, både rene fagbøker, lærebøker og debattbøker, om flerkulturalitet. ”Jeg er nemlig overbevist om at det er fullt mulig å basere et bærekraftig samfunn på noe annet enn kulturell homogenitet og etnisk renhet. Endelig går jeg inn for en nasjonsforståelse der det er mulig å bli norsk – der svarte, brune og rosa, heteroer og homoer, kristne, hinduer, muslimer og ateister kan skape et fellesskap som er sterkt nok når det gjelder, men som også er fleksibelt nok til å gi individer frihet til selv å velge sine liv”.

 

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Evang, Karl Eldar
Leder i Foreningen av 12. januar

 

Lørdag 12. januar 2013 er det tillyst asyldemonstrasjoner i 23 byer. Bakgrunnen for demonstrasjonene er Høyesteretts-avgjørelsen som ble truffet like før jul: Med 5 mot 14 stemmer ble det avgjort at to av landets 544 asylbarn ikke får bli. I dommen går innvandringspolitiske hensyn foran hensynet til barns beste - noe kritikerne mener er i strid med stortingsmeldingen som kom i juni i fjor.

Mange av støtteforeningene for asylbarn i Norge krevde en ny gjennomgang av regelverket etter dommen. Men statssekretær i Justisdepartementet, Pål Lønseth (Ap), var klar på at det  ikke kom til å skje. Men ungdomsorganisasjonen til Arbeiderpartiet, AUF, og flere lokallag i Ap har også besluttet å gå imot moderpartiet. Både Tromsø Arbeiderparti og Arbeiderpartiet i Bergen er med på lørdagens markering.

Arrangørene av markeringen vil også kreve at FNs barnekonvensjon skal ha forrang i saker om lengeværende barn, og at alle barna som er i Norge skal få ny behandling etter forskriftsendring. «Barnas rettigheter må bli reelt ivaretatt når de har levd hele sitt liv i Norge. De skal ikke måtte leve med en trussel om at de må kastes ut» sier Karl Eldar Evang. Han leder Foreningen av 12. januar, som ble stiftet da Maria Amelie ble arrestert og som er med på å arrangere demonstrasjonene.

Kommentar: Det blir feil når man skal begynne med en politisk overstyring av rettsvesenet. Rettsvesenet skal være en uavhengig part i forvaltningen vår som blant annet skal ivareta folkets juridiske rettigheter og sikre at demokratiet består som et demokrati, og ikke som en lekeplass for politikere eller andre maktfaktorer.

Det er i grunn trist at man ikke forstår at budskapet man faktisk sender er: Ingen konsekvens om man kaster ID-papirene og nekter å samarbeide med myndighetene for å fastslå ID. Får du avslag på din asylsøknad, så må du anke, anke og anke slik at tiden går. Få et barn eller to underveis, og vips - du har sikret deg rett til opphold.

For øvrig er det foreldrene som har utvisningsvedtak mot seg, det er de som har trenert vedtakene som er fattet og som følgelig ene og alene bærer ansvaret. Og hva med Märtha Louise og Ari som har flyttet til England? Har de begått en forbrytelse mot barna sine? Barna har jo ingen tilknytning til England!

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Fiske, Solveig

Biskop

 

Det var klasse 10 B på Børstad ungdomsskole som tok initiativet til markeringen i Hamars gågate lørdag 12. januar 2013 for asylbarn som har levd lenge i Norge, men likevel skal kastes ut.

Biskop Solveig Fiske oppfordret myndighetene til å sørge for at FNs barnekonvensjon blir fulgt i Norge. «Jeg er glad for at det er så mange, som sammen hever stemmen, og krever at barnas beste må telle mer enn innvandringsregulerende hensyn» sa Fiske

Nabokjerringas kommentar: Det er i grunn trist at man ikke forstår at budskapet man faktisk sender er: Ingen konsekvens om man kaster ID-papirene og nekter å samarbeide med myndighetene for å fastslå ID. Får du avslag på din asylsøknad, så må du anke, anke og anke slik at tiden går. Få et barn eller to underveis, og vips - du har sikret deg rett til opphold.

Forøvrig er det foreldrene som har utvisningsvedtak mot seg, det er de som har trenert vedtakene som er fattet og som følgelig ene og alene bærer ansvaret. Og hva med Märtha Louise og Ari som har flyttet til England? Har de begått en forbrytelse mot barna sine? Barna har jo ingen tilknytning til England!

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Flakstad, Fred Ove (Ap)

 Ordfører i Torsken kommune i Troms

 

Ordfører Fred Ove Flakstad (Ap) åpner for at asylsøkere med endelig avslag likevel skal få bo i Norge. En forutsetning kan være at de avviste asylsøkerne skriver en kontrakt med kommunen om å bo og arbeide der i minst fem år. ”Ja hvis det er personer som kan integreres greit i samfunnet og har en grei fortid, så ser jeg ikke noe problem i at dette ikke skulle kunne skje her i Torsken”.

 

Hva er da hensikten med et endelig avslag? Hvordan er det mulig å rote det slik til?

 

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Fleischer, Harald

Ungdomsskolelærer i Nittedal

Høyreekstrem virkelighetsforståelse

Jeg har fått med meg at høyreekstremistene er ”bekymret for vårt lands tradisjoner og grunnleggende verdier”. Problemet er at de har store vansker med å definere disse verdiene. Når de forsøker, kommer de opp med et sammensurium av universelle verdier og forstokkede politiske ”verdier” som kun deles av deres egen lille gruppe med en samme paranoide forestillingsverden.

At tradisjonen med skolegudstjeneste ikke lenger bør være et arrangement i skolens regi, er knyttet til at tiden med tvangskristning omsider bør være over i et demokratisk land som Norge. Dette har ikke noe med ”snikislamisering” å gjøre, det har med demokrati og humanisme å gjøre.

Andre vil ha og har ytringsfrihet til å si hva de vil om snikislamiseringsteorikernes menneskefiendtlige og ondskapsfulle budskap. Og vi avgjør selv hva vi sier og hvordan vi sier det. Disse teoretikerne får være fornøyd med at store deler av pressen til stadighet løper etter dem for å intervjue dem og tilby dem spalteplass.

Det virker som lederen for den ekstreme bevegelsen NDL tror at andre slipper unna med aktiviteter de selv vil ha monopol på, som ”vold, trusler, samfunnsopprør eller annen usmakelig oppførsel”. Det er nettopp slike aktiviteter vår tids høyreekstreme aktivistmiljøer er kjent for.

Neida, ytringsfrihet har ikke noe for seg – sensur er tingen, unntatt når man selv skal spre hets og hat.

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Fredriksen, Tove

Rektor på Øren skole.

 

Rektor har ingen forklaring på hvorfor femteklassingene på Øren skole i Drammen i desember 2011 ble ilagt nisselueforbud på juleavslutning.

 

På spørsmål om hvorfor nisseluenekten ble innført, eller hvem som støtes av at tiåringer møter opp på juleavslutning med nisselue, blir det stille i andre enden av røret. ”Jeg vet ikke annet enn begrunnelsen som er gitt om at avslutningen skulle være for alle. Men jeg vet jo at nisselua i utgangspunktet ikke er forbundet med en kristen jul. Vi er ikke er en skole som ønsker å bli identifisert med at vi nekter barn å bruke nisseluer. Vi har ulike aktiviteter, der noen barn syns det er hyggelig å gå med nisseluer og andre ikke. Dessuten er det viktig å få fram at målet med den aktuelle avslutningen var å vise fram det elevene hadde jobbet med denne høsten. De hadde ikke begynt å øve på julesangene enda.

 

Likevel ble det sendt ut en invitasjon til juleavslutning med en stor julenisse trykket på innbydelsen. Invitasjonen ble senere forandret til vintermarkering.

 

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Fougner, Jan

Advokatfullmektig

 

I en kronikk i januar 2013 kunne en ma. lese følgende av ma. av advokatfullmektig Mina Hoff: Det er naturligvis et legitimt hensyn at myndighetene har behov å kontrollere innvandringen - Norge kan ikke huse alle som ønsker å bosette seg her. Imidlertid hører det med til de absolutte sjeldenheter at Stortinget vedtar en lovtekst som viser seg ikke å ha noe rettslig innhold. At utlendingsloven gir uttrykk for at staten har påtatt seg et særlig ansvar for asylbarna, når dette ikke er tilfelle, er en svært uheldig form for dobbeltkommunikasjon, som nå må tas på alvor av de ansvarlige.

Nabokjerringas kommentar: Høyesterett har talt i saken, det får en respektere.

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Fugelli, Per

 

”I ord og gjerning bør vi gjøre det klart for våre innbyggere med muslimsk tro at vi er glade i dem og stolte av å ha dem i landet vårt” mener Per Fugelli som også mener at deler av «debatten» om islam tjener kun ett formål: Å omringe muslimene med mistanke, frykt og forakt.

Men mer enn noen må norske muslimer oppleve at tryggheten skjelver og framtidstroen svinner. Derfor trenger de mer enn noen gang meldinger om godtaking, tillit og respekt fra det norske samfunnet. I ord og gjerning bør vi nå gjøre klart for våre innbyggere med muslimsk tro at: vi er glade i dem og vi er stolte av å ha dem i landet vårt.

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Gedde-Dahl, Siri

Ansatt i Aftenposten

 

I november 2012 kunne en lese at de såkalte journalistene i Aftenposten, Olga Stokke og Siri Gedde-Dahl skulle starte en serie kalt ”Integreringspolitikk gjennom 20 år”. Hensikten med artikkelserien er å vise hvor elendig vi behandler innvandrerne her i landet, ma. fordi arbeidsledigheten blant innvandrere tre ganger så høy som ellers blant befolkningen.

 

Kommentar: Det disse to venstreekstreme aktivistene ikke kan eller vil forstå, er at verken arbeidsgivere eller folk ellers vil ha disse innvandrerne i landet. Begge de ekstreme aktivistene har også tidligere gjort seg bemerket med et naivt og forstokket syn på innvandringen og hva den vil medføre av samfunnsmessige problemer i fremtiden.

 

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Glad, Gunn

Barnehagesjef i Fredrikstad

Barnehagene i Fredrikstad opplever et rush av minoritetsspråklige barn. For barnehageåret 2012/13 går det 77 flere minoritetsspråklige barn i kommunens barnehager enn året før. Økningen har aldri vært så stor fra ett år til et annet.

Barnehagesjef i Fredrikstad, Gunn Glad er positiv: «Det er veldig bra at så mange flere velger å gå i barnehage. Vi mener det er viktig for integreringen»

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Grande, Trine Skei

Leder for partiet Venstre

På debattmøtet «Norge – det forjettede land» på Litteraturhuset i november 2012 var debattantene skjønt enige om at arbeidsinnvandring er av det gode for Norge. I panelet satt utenriksminister Espen Barth Eide, Venstre-leder Trine Skei Grande, direktør Ulf Sverdrup ved Norsk Utenrikspolitisk institutt og statsviter og forfatter Anders Ravik Jupskås.

I debatten ble ulike utfordringer knyttet til den økonomiske krisen ute i Europa drøftet og hvordan Norge skal møte en stadig økende arbeidsinnvandringen hit til landet.

”Det er utrolig byråkratisk å være arbeidsinnvandrer i Norge, og man kan jo lure på om mange av dem flytter herfra fordi det er for komplisert å få seg arbeid her” mente Trine Skei Grande. Utenriksminister Espen Barth Eide var enig i at det må bli enklere for arbeidsinnvandrere her i landet. Jupskås tok tak i holdninger til innvandringer, og i følge han mener halvparten av Norges befolkning at innvandring er bra: ” Til og med i Sverige er folk mer positiv til innvandring, på tross av at det innvandringskristiske Sverigedemokratene har fått større innflytelse.

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Grung, Anne Hege

Doktorgradstipendiat

Høyreekstremisme og kristendom - hva er koblingene?

 

Vi lar Kristian Kahrs føre ordet:

 

Farlig venstreideologisk teologi

 

Det er stor grunn til å være skeptisk til teologien Anne Hege Grung står for, og som så mange venstreorienterte teologer i Den norske kirke med bakgrunn fra Teologisk Fakultet, har hun en totalt urealistisk forestilling om forbindelsen mellom høyreekstremisme og kristen tro.

Leserne bør også være oppmerksom på at teologien er farget av at hun er tilknyttet de liberale, mange vil si ultraliberale miljøene i Studentforbundet og Kirkens Bymisjon. Hvis vi ser på hennes doktorgradprosjekt,
Kvinner, erfaringer og hellige tekster. En feministisk kristen-muslimsk hermeneutisk analyse, er dette en stereotypi på det feministiske akademiske miljøet blant teologer. Dette er delen av Den norske kirke som er mer opptatt av å ha en, raus, åpen og tolerant dialog med islam og andre kvinneundertrykkende ideologier enn å forkynne det radikale evangeliet om Jesu frelse for menneskers synd.

Språket i dette innlegget er meget ladet når hun starter sitt innlegg med å si at Anders Behring Breivik er medlem av Den norske kirke. Deretter prøver hun å advare mot høyreekstrem tankegang i teologien. Les bare hva slags samlebegreper hun definerer innen det hun kaller høyreekstrem, kristen ideologi: Antisemittisme, hat mot muslimer eller annen rasistisk ideologi, hat mot feminisme og kamp mot likestilling.


Grung glemmer her at antisemittisme mye mer utbredt i muslimske miljø enn i kristne miljø, og hun er meget lemfeldig med ordet hat. Her er det verdt å minne Grung om at islamkritikk ikke er det samme som hat mot muslimer. Jeg forventer mer av en seriøs akademiker enn å strø hat-karakteristikker rundt seg.

 '''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Gudbrandsen, Frøy

Stipendiat ved Universitetet I Bergen

 

I november 2012 kunne man bla. lese følgende forfattet av Frøy Gudbrandsen:

Ytterst til høyre - det er brunt, stygt og det vokser.

Høyreekstremister preges av antidemokratiske og antiliberale holdninger, fremmedfrykt, konspirasjonsteorier og er tilhengere av etnisk nasjonalisme.

Høyreekstremisme er et fenomen vi må forstå for å kunne bekjempe det. Forskning viser at høyreekstremistene gjerne får en fullstendig overdimensjonert oppmerksomhet i pressen i forhold til størrelsen deres. Denne oppmerksomheten har vist seg å styrke de høyreradikale partiene, selv om det som skrives er svært negativt. Men hvis grupperinger på ytre høyre virkelig er på fremvekst, må vi vite noe om dem. Og så får vi bare brette opp ermene og kjempe imot.

Kommentar: Her har vi enda en venstreekstrem universitetsansatt som kaller seg forsker. Det er trist at universitetene og høyskolene i landet er venstreekstreme politiske klekkerier hvor de ansatte utgir sine egne mer eller mindre ideologisk forskrudde ideer som seriøs forskning.

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Hagen, Aksel

SV-politiker fra Oppland

 

NRK leverte «en nesten 100 prosent etnisk norsk og statskirkekristen sending» i dagene etter terrorangrepet 22. juli 2011, mener SV-politiker Aksel Hagen som mener dette er et angrep på det flerkulturelle Norge. «Mange av de som er rammet er ikke kristne, men tilhører andre religioner og livssyn. Hvorfor er det urimelig at også disse kunne på NRK møte noen av ‘sine’, ikke for å fortrenge de kristne stemmene, men som et tillegg.»

 

«Statskanalen vår, NRK, gjør en formidabel innsats, med ett unntak: Når vi opplever det mest motbydelige angrepet på det flerkulturelle Norge, leverer NRK ei nesten 100 prosent etnisk norsk og statskirkekristen sending. Trist at vi ikke har kommet lenger. Ryggmargrefleksen til den etnisk norske majoriteten er fortsatt monokulturell»

 

”Ta godt planlagte NRK-sendte 17. mai sendinger for eksempel. Her er de flinke. Flere kulturer og religioner slipper naturlig inn. Når det er krise derimot ringer vi rett til statskirken og ingen andre. Vi bestod ikke den flerkulturelle testen”.

 

Det kan være – men hvor mye tar muslimene hensyn til de kristne ved terror i muslimske land? Burde ikke hjemmepsykiatrien ta en titt på våre SV-politikere?

 

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Hagen, Arnulf
Professor II, NTNU

Wikipedia blir manipulert av høyreekstreme nettverk. Ingen rydder opp.

Ekstremistiske meninger: Wikipedia er blitt en kjent stemme. Spørsmålet er om vi bør være komfortable med at den også formidler budskapet til dem de fleste av oss ikke ønsker å høre fra, som Anders Behring Breiviks ideologiske slektninger. Manipulasjonene er så subtile at vi knapt oppdager dem.

Behring Breivik skrev i sitt manifest under tittelen «Battlefield Wikipedia» hvor viktig Wikipedia er for å etablere definisjonsmakt. Jeg utførte derfor en omfattende analyse og oppdaget et mønster hvor Wikipedia gjennom høsten 2009 ble manipulert av høyreekstreme, organisert gjennom brukernettverket Tinpac. Over 100 falske brukere hadde operert koordinert og døgnkontinuerlig, sannsynligvis fra ulike deler av verden, og utført over 3500 endringer på nær 1000 artikler. Den godt planlagte og effektivt gjennomførte operasjonen ble stoppet etter tre måneder.

Når noen med ideologisk motivasjon ensidig og i stort omfang kobler rasespørsmål til eksempelvis helse, genetikk, kriminalitet og voldtekt, påvirkes balansen og det som var nøytralt blir gradvis verdiladet.

Wikipedia er blitt en kjent stemme. Spørsmålet er om vi bør være komfortable med at den også formidler budskapet til dem de fleste av oss ikke ønsker å høre fra, som Anders Behring Breiviks ideologiske slektninger.

Man kan godt være forfulgt selv om man er paranoid. Den venstrekstreme jakten på ytringsfriheten blomstrer på NTNU enda.

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Hagen, Aksel

SV. Leder for kommunalkomiteen på Stortinget

I november 2012 kunne en lese følgende:

Også Sosialistisk Venstreparti mener at internering (av kriminelle asylsøkere, red. anm.) er nødvendig, men bør brukes i minst mulig grad. ”Det skal ikke være et virkemiddel for å skremme folk fra å komme til Norge” sier Axel Hagen (SV).

Kommentar: Hvor naiv og korttenkt kan en stortingsrepresentant bli?

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Hagen, Marianne

Seksjonsleder i Redd Barna

 

Jusprofessor Hans Fredrik Marthinussen er svært overrasket over at asylbarna Mahdi (9) og Verona (10) tapte i Høyesterett fredag 21. desember 2012. «De fleste dommerne tar nærmest ikke hensyn til Barnekonvensjonen» sier han.

Også seksjonsleder Marianne Hagen i Redd Barna ble overrasket over dommen fredag. Hun satt selv i salen da Høyesterett kunngjorde sin avgjørelse. «Vi hadde håpet å få en helt annen vurdering av barnas selvstendige stilling som også kunne stå seg i andre saker der mindreårige asylsøkere er involvert. Derfor var dommen skuffende, ikke bare for de to barna som ble direkte berørt i dag men også for barnekonvensjonens stilling i Norge» sier hun.

Nabokjerringas kommentar: Det er i grunn trist at man ikke forstår at budskapet man faktisk sender er: Ingen konsekvens om man kaster ID-papirene og nekter å samarbeide med myndighetene for å fastslå ID. Får du avslag på din asylsøknad, så må du anke, anke og anke slik at tiden går. Få et barn eller to underveis, og vips - du har sikret deg rett til opphold.

Norge fører en konsekvent og rettferdig innvandringspolitikk. I rettferdigheten så ligger det også at vi må kunne stille krav om retur for dem som får avslag. Det rare er at det ikke kommer frem at 99 % av befolkningen syntes Høyesteretts avgjørelse er helt grei.

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Hagtvet, Bernt

Professor

 

En rekke kjente samfunnspersoner har i januar 2013 skrevet et brev til statsminister Jens Stoltenberg som en protest mot det de mener er hans inhumane asylpolitikk.

I brevet skriver de at Norge har gått fra å være et «foregangsland når det gjelder en human flyktningpolitikk» til å bli et land der «rettssikkerhet» og «medmenneskelighet» er blitt skjøvet i bakgrunnen.

Professor Bernt Hagtvet forteller at hovedårsaken til at han stiller seg bak brevet, er de såkalte «asylbarna» - barn som har bodd hele livet i Norge, men som likevel blir kastet ut av landet sammen med foreldrene. «Det kan godt tenkes at foreldrene har misbrukt asylinstituttet da de kom til Norge, men det er irrelevant. FNs barnekonvensjon sier at hensynet til barna skal telle mest. Jeg er forundret over med hvilken letthet departementet har satt hensynet til disse barna til side. Etter mitt syn tenker Faremo altfor rigid» sier han.

Nabokjerringas kommentar: Det er i grunn trist at man ikke forstår at budskapet man faktisk sender er: Ingen konsekvens om man kaster ID-papirene og nekter å samarbeide med myndighetene for å fastslå ID. Får du avslag på din asylsøknad, så må du anke, anke og anke slik at tiden går. Få et barn eller to underveis, og vips - du har sikret deg rett til opphold.

Forøvrig er det foreldrene som har utvisningsvedtak mot seg, det er de som har trenert vedtakene som er fattet og som følgelig ene og alene bærer ansvaret. Og hva med Märtha Louise og Ari som har flyttet til England? Har de begått en forbrytelse mot barna sine? Barna har jo ingen tilknytning til England!

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Halvorsen, Kristin
SV-leder og kunnskapsminister

Kristin Clemet skriver i en kronikk i Dagbladet 4. august at «vi som er positive til det flerkulturelle samfunnet må bli flinkere til å gi våre positive holdninger et innhold som er basert på kunnskap. Vi må forsøke å møte både reelle bekymringer, virkelige problemer, ubegrunnet frykt, overdrivelser og grunnløse påstander med mer kunnskap om de faktiske forhold.» Det er jeg helt enig i.

 

Den norske inkluderingsdebatten har i altfor stor grad vært preget av generalisering og unøyaktigheter, og stigmatiserende uttalelser mot innvandrere generelt og muslimer spesielt. Et uttrykk som «snikislamisering» kan stå som eksempel. Dette er et begrep som er hentet fra ytterliggående konspirasjonsteorier, og som antyder at muslimer som gruppe er ute etter å overta det norske samfunnet og styre det etter helt andre prinsipper enn i dag. En påstand det på ingen måte er dekning for.

 

«Terrorangrepet har gjort det klart for oss hvem vi er. (...) Den norske inkluderingsdebatten har i altfor stor grad vært preget av generalisering og unøyaktigheter, og stigmatiserende uttalelser mot innvandrere generelt, og muslimer spesielt».

 

Kristin Halvorsen har da aldri – og kommer aldri til å gjøre det - forholdt seg til fakta og seriøse konsekvensutredninger. Uintelligent synsing og manglende forståelse for langsiktige konsekvenser av innvandringen og islamiseringen - har vært mer i hennes gate.

 

''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Handeland, Mona

Seniorrådgiver i Distriktssenteret

 

I januar 2013 kunne en lese ma. følgende, forfattet av ma. Mona Handeland: Bare enkelte kommuner tar alvorlig at sammensetningen av mennesker i alle deler av landet er under stor forandring og utvikling. Selv om enkeltbedrifter og en del kommuner gjør en god jobb for å inkludere både arbeidsinnvandrere, familieinnvandrere og flyktninger, finner vi få eksempler på at kommunene virkelig har tatt inn over seg utviklingen, utfordringene og mulighetene.

 Kommunene må arbeide mye hardere for at innvandrere skal bli en del av lokalsamfunnene. Innvandring er livsviktig for mange kommuner. Samfunnsplanleggingen må ta høyde for et mangfold av nye innbyggere. Det trengs gode grep slik at alle innvandrere får mulighet til å skaffe seg en anstendig plass å bo, lære norsk og delta i andre tiltak som gjør at også de trives og blir godt inkludert i lokalsamfunnet. Lykkes kommunene med dette, blir det enklere for dem å tiltrekke seg nye innbyggere og ny arbeidskraft.

Nabokjerringas kommentar: Distriktssenteret kostet den norske skatteyteren 26,7 millioner kroner i 2011. Hva driver de med egentlig?

Hvis det er sånn mangel på arbeidskraft i Norge, hvorfor ikke redusere antall byråkrater, spesialrådgivere, seniorrådgivere spesielt, politikere osv. til halvparten, det ville vært mer enn nok for å drifte dette landet.  Dessuten er det ikke jobber til alle såkalte arbeidsinnvandrere. Det samme gjelder familieinnvandringen. Det som er livsviktig for det norske samfunn er å begrense eller stoppe innvandringen nå.

Kan de som mener at dagens politikk med innvandring, integrering og assimilering vil føre til et folkemord på nordmenn som etnisk gruppe, også få publisert en kronikk?

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Hannestad, Carl

Lærer ved Rosenhof videregående

 

To lærere ved Rosenhof videregående Roger Kolstad og skriver i januar 2013 ma. følgende: Rosenhof voksenopplæringssenter, det største sentret for norskopplæring for innvandrere i Oslo med ca. 3000 elever, går i disse dager til det skritt å legge ned kurstilbudet Norsk med arbeidspraksis (NAP) i sin helhet.

Når vi leser i Aftenposten 11. januar at Norge bruker 10-12 milliarder på integreringstiltak hvert år, er vår første tanke at det må da være mulig innenfor slike økonomiske rammer å sikre eksistensen og videre oppbygging av yrkesrettede tilbud, tilbud som faktisk får innvandrere ut i arbeid og derved blir selvhjulpne og integrert i det norske samfunnet?

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Hansen, Erik Fosnes

Forfatter

 

I januar 2013 kunne en lese ma. følgende, forfattet av forfatter Erik Fosnes Hansen: Å rette barn for smed. Barn skal ikke straffes for foreldrenes brudd på loven, spesielt ikke når det gjelder deres opphav. Men det har nylig skjedd noe mindre betryggende. Høyesterett har dømt i saken om asylsøkerbarna. Det er to underlige, servile dommer, fordi de gjør det motsatte av hva en høyesterettsdom skal gjøre: De setter forvaltningspraksis og politiske ønsker foran de overordnede rettsprinsipper. Den politiske agenda, nemlig Regjeringens og Stortingets ønske om en restriktiv innvandringspolitikk, får forrang fremfor barnas grunnleggende krav på beskyttelse. Her blir prinsippet snudd på hodet: I disse tilfeller skal altså barn kunne straffes for sine foreldres brudd mot loven – altså utlendingsloven.

 Jeg tror ikke at noen medlemmer av disse forsamlinger oppfatter seg som rasister, men for mitt legmannsskjønn virker det tydelig at man nå er i ferd med å gjøre det biologiske prinsipp viktigere enn likhet for loven, under dekke av å beskytte gyldigheten av forvaltningsvedtak. "Utenlandske" barn, til dels født i Norge, oppvokst i Norge, med norsk som hovedspråk og som har bodd her hele livet, skal sendes "tilbake"

 

Nabokjerringas kommentar: Det er for tiden ingen mangel på opinionsdannere som mener barn har helt selvstendige rettigheter, uavhengig av foreldrenes gjøren og laden. Ikke minst er bekymringen stor når et barn må forlate sitt vante oppvekstmiljø. Men både rettighetene, de velmente bekymringene og hensynet til barnas beste er av en eller annen grunn bare begrenset til de tilfellene der foreldrene motsetter seg utreise fra Norge. Så sterk er bekymringen at også foreldrenes ulovlige opphold må gjøres lovlig.

Når foreldre reiser frivillig, enten de er etnisk norske, ved arbeidsinnvandring og utvandring eller innvandrerfamilier som etter hvert vender tilbake til opprinnelseslandet, er både bekymringer for barna og deres rettigheter som blåst bort. Av en eller annen grunn synes det da helt naturlig at barna følger med på lasset. Hvorfor slår ikke forfatteren til lyd for at den norske stat bør forby etniske norske foreldre å tvinge sine barn til noe så forferdelig som han synes det er å bli tvunget til å flytte til et annet land?

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Hansen, Solveig Myrlund
Lærer

 

Lørdag 12. januar 2013 markerte støttegruppa for Yafet og Rahel sin støtte til de 544 lenge­værende asylbarna i Norge.60 møtte opp til markering på Setermoen. Både barn og voksne hadde møtt opp utenfor Domus-bygget. Flere holdt appeller, blant dem Solveig Myrlund Hansen. « I dag står vi her for å vise vår støtte ikke bare til Yafet og Rahel, men også til 543 andre barn som bor og venter på asylmottak rundt om i Norge og har gjort det i mange år» sa hun og trakk paralleller til sine egne barn under appellen og forsøkte å se for seg at hennes egne barn kunne bli sendt til et fremmed land. « Det er dette som er skjebnen til 544 barn på asylmottak i Norge. De er norske. I likhet med mine barn har de bodd hele sitt liv i Norge. De snakker norsk, har norske venner og leker sammen med norske barn hver eneste dag» sa hun og mente disse barna er norske. «Vi snakker om 544 norske barn som befinner seg i Norge. De kan ikke sendes til sitt hjemland, de er allerede her».

Nabokjerringas kommentar: Det er i grunn trist at man ikke forstår at budskapet man faktisk sender er: Ingen konsekvens om man kaster ID-papirene og nekter å samarbeide med myndighetene for å fastslå ID. Får du avslag på din asylsøknad, så må du anke, anke og anke slik at tiden går. Få et barn eller to underveis, og vips - du har sikret deg rett til opphold.

For øvrig er det foreldrene som har utvisningsvedtak mot seg, det er de som har trenert vedtakene som er fattet og som følgelig ene og alene bærer ansvaret.

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Hansen, Tone

Direktør ved Henie Onstad Kunstsenter (HOK)

 

I desember 2011 kom det frem at:

 

Henie Onstad Kunstsenter arrangerer samtaler med papirløse flyktninger

 

Henie Onstad Kunstsenter minner oss på at gode kunstinstitusjoner sysler med mye mer enn å vise kunst mener direktør Tone Hansen

 

Kurator ved Kunsthøgskolen i Oslo, Geir Haraldseth, mener at det er positivt at museer tar stilling politisk - så lenge de også er villige til å diskutere valgene de tar.

 

Kommentar: Å arbeide politisk er en ting, å motarbeide lovlige norske myndigheter er noe annet.

 

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Haraldseth, Geir

Kurator ved Kunsthøgskolen i Oslo

 

I desember 2011 kom det frem at:

 

Henie Onstad Kunstsenter arrangerer samtaler med papirløse flyktninger

 

Henie Onstad Kunstsenter minner oss på at gode kunstinstitusjoner sysler med mye mer enn å vise kunst mener direktør Tone Hansen

 

Kurator ved Kunsthøgskolen i Oslo, Geir Haraldseth, mener at det er positivt at museer tar stilling politisk - så lenge de også er villige til å diskutere valgene de tar.

 

Kommentar:Å arbeide politisk er en ting, å motarbeide lovlige norske myndigheter er noe annet.

 

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

 

Hareide, Knut Arild

KrF-leder

Biskop i Borg, Atle Sommerfeldt, ber justisminister Grete Faremo om å gi asylbarn og familiene deres amnesti. Sommerfeldt mener at Høyesterettsdommen fra fredag 21. desember 2012, som åpner for å sende ut barn som er født og oppvokst i Norge, er feil: «Jeg mener at Høyesterett har latt politisk hensiktsmessighet overstyre barns rettigheter. Jeg støtter meg til Høyesteretts mindretall»

KrF-leder Knut Arild Hareide er glad for at landets biskoper har kritisert asyldommene i Høyesterett. Hareide mener at dommene der ankene mot utvisningsvedtaket for to familier med asylbarn ble avvist, viser at Stortinget må tydeliggjøre forskriftene slik at domstolene ikke er i tvil om hva Stortinget har bestemt. Han retter en takk til biskopene som taler tydelig for asylbarna: «Kirken har en historie for å engasjere seg i slike sosialetiske saker, sier Hareide. Han understreker at det alltid er barnas beste som må være førende».

Partilederen er også bekymret for Fremskrittspartiets kritikk mot biskopene og registrerer at Frp ønsker å hindre Kirken i å uttale seg i viktige samfunnsspørsmål: «Frp vil utøve politisk makt uten innblanding fra kirken. Røsten er gammel og velkjent når Kirken taler for dem makten overser. KrF har alltid vært opptatt av en kirke som er fri og uavhengig av politiske styresmakter» sier Hareide.

''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Hasvoll, Kirsten

SV i Bodø

 

Norske asylmottak fylles av flyktninger med oppholdstillatelse. IMDI har bedt norske kommuner ta imot flere flyktninger. Nærmere fire tusen flyktninger i Norge bor fortsatt på asylmottak mens de venter på at en kommune skal ønske dem velkommen.

En av kommunene som oppfordres til å bosette flere er Bodø. Men i bystyret sa i februar det borgerlige flertallet nei til å vise større gjestfrihet enn det de allerede gjør. Kommunen tar imot 70 personer i år og ordfører Ole Hjartøy fra Høyre mener det er umulig å ta imot flere nå. «Det er mangel på boliger som er årsaken til at vi ikke utvider fra 70 til 90. Vi ønsker å ta imot flere, men vi er ikke i stand til det slik situasjonen er i Bodø i dag»

Men Kirsten Hasvoll fra SV mener Bodø bør kunne ta imot de 20 ekstra som IMDI har bedt om uten problemer. «Vi snakker om 20 mennesker som bor kummerlig og dårlig. Småbarnsfamilier på asylmottak. Ikke kom å si til meg at dette dreier seg om noe annet enn holdninger. Det er fullt mulig. Her får vi penger fra staten som vi kan bruke»

Nabokjerringas kommentar: En av fordelene med å være SV-er, er at man ikke trenger å tenke praktisk og økonomisk.

''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Haug, Inger

Leder i Hamar SV

 

Det var klasse 10 B på Børstad ungdomsskole som tok initiativet til markeringen i Hamars gågate lørdag 12. januar 2013 for asylbarn som har levd lenge i Norge, men likevel skal kastes ut.

 

Leder Inger Haug i Hamar SV hadde med en hilsen fra ordfører Morten Aspeli, som ikke kunne være til stede på markeringen, men som har proklamert sin støtte til Abba og de andre asylbarna.

 

«Jeg er trist og flau over at vi må ha denne markeringen» sa Haug, som likevel syntes det var godt å se at så mange møtte opp i kulda.

 

Nabokjerringas kommentar: Det er i grunn trist at man ikke forstår at budskapet man faktisk sender er: Ingen konsekvens om man kaster ID-papirene og nekter å samarbeide med myndighetene for å fastslå ID. Får du avslag på din asylsøknad, så må du anke, anke og anke slik at tiden går. Få et barn eller to underveis, og vips - du har sikret deg rett til opphold.

Forøvrig er det foreldrene som har utvisningsvedtak mot seg, det er de som har trenert vedtakene som er fattet og som følgelig ene og alene bærer ansvaret. Og hva med Märtha Louise og Ari som har flyttet til England? Har de begått en forbrytelse mot barna sine? Barna har jo ingen tilknytning til England!

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Haugan, Britt Tønne

Krf i Nord-Trøndelag

 

Under et åpent folkemøte på Stiklestad, hvor integrering og det flerkulturelle Norge var blant temaene, kunne ingen svare for at fylkeslistene har bare en person med innvandrerbakgrunn. Britt Tønne Haugan som også var tilstede under folkemøtet, mener det gjelder å begynne hos de unge.” Ungdomsorganisasjonene og lokallagene må ta jobben med å få integrert flere ungdommer inn i politikken”

 

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Haughom, Lasse

Ordfører i Vardø

 

Ordfører i Vardø, Lasse Haughom, sier at han er positiv til å få et asylmottak i byen.  « Jeg som ordfører er positiv, men jeg må ha flere med meg. I formannskapet var det flere som var enige med meg, men også noen som ønsket at vi fikk vite mer om hva et asylmottak vil bety for Vardø før vi bestemmer oss» sier Haughom.

Det er eierne av asylmottaket i Vadsø som nå er interessert i å utvide virksomheten sin og opprette et mottak også i Vardø. «Det er ikke snakk om et så stort anlegg, et sted mellom 100 og 150 personer. Lokalsamfunnet der er like greit rustet til å ta imot folk som kommer fra krigsområder, og kommunen har omtrent det samme tilbudet som Vadsø» sier asylmottakeier Kjell Åge Andreassen til avisen

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Hauglin, Harald

President i Levende Museum Narnte


Høyesterett behandlet i desember en anke fra familiene til to lengeventende asylbarn. Anken ble avvist. Dommen skaper presedens, og vil ha stor betydning for hva som skjer med de drøyt 500 asylbarna som for tiden bor i Norge.

Over hele landet ble det den 12. januar 2013 holdt markeringer for asylbarna i regi av Foreningen av Tolvte Januar. I Fredrikstad ble arrangementet lagt sammen med den årlige juletrebrenningen i Narnteskogen. Det var Harald Hauglin i Levende Museum Narnte som kontaktet foreningen for å få til et samarbeid. Erika Nesteng, som er engasjert i foreningen lokalt, var på plass og holdt appell: «Vi mener at regjeringen må legge frem en ny forskrift som sier at barns beste skal tillegges mer vekt. Regjeringens egen stortingsmelding kom frem til at praksisen har vært for streng, men stortingsmeldingen er ikke en rettskilde»

Nabokjerringas kommentar: Det er i grunn trist at man ikke forstår at budskapet man faktisk sender er: Ingen konsekvens om man kaster ID-papirene og nekter å samarbeide med myndighetene for å fastslå ID. Får du avslag på din asylsøknad, så må du anke, anke og anke slik at tiden går. Få et barn eller to underveis, og vips - du har sikret deg rett til opphold.

Forøvrig er det foreldrene som har utvisningsvedtak mot seg, det er de som har trenert vedtakene som er fattet og som følgelig ene og alene bærer ansvaret. Og hva med Märtha Louise og Ari som har flyttet til England? Har de begått en forbrytelse mot barna sine? Barna har jo ingen tilknytning til England!

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Haugstad, Jorunn Marie

Daglig leder i Salem nærmiljøsenter

 

Nordmenn stiller frivillig opp for å lære innvandrere norsk. Regjeringen vil ikke kurse europeere gratis til tross for at det vil lønne seg for samfunnet. I fjor (2011) anbefalte en offentlig utredning å gi gratis norskkurs til alle arbeidsinnvandrere fordi det vil øke integreringen, gi folk jobb. Regjeringen strøk forslaget i stortingsmeldingen i oktober 2012.

Daglig leder Jorunn Marie Haugstad i Salem nærmiljøsenter har hatt mellom 300 og 400 ulike personer på norskkurs siden 2009. Hun kjenner ikke helt igjen bildet som regjeringen tegner.

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Hegtun, Halvor

Ansatt i Aftenposten

 

Normalt bør det være minst like mange kvinner som menn på en valgliste fra SV. Helst bør listen også ha en passende blanding av unge og eldre, samt en noenlunde fornuftig miks av etnisk hel­norske og kandidater med mi­noritetsbakgrunn.

 

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

 

Helle, Lars

Sjefredaktør i Stavanger Aftenblad

 

Den 27, desember 2012 kunne en lese følgende forfattet av sjefredaktøren: Selv om høyesterett med 14 mot 5 stemmer, opprettholdt vedtakene som innebærer at familiene til bosniske Verona (9) og iranske Mahdi (9) må forlate landet, er vi ikke i tvil om at den iskalde forvaltningsjussen som har preget dette feltet, på sikt ikke vil tåle møtet med en opinion som rett og slett ikke aksepterer at barn som har bodd i Norge hele livet, blir ofret.

Også flertallsuttalelsene har klarere enn tidligere understreket at barnets situasjon i større grad må ses isolert fra foreldrenes opptreden.

 

Kommentar: Det sjefredaktøren ikke tar med er at dette er kriminelle såkalte asylsøkere som har oppholdt seg ulovlig i Norge. Vi kan ikke ha det slik at forbrytelser kombinert med barneproduksjon skal lønne seg. Barna er de mest tilpasningsdyktige av alle aldersgrupper og dessuten - de fleste asylbarna snakker bedre språket til foreldrene enn norsk. Det må da være verre for et barn å flytte til Norge hvor hverken foreldre eller barn kan språket. Det er det ingen ensporede sjefredaktører som reagerer på.

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Henriksen, Kjell Rune

Sjefredaktør i Harstad Tidende

 

I januar 2013 kunne en lese ma. følgende, forfattet av Kjell Rune Henriksen, sjefredaktør i Harstad Tidende: Lørdag ga tusenvis av mennesker, deriblant mange harstadværinger, tydelig uttrykk for sin motstand mot at flere hundre asylbarn i Norge nå risikerer å bli kastet ut av landet.

Mange av disse barna har bodd i landet hele sitt liv, og uansett er de mange hundre barna en uskyldig part i spørsmålet om opphold. Vi snakker om de svakeste i samfunnet, og hensynet til disse må settes foran systemet. Barnas tilknytning må veie tyngre enn innvandringsregulerende hensyn.

Nabokjerringas kommentar: Det er i grunn trist at man ikke forstår at budskapet man faktisk sender er: Ingen konsekvens om man kaster ID-papirene og nekter å samarbeide med myndighetene for å fastslå ID. Får du avslag på din asylsøknad, så må du anke, anke og anke slik at tiden går. Få et barn eller to underveis, og vips - du har sikret deg rett til opphold.

Forøvrig er det foreldrene som har utvisningsvedtak mot seg, det er de som har trenert vedtakene som er fattet og som følgelig ene og alene bærer ansvaret. Og hva med Märtha Louise og Ari som har flyttet til England? Har de begått en forbrytelse mot barna sine? Barna har jo ingen tilknytning til England!

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Herbjørnsrud, Dag

Ukemagasinet Ny Tid går mot strømmen i norsk presse, og har bestemt seg for ikke å publisere massemorder Anders Behring Breiviks navn eller bilde. ”Leser man siktedes såkalte manifest går det klart frem at han har hatt en plan om å komme på flest mulig førstesider. Vi vil ikke at hans ønske skal gå i oppfyllelse, og dette er vårt lille bidrag til det” mener Herbjørnsrud.

 

Nei – ytringsfrihet er ikke noe for Ny Tid, sensur er mer i skapkommunistenes gate.

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Herlofson, Grete

Avdelingsleder i Norges Røde Kors.

 

Nordmenn stiller frivillig opp for å lære innvandrere norsk. Regjeringen vil ikke kurse europeere gratis til tross for at det vil lønne seg for samfunnet. I fjor (2011) anbefalte en offentlig utredning å gi gratis norskkurs til alle arbeidsinnvandrere fordi det vil øke integreringen, gi folk jobb. Regjeringen strøk forslaget i stortingsmeldingen i oktober 2012.

Norges Røde Kors har satt norsktrening for innvandrere som et nasjonalt satsingsområde.» Ofte har arbeidsinnvandrere med seg familie som ikke får norskkurs. Den generelle nøkkelen til integrering er å kunne språket» Grete Herlofson, avdelingsleder for omsorg og foreningsutvikling i Norges Røde Kors.

 '''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Herz, Nancy

Nestleder i Haugesund Amnesty

 

Over 40 organisasjoner, partier, trossamfunn, fagforeninger og andre har sluttet seg til markeringen for asylbarna 12. januar 2013 arrangert av Foreningen for tolvte januar. Foreningen for tolvte januar har jobbet med asylbarns rettigheter i to år. Dagens nasjonale markering ble utløst av Høyesteretts dom i desember 2012.

Nestleder i Haugesund Amnesty, Nancy Herz holdt åpningsappellen: «Barns rettigheter må veie tyngre enn innvandringspolitiske hensyn. 544 barn under 18 år lever i konstant frykt for å miste alt på et blunk»

Nabokjerringas kommentar: Det er i grunn trist at man ikke forstår at budskapet man faktisk sender er: Ingen konsekvens om man kaster ID-papirene og nekter å samarbeide med myndighetene for å fastslå ID. Får du avslag på din asylsøknad, så må du anke, anke og anke slik at tiden går. Få et barn eller to underveis, og vips - du har sikret deg rett til opphold.

Forøvrig er det foreldrene som har utvisningsvedtak mot seg, det er de som har trenert vedtakene som er fattet og som følgelig ene og alene bærer ansvaret. Og hva med Märtha Louise og Ari som har flyttet til England? Har de begått en forbrytelse mot barna sine? Barna har jo ingen tilknytning til England!

 '''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Hille, Camilla

Førstekonsulent i Venstres stortingsgruppe og Ski-politiker

I november 2012 kunne en lese at Camilla Hille mente at ”Det er omsorgssvikt i offentlig regi” at en familie med barn bodde i kirkeasyl i Ski. Familien hadde flere ganger fått avslag på asylsøknaden og oppholdt seg ulovlig i landet. 

Kommentar: Det virker som om naive venstrepolitikere mener at lov og rett er underlagt hva mer eller mindre tilregnelige venstrefolk mener. De er en skam for landet og demokratiet

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Hoel, Jørn

Musiker

 

Mellom 50 og 60 demonstranter fra Norwegian Defence League var samlet til demonstrasjon på Grønland i Oslo lørdag ettermiddag. Under demonstrasjonen sang antiislamistene Jørn Hoels velkjente hit «Har en drøm». «Dette er helt sinnssykt motbydelig. Jeg blir kvalm» sier en rasende Jørn Hoel. Hoel karakteriserer NDL og SIOEs meninger som uintelligent: «De lever i en annen tid, meningene er helt avleggs. Jeg tar sterk avstand fra alt de og andre ekstremister står for».

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Hoel, Per Anders

Han mener: Norske politiske blodigheter kommer fra høyre kant. Igjen forbauses folk og samfunnstopper av subkulturer ingen trodde fantes. Oslo-bomben er åpenbar politisk ekstremisme av verste slag, også i internasjonal målestokk. Men på vår hjemlige arena er det fellestrekk med andre drap og politisk vold fra ytre høyre. Nasjonalistisk aktivitet har rystet oss før. For igjen har oppspillet til blodigheter fått utvikle seg i det stille og når det smeller er gjerningsperson igjen «brun» eller ekstremt mørkeblå.

Kan det ikke være så enkelt at det hele koker ned til av noen ønsker å stoppe innvandringen, noe de glade sensurister i m.a. Vårt Land prøver å boikotte? Ytringsfrihet er ikke noe hyggelig.

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Hoff, Mina

Advokatfullmektig

 

I en kronikk i januar 2013 kunne en ma. lese følgende av ma. av advokatfullmektig Mina Hoff: Det er naturligvis et legitimt hensyn at myndighetene har behov å kontrollere innvandringen - Norge kan ikke huse alle som ønsker å bosette seg her. Imidlertid hører det med til de absolutte sjeldenheter at Stortinget vedtar en lovtekst som viser seg ikke å ha noe rettslig innhold. At utlendingsloven gir uttrykk for at staten har påtatt seg et særlig ansvar for asylbarna, når dette ikke er tilfelle, er en svært uheldig form for dobbeltkommunikasjon, som nå må tas på alvor av de ansvarlige.

Nabokjerringas kommentar: Høyesterett har talt i saken, det får en respektere.

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Hoffmann, Freddy

Varaordfører i Drammen

 

I 2010 meldte varaordfører og formannskapsmedlem i Drammen, Freddy Hoffmann, seg ut av Frp.

Hoffmann sier at det er flere grunner til at han melder seg ut, men at en av dem er innvandringspolitikken. Hoffmann mener Drammen har lyktes bra med integreringen, og at man i en by med 20 prosent minoritetsbefolkning må jobbe sammen for å bli enda bedre.

”Vi skal leve sammen. Men det er krefter i Drammen Frp som går for langt i innvandringspolitikken. De tenker ikke konsekvenser, bare velgeroppslutning” mener Hoffmann.

''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Holmås, Heiki

SVs innvandringspolitiske talsperson

 

Norge er i ferd med å få en økende underklasse av mennesker som har levd her i inntil 17 år uten lovlig opphold. Politikere må tørre å ta den vanskelige debatten om hvordan vi kan gi disse menneskene en verdig framtid.

 

Norge har mye å lære av de andre europeiske landene når det gjelder å finne en løsning på den uholdbare situasjonen for lengeværende papirløse. SV har lenge jobbet for å bedre vilkårene for denne gruppen og fremmet første gang forslag om en regulariseringsordning for papirløse i 2004.

 

SV mener det nå er på tide at Norge får en permanent regulariseringsordning for papirløse immigranter. 23 av 27 EU-land har gjennomført en eller flere former for regulerings-programmer. Det er med andre ord særnorsk å ikke finne en løsning for papirløse immigranter.

 

Fram til nå har det vært et stort flertall blant de politiske partiene som ikke har ønsket å ta på alvor at det finnes et økende antall mennesker som lever uten lovlig opphold i Norge, og som har vært her i mange år. Det gjelder særlig Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre. SV har i flere år arbeidet for at papirløse innvandrere som har vært lenge i Norge skal få opphold.

 

Hva med å sørge for at de ikke kommer inn i landet overhode – samt vise politiet hvor de kastet papirene sine.

 

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Hugo, Einar og Bente

Furnes

 25 år gamle Sahra Adam har oppholdstillatelse, studieplass og ekstrajobb, men ikke lønn og bolig. For myndighetene vil ikke gi henne et personnummer. Sahra har bodd på asylmottak i snart 10 år. Den tre år gamle datteren hennes er født og oppvokst på Ormester. Datteren har norsk far og er norsk statsborger.

Problemet er at Skatteetaten nekter å gi Sahra personnummer fordi hun ikke har noe reisebevis eller pass UDI nekter å gi henne pass fordi det fortsatt er tvil om identiteten hennes.

Ekteparet Einar og Bente Hugo fra Furnes har støttet og hjulpet Sahra Adam i mange år nå, etter at de ble kjent med henne via barna sine

Bente Hugo er koordinator for flerkulturelt arbeid ved Fagerlund skole. Fagerlund skole er i aller høyeste grad en flerkulturell skole. Det er elever fra 34 ulike nasjoner på skolen og det snakkes over 20 forskjellige språk på skolen.

Einar Hugo er leder for internasjonalt kontor på Høgskolen i Hedmark.

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Høidahl, Erik

Generalsekretær i KIA, Kristent Interkulturelt Arbeid.

 

Nordmenn stiller frivillig opp for å lære innvandrere norsk. Regjeringen vil ikke kurse europeere gratis til tross for at det vil lønne seg for samfunnet. I fjor (2011) anbefalte en offentlig utredning å gi gratis norskkurs til alle arbeidsinnvandrere fordi det vil øke integreringen, gi folk jobb. Regjeringen strøk forslaget i stortingsmeldingen i oktober 2012.

«Vi har hatt norskkurs i over 30 år, men etterspørselen har økt drastisk de to siste årene. Det er først og fremst en stor gruppe europeere, som vi nesten ikke hadde på kurs før» sier generalsekretær Erik Høidahl i KIA, Kristent Interkulturelt Arbeid.

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Høiner, Espen Klouman

 

En rekke kjente samfunnspersoner har i januar 2013skrevet et brev til statsminister Jens Stoltenberg som en protest mot det de mener er hans inhumane asylpolitikk.

I brevet skriver de at Norge har gått fra å være et «foregangsland når det gjelder en human flyktningpolitikk» til å bli et land der «rettssikkerhet» og «medmenneskelighet» er blitt skjøvet i bakgrunnen.

En av samfunnsprofilene som har skrevet under på brevet, er blant annet Espen Klouman Høiner.

 

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Høyland, Terje

Internasjonal leder i IMI

 

I desember 2011 kunne man lese følgende:

Stavangerfolk slår ring rundt de papirløse

 

Det finnes rundt 300-400 papirløse i Stavanger og omegn. Dette er mennesker som har fått avslag på asylsøknadene sine og som ikke kan vende tilbake til hjemlandet av forskjellige grunner. Situasjonen er svært vanskelig for mange dem etter at staten tok fra dem skattekortet sist januar og dermed retten til arbeid. Flere av dem hadde ikke penger til å forsørge seg selv eller familien selv om de kan ha jobbet og bodd i Norge i opp mot 10- 12 år og enda lenger.

I begynnelsen jobbet privatpersoner og menigheter nærmest fra dag til dag for å hjelpe de pairløse som havnet i uføret, men nå begynner arbeidet å ta mer organiserte former.

 

IMI-kirka har to ganger gikk hele kollekten til de papirløse. Første gang kunne de overrekke 50.000 kroner og nå sist over 80.000 som er kollektrekord til papirløse i IMI-Kirka i Stavanger.

”Dette er helt spesielt. Så dette forteller mye om hvor viktig menigheten synes dette arbeidet er” forteller Terje Høyland som er internasjonal leder i IMI. I tillegg til kollekt gir også kirka billig språkopplæring til flyktninger og innvandrere, samt kurs i økonomihåndtering. Vi spør ikke om religiøs tilknytning eller stiller strenger krav av noe slag. Her er døra høy og porten vid. Det eneste vi spør om, er hvilket språknivå de er på” sier Høyland.

 

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Håbrekke, Øyvind

KrFs kulturpolitiske talsmann

På tampen av fjoråret (2012) spurte FrPs Christian Tybring-Gjedde kulturminister Hadia Tajik i Storting om hun kunne definere hva norsk kultur er. Godt hjulpet av Jon Hustads kronikk «Ikkje min kulturminister», har Tybring-Gjedde fått sparket i gang debatten om norsk kultur. Selv mener han at innvandring truer den norske kulturen, og i et innlegg i Aftenposten skriver han at den norske kulturarven ikke er «kulturelt bærekraftig» og vil forvitre på grunn av høy innvandring.

Christian Tybring-Gjedde får ikke gehør i kulturdebatten hos kolleger i opposisjonen.

 «Jeg kjenner meg ikke igjen i Tybring-Gjeddes polemikk. Den er vinklet for å skape frykt for hva innvandring gjør med Norge. Jeg synes debatten om vi skal ta vare på norsk kultur eller ikke er for viktig til å frontes av innvandringsfiendtlige talsmenn som Tybring-Gjedde» sier Krf kulturpolitiske talsmann, Øyvind Håbrekke.

Men Håbrekke har også noen velvalgte ord til venstresiden: «Samfunnet og kulturen endrer seg på grunn av mange forhold som innvandring, globalisering og teknologiutvikling. Tilhørighet og identitet er fundamentale forhold i folks liv, mange opplever usikkerhet i møte med de raske endringene. I ordskiftet har fremtredende personer på venstresiden og urbane aviskommentatorer hatt en angst for å synliggjøre hva som er en del av den norske identiteten og særpreg. Reaksjonen har vært å putte all bekymring fra folkedypet inn i rasisme og fremmedfrykt-båsen. Det strenger rommet for refleksjon» sier Håbrekke

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Hånes, Kristine Aarre

Asyladvokat

 

I Utlendingsnemndas (UNE) statistikk for 2012 framgår det at 50 prosent av sakene ble avgjort av en nemndleder, 40 prosent av sekretariatet og 7 prosent i nemndsmøte. «Det er uforsvarlig at én person skal avgjøre skjebnen til de fleste asylsøkere alene på sitt kontor» sier asyladvokat Kristine Aarre Hånes.

Utlendinger som får avslag på søknaden om opphold i Norge av Utlendingsdirektoratet, har rett til å klage avgjørelsen inn for UNE. Reiser saken vesentlige tvilsspørsmål, skal en avgjørelse fattes ved et flertallsvedtak i et nemndsmøte. Da kan man også møte opp personlig og legge fram sak en sin. «Statistikken er skremmende. Langt flere asylsøkere bør få sjanse til å møte for nemnda, for å sikre en mer forsvarlig behandling av sakene» sier Hånes.

Men UNE mener praksisen er forsvarlig. «Ingen saker i Utlendingsnemnda behandles av én person. Det er en del saker som avgjøres, ikke behandles, av nemndleder etter forberedelse av sekretariatet, sier informasjonssjef Bjørn Lyster i UNE. «UNEs praksis for valg av avgjørelsesform har vært gjennomgått flere ganger av eksterne eksperter på oppdrag fra departementet. Hver gang har disse uavhengige gjennomgangene konkludert med at UNEs praksis for valg av avgjørelsesform er forsvarlig, og følger regelverket.  Av asylsakene som i fjor ble avgjort i nemndsmøter, ble 83 prosent avgjort i møter med personlig fremmøte og altså 17 prosent uten klager til stede» sier Lyster.

Kommentar: Det er synd at skattebetalernes penger brukes på venstreekstreme advokater og Det er i grunn trist at de ikke forstår at budskapet man faktisk sender er: Ingen konsekvens om man kaster ID-papirene og nekter å samarbeide med myndighetene for å fastslå ID. Får du avslag på din asylsøknad, så må du anke, anke og anke slik at tiden går. Få et barn eller to underveis, og vips - du har sikret deg rett til opphold.

Forøvrig er det foreldrene som har utvisningsvedtak mot seg, det er de som har trenert vedtakene som er fattet og som følgelig ene og alene bærer ansvaret. Og hva med Märtha Louise og Ari som har flyttet til England? Har de begått en forbrytelse mot barna sine? Barna har jo ingen tilknytning til England!

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Haanes, Vidar Leif

Rektor ved Menighetsfakultetet (MF)

 

Ved Menighetsfakultetet (MF) ser ledelsen ingen prinsipiell grunn til at MF ikke skal kunne ansette muslimer. Rektor Vidar Haanes vil holde muligheten åpen ved fag som ikke er knyttet til den kirkelige profesjonsutdannelsen. ”Vi driver i dag forskning og tilbyr flere masterprogrammer og emner i skjæringsfeltet religion og samfunn”.

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Illevold, Norvald

Ordfører i Rendalen

 

Rendalen kommune har besluttet å bosette 25 flyktninger, både fordi de vil hjelpe og fordi de desperat ønsker å få en befolkningsoppgang.

Ordfører Nordvald Illevold er svært positiv til å bosette 25 flyktninger i kommunen over de neste tre årene. Han håper på stigning i befolkning og en senkning i gjennomsnittsalder..

Illevold legger heller ikke skjul på at han gjerne ønsker barnefamilier inn i kommunen.

«Jeg har sett at når barn er med, så blir det oftere lettere for foreldre å integrere seg» sier han. Han forklarer at med barn i bildet er det lettere å involvere hele familien i ulike lag og foreninger. Dessuten har vi jo plass i både skoler og barnehager legger han til.

Nabokjerringas kommentar: Det virker ikke som om de har godt, norsk bondevett i Rendalen. 25 flyktninger med familie blir langt mer enn 25. Hva med å legge forholdene til rette for etnisk norske barnefamilier?

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Iversen, Lisbeth

Sosialbyråd i Bergen. KrF

 

Å ta imot flyktninger gir byen et mangfold, mener sosialbyråd i Bergen, Lisbeth Iversen.

Byrådet i Bergen syns det er problematisk at ingen andre enn dem tar imot flyktninger. Det forteller sosialbyråd Lisbeth Iversen fra KrF, som mener flere må ta ansvar: ”Vi har utfordringer med at en del kommuner ikke stiller opp. Vi har sett i Bergen at dette er fantastisk, at det gir et mangfold og det gir ikke på noen måte de store utfordringene som mange frykter, hvis man gir en god integrering”. Oktober 2012.

''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Jamholt, Andrè H.

Ansvarlig redaktør i Sandnesposten

 

Det er viktig å huske på at det i Sandnes er mange mennesker med utenlandsk bakgrunn. Samtidig er det heller få plasser i byen der etniske nordmenn i dag har muligheten til å treffe mennesker med en annen kulturbakgrunn. Kanskje er det nå på tide at vi lærer vår nye landsmenn bedre å kjenne. Det å ta kontakt kan være med på å bryte ned mange fordommer og skape større forståelse. Alle er vi nordmenn, uavhengig av bakgrunn, hudfarge og religion.

 

''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Jensehaugen, Jørgen

Stipendiat i historie ved NTNU.

 

«I don't want any gypsies on board. Get off please». Dette annonserte T-baneføreren ifølge vitner over høyttaleren i februar 2013. «Jeg ble veldig sjokkert over at man på et offentlig transportmiddel kan be en hel etnisk gruppe om å forlate stedet» sier Jørgen Jensehaugen

Jensehaugen er stipendiat i historie ved NTNU, og Midtøsten-ekspert. En mandag morgen tok han T-banen fra Tøyen til sitt arbeidssted på Blindern. Da banen hadde kommet til Majorstuen rundt klokken 09.40, kom sjokkmeldingen fra høyttaleren: «I don't want any gypsies on board. Get off please», het det ifølge Jensehaugen over høyttaleranlegget.  «Jeg ble sittende og måpe da jeg hørte dette»

Nabokjerringas kommentar: Det er ingen policy fra ledelsen at man ikke skal ha sigøynere ombord, men det er en prosedyre at førerne skal melde ifra til trafikklederen hvis man ser sigøynere som tigger eller spiller på T-banen for å samle inn penger. Da vil trafikkleder sende vektere for å fjerne de som plager andre passasjerer. Denne T-baneføreren viste handlingskraft og ressurssparende effektivitet. Men dette er vel ikke noe bra for venstrevridde stipendiater.

 

''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

 

Johansen, Dag Otter

Utviklingsredaktør i Budstikka

 

”Budstikka kommer fortløpende til å slette innlegg i denne viktige diskusjonen som er av ren innvandringsfiendtlig karakter”

 

Jada – Budstikka faller inn i mønsteret for norske aviser: Ingen ytringsfrihet for dem som er i mot innvandring – her skal det sensureres!

 

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Johansen, Ivar

Bystyremedlem i Oslo

 

Verdig behandling av papirløse migranter - privat forslag fra Oslo bystyres medlemmer Ivar Johansen og Marianne Borgen:

1.Bystyret ber regjeringen legge forholdene til rette for at papirløse migranter kan arbeide lovlig og betale skatt inntil kjent utreisedato. I mellomtiden bes Byrådet se om det er mulig å finne lokale løsninger.

2.Bystyret ber byrådet sørge for at papirløse flyktninger i Oslo mottar nødvendig fysisk og psykisk helsehjelp, selv om de mangler identifikasjonspapirer.

3.Byrådet bes igangsette et arbeid i kommunen for å bedre sitasjonen for barn av papirløse/barnefamilier. Byrådet bes inngå en nær dialog med talspersoner for papirløse migranter, og med helsesenteret for papirløse som drives av Kirkens Bymisjon og Røde Kors for å få et slikt tilbud på plass

 

''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Johansen, Morten Ø.

På ABC-nyheter kunne man 7. mars 2012 lese ma. følgende:

Frp ber om at 450 asylbarn vurderes på nytt

”Utlendingsdirektoratet bør gjøre en ny vurdering av hvert enkelt tilfelle, så får man se hva resultatet blir. Det er fullt mulig å vise skjønn og ta hensyn til unger og deres situasjon” sier Frps innvandringspolitiske talsmann Morten Ørsal Johansen.

Kommentar: Da blir det ikke mye igjen av lov- og ordenspartiet FrPs såkalte restrektive innvandringspolitikk

''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Jupskås, Anders Ravik

Statsviter og forfatter

På debattmøtet «Norge – det forjettede land» på Litteraturhuset i november 2012 var debattantene skjønt enige om at arbeidsinnvandring er av det gode for Norge. I panelet satt utenriksminister Espen Barth Eide, Venstre-leder Trine Skei Grande, direktør Ulf Sverdrup ved Norsk Utenrikspolitisk institutt og statsviter og forfatter Anders Ravik Jupskås.

I debatten ble ulike utfordringer knyttet til den økonomiske krisen ute i Europa drøftet og hvordan Norge skal møte en stadig økende arbeidsinnvandringen hit til landet.

”Det er utrolig byråkratisk å være arbeidsinnvandrer i Norge, og man kan jo lure på om mange av dem flytter herfra fordi det er for komplisert å få seg arbeid her” mente Trine Skei Grande. Utenriksminister Espen Barth Eide var enig i at det må bli enklere for arbeidsinnvandrere her i landet. Jupskås tok tak i holdninger til innvandringer, og i følge han mener halvparten av Norges befolkning at innvandring er bra: ” Til og med i Sverige er folk mer positiv til innvandring, på tross av at det innvandringskristiske Sverigedemokratene har fått større innflytelse.

''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Jørstad, Lillian

Vadsø

 

Muslim Farrokhzhad har i desember 2012 en jobb han trivdes med i Vadsø, men må nå gå arbeidsledig i påvente av at Utlendingsnemnda skal behandle søknaden om opphold på nytt.

Den iranske familien har ikke iransk pass, noe som gjør at politiet ikke ennå har sendt dem ut.

En av begrunnelse for å gi familien avslag på søknaden om opphold var at de ikke er sterkt nok tilknyttet landet. Familien har vært i Norge i fire år, og i Vadsø er flere hundre underskrifter til støtte for dem nå samlet inn. Lillian Jørstad har et nært forhold til den iranske familien og var den som tok initiativ til å samle inn underskrifter. Hun gikk selv rundt i byen og la ut lister blant annet på en lokal matbutikk. Den iranske familiens advokat skal legge fram underskriftene for Utlendingsnemnda UNE som et dokument for å vise at familien har tilknytning til Norge.

''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Kaldhol, Ranveig

Diakonarbeidar i Ulstein kyrkje

Minusgrader og strålande sol var ingen hinder for folket som ville vise si støtte for asylsøkjarborna i Noreg den 12. januar 2013. Nærare 200 menneske møtte opp i Ulsteinvik.

«Born er born. Det er viktig at vi passar på alle borna i Noreg, også dei som ikkje er våre eigne» seier Ranveig Kaldhol, diakonarbeidar i Ulstein kyrkje

Nabokjerringas kommentar: Det er i grunn trist at man ikke forstår at budskapet man faktisk sender er: Ingen konsekvens om man kaster ID-papirene og nekter å samarbeide med myndighetene for å fastslå ID. Får du avslag på din asylsøknad, så må du anke, anke og anke slik at tiden går. Få et barn eller to underveis, og vips - du har sikret deg rett til opphold.

Forøvrig er det foreldrene som har utvisningsvedtak mot seg, det er de som har trenert vedtakene som er fattet og som følgelig ene og alene bærer ansvaret. Og hva med Märtha Louise og Ari som har flyttet til England? Har de begått en forbrytelse mot barna sine? Barna har jo ingen tilknytning til England!

''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Kamfjord, Svein

Gruppeleder i Ski Venstre.

 

Venstre, KrF og Sosialistisk Venstreparti i Ski har i januar 2013 valgt å gi sin uforbeholdne støtte til asylbarna som har bodd lenge i Norge. Vi oppfordrer Skis innbyggere til å reise inn til Oslo nå på lørdag 12. januar 2013 - for å vise sin støtte til asylbarna. Der går det fakkeltog fra Jernbanetorget til Eidsvolls Plass foran Stortinget. Det starter kl. 16, oppfordrer gruppeleder Svein Kamfjord i Ski Venstre. Han sier Venstre forsøkte å få med seg gruppelederne for samtlige partier i Ski på en felles oppfordring. Kun tre ble med på laget.

Nabokjerringas kommentar: Det er i grunn trist at man ikke forstår at budskapet man faktisk sender er: Ingen konsekvens om man kaster ID-papirene og nekter å samarbeide med myndighetene for å fastslå ID. Får du avslag på din asylsøknad, så må du anke, anke og anke slik at tiden går. Få et barn eller to underveis, og vips - du har sikret deg rett til opphold.

''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Kielland, Jan Christian

Gateprest

 

I Norge er vi mest vant til at bønn ikke er avhengig av kroppsstilling eller eksplisitte ord. Skoleelever med kirkelig bakgrunn kan be mens de går, dusjer eller spiser matpakka, og det gjør de ganske sikkert også. Deres praksis er som regel usynlig. At muslimsk bønn har en tydeligere definert form og dermed trenger et rom, gjør den imidlertid ikke farligere. Det handler bare om å gi rom for et menneskelig behov. Det har rektor ved Hellerud videregående gjort ut fra kjennskap til sine elever, og det er sikkert en god vurdering. September 2012

Kommentar: Hvordan kan en representant for kristendommen være så naiv at han ikke innser at dette er arrangert for Islam og ingen andre religioner. Er kristne mindre intelligente enn folk flest

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Kilvær, Rita
Politimester i Telemark

 

I februar 2013 kunne en lese ma. følgende, forfattet av politimesteren i Telemark Rita Kilvær: Vi kjenner godt til drivere til kriminalitet gjennom annen forskning. Vi vet at disse driverne i liten grad er knyttet til landbakgrunn og etnisitet, men i større grad er knyttet til inntekt, utdanning etc.

Vårt poeng er at vi må foreta opplyste valg når vi skal arbeide med å forebygge kriminalitet i disse befolkningsgruppene. Selv om drivere for kriminalitet er ganske like enten du er innvandrer eller ikke, kan virkemidlene og hjelpen som trengs være ulik. Derfor må vi som samfunn tørre å ta opp dette og handle deretter.

I løpet av de neste 30 årene kan vi forente at innvandrerbefolkningen i Telemark dobles. Mange med utenlandske foreldre er født og oppvokst her i Norge. Den jobben samfunnet gjør for å trygge disse barnas oppvekstsvilkår og skape tilhørighet med storsamfunnet, er avgjørende for å jevne ut forskjellene i kriminalitetsstatistikken.

Politiets kjerneoppgave er å forebygge kriminalitet, ikke å drive med aktivt integreringsarbeid. Vår ambisjon er at denne analysen skal gi god bakgrunnskunnskap for alle samfunnsaktører, offentlige og private, som bidrar til integrering og trygge rammer for minoritetsbefolkningen.

Nabokjerringas kommentar: Politiet skal heller ikke drive med politikk. Hva med å repatriere de som er kommet og sette en stopper for videre innvandring?

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Kirkerød, Ole

Landstillitsvalgt i Feltprestkorpset

 

Ettersom det ikke lenger er statskirke i Norge, ønsker Feltprestkorpset å ansette muslimske imamer og andre religiøse ledere. Feltimamer og felthumanister som jobber side om side med feltprestene i Forsvaret. Slik ønsker et internt utvalg i Forsvaret å organisere Feltprestkorpset. Det innebærer at dagens ordning, der feltprestene er underlagt Oslos biskop, forsvinner.»

Landstillitsvalgt Ole Kirkerød er positiv til forslaget: « Vi mener at uavhengig av hvilken religion du har, skal du bli tilbudt den presten eller imamen du har behov for. Jeg tror imamer er positivt, det kan fjerne både fjerne fordommer og øke mangfoldet, som er veldig viktig for Forsvaret».

''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Kjellevold, Alice

Førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger

 

I desember 2011 kunne man lese følgende:

 

Rett skal være rett

Det ferskeste eksemplet på engasjementet for sosiale rettigheter er Kjellevolds faglige arbeid med situasjonen for de papirløse i det norske samfunnet. Hun og en kollega ved UiB ser nå nærmere på de papirløses rettigheter og tilgang til helsehjelp og omsorgstjenester.

Papirløse bør få flere rettigheter og ikke avskjæres i så stor grad som i dag. Ja, rett til helse og sosialhjelp er faktisk aller viktigst for dem som har det aller verst.

 

''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Kjerkol, Ingvild

AP i Nord-Trøndelag

 

Nord-Trøndelag har om lag 4000 velgere med utenlandsk bakgrunn. SVs John Lado er den eneste på de 12 partilistene som er innvandrer. Det har ikke Arbeiderpartiets Ingvild Kjerkol mye til overs for: Jeg har jo brukt ordet blendahvitt. Listene er ikke preget av at vi er et flerkulturelt samfunn”

 

Under et åpent folkemøte på Stiklestad, hvor integrering og det flerkulturelle Norge var blant temaene, kunne ingen svare for at fylkeslistene har en person med innvandrerbakgrunn.” Jeg har ikke et enkelt svar på hvorfor det er så få. Vi har en kjempejobb vi må gjøre. Vi er helt sikkert ikke flinke nok til å invitere innvandrerne inn”

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Kleveland, Åse

Styreleder i Human-Etisk Forbund

 

Dette er utdrag av appellen Åse Kleveland holdt foran Stortinget lørdag 12. januar 2013: Nok er nok. Nå må regjeringen snarest sørge for å rydde opp i uklarhetene og sikre en menneskeverdig politikk for de papirløse, lengeværende barna. De vet at det handler om små mennesker som ikke kjenner noe annet hjemland enn Norge. Norsk barn, de fleste er født her. Her har de vokst opp og gått i barnehage og skole. Mange av dem har tilbrakt endeløse, stillestående dager, måneder og år, i asylmottak. Det er umenneskelig, det er uverdig, og det er i strid med våre forpliktelser ifølge FNs Barnekonvensjon

Nabokjerringas kommentar: Det er i grunn trist at man ikke forstår at budskapet man faktisk sender er: Ingen konsekvens om man kaster ID-papirene og nekter å samarbeide med myndighetene for å fastslå ID. Får du avslag på din asylsøknad, så må du anke, anke og anke slik at tiden går. Få et barn eller to underveis, og vips - du har sikret deg rett til opphold.

Forøvrig er det foreldrene som har utvisningsvedtak mot seg, det er de som har trenert vedtakene som er fattet og som følgelig ene og alene bærer ansvaret.

''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Knudsen, Julie Hørling

Psykologistudent og styremedlem i ILM – Islams Lære og Metode.

 

I januar 2013 skrev hun ma. følgende: Hva er du redd for?I disse dager er det hovedsakelig to ting som setter islam i Norge på dagsordenen; en muslim har blitt norsk kulturminister, og debatten som raser om hvorvidt religiøse hodeplagg skal tillates i politiet og domstoler eller ikke. Dette kan virke som to helt forskjellige temaer, men når alt kommer til alt viser det seg egentlig at dette dreier seg om to sider av samme sak. Saken kaller jeg fremmedfrykt. 

Da Hadia Tajik i fjor høst ble utnevnt som kulturminister, begynte det hele. Kritikken kom i både direkte og indirekte former. Hvordan skulle en muslim klare å sørge for at den norske kulturarven ble videreført? Dette var jo ekstremisme og islamisme og alt det forferdelige verden har å by på pakket inn i samme pakke. Hvordan skal dette gå, spurte enkelte nordmenn seg selv.

7. januar 2013 ble det blåst nytt liv i hijabdebatten på grunn overrekkelsen av en offentlig utredning om norsk livssynspolitikk. Utredningen konkluderte med at religiøse hodeplagg burde tillates i politiet og domstolen. For islam-kritikere var dette enda et nederlag.  

Det er slike saker som viser hvordan det norske samfunnet forandrer seg. Andelen muslimer øker, både som resultat av innvandring, høy fødselsrate og konvertering. For mange kan dette virke truende.

Nabokjerringas kommentar: Politisk islams historie tilsier at dette bør man absolutt være redd for!

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Kobbeltveit, Olav

Kommentator i Bergens Tidende

 

I januar 2013 kunne en lese ma. følgende av Olav Kobbeltveit: Eg lever godt  med at norsk kultur er i endring, og begrip at noko av endringa kjem med innvandrarane.

Eg har meir tru på ein kvinneleg norsk muslim med pakistansk bakgrunn enn på ein vaskeekte sunnmøring frå Ivar Aasens heimstad.

Kommentar: Joda – innvandrerne kommer nok til å sette fart på nynorsken når sharialoven for landet skal skrives.

''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Kohn, Ervin

Forstander og leder i Det Mosaiske Trossamfunn (DMT).

 

Islamsk Råd må bygge kompetanse og ha ressurser til å kunne dekke mangfoldet av meninger og praksis. Regjeringen kan spille en viktig pådriverrolle ved å tildele nødvendige ressurser.

 

Det siste skuddet på dialogstammen er forumet Abrahams Barn med kristne, islamske og jødiske representanter. Her er representanter fra Mellomkirkelig Råd for Den norske kirke (MKR), Islamsk Råd Norge (IRN) og Det Mosaiske Trossamfunn (DMT).

 

Denne dialogen kan være et lite laboratorium for det norske samfunnet som er i ferd med å omdannes fra et monokulturelt til et flerkulturelt samfunn. Vi har så vidt begynt på den reisen.

Ordet jøde i ulike varianter er et vanlig brukt skjellsord blant elevene. Lærerne som sto frem i mars 2010, kunne fortelle at muslimske elever hindret undervisningen om jødedom, holocaust og Israel.

 

I Norge er det ikke så mye snakk om å løse konflikter som det er snakk om å omdanne et monokulturelt til et flerkulturelt Norge. Det er snakk om å lykkes med integrering. Minoritetene kan alltid selv velge å la seg assimilere. Det er storsamfunnet som må tilrettelegge for en vellykket integrering.

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Kolstad, Roger

Lærer ved Rosenhof videregående

 

To lærere ved Rosenhof videregående Roger Kolstad og Carl Hannestad skriver i januar 2013 ma. følgende: Rosenhof voksenopplæringssenter, det største sentret for norskopplæring for innvandrere i Oslo med ca. 3000 elever, går i disse dager til det skritt å legge ned kurstilbudet Norsk med arbeidspraksis (NAP) i sin helhet.

Når vi leser i Aftenposten 11. januar at Norge bruker 10-12 milliarder på integreringstiltak hvert år, er vår første tanke at det må da være mulig innenfor slike økonomiske rammer å sikre eksistensen og videre oppbygging av yrkesrettede tilbud, tilbud som faktisk får innvandrere ut i arbeid og derved blir selvhjulpne og integrert i det norske samfunnet?

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Kong Harald

Aldri tidligere har kongen gått så langt i å ta åpent politisk standpunkt som han gjorde i sin nyttårstale 1. januar 2013. Det skjedde under punktet “integrering”, der kongen langet ut mot “enkeltmennesker” som forsøker å ødelegge hva pionérer har bygget opp. «Det skal de ikke få lov til» sa kongen.

 

Dette er meget sterke ord til å komme fra et kongehus som egentlig ikke skal mene noe politisk. Her griper kongen rett inn i de mest ømtålige konflikter i vår tid, både nasjonalt og internasjonalt.

Kommentar: Har virkelig ingen kunnet fortelle ham hvordan dette budskapet vil eller kan bli forstått? At enkeltmennesker kan bety profetens ummah og tilsvarende, men at det lettest lar seg oversette til de høyreorienterte som Norge ifølge utenriksminister Espen Barth Eide har en spesiell plikt til å bekjempe på grunn av 22/7. Kongens ord lar seg lettest forstå i en slik post 22/7-sammenheng. Det er få som ser de fire kongelige Groruddal-besøkene i 2012 som annet enn politisk propaganda, med denne talen har kongehuset fjernet enhver tvil. Tiden er kanskje overmoden for å avskaffe det politiske kongehuset.

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Kristiansen, Nina

Ansvarlig redaktør i forskning.no.

 

Hvor mange muslimer er det i Norge? Kan det bli muslimsk flertall? Frykten er større enn tallene, men det er ikke lett å telle en muslim, skriver Nina Kristiansen, ansvarlig redaktør i forskning.no.

I forbindelse med utgivelsen av boka ”Religionsstatistikk og medlemsforståelse”, utgitt av Stiftelsen Kirkeforskning, har ansvarlig redaktør i forskning.no, Nina Kristiansen, i februar 2013 skrevet kronikken ”Hvor mange muslimer er det i Norge?”. Hun skriver at tall kan spre frykt og at de som er redde for Islam, og hvordan denne religionen kan påvirke Norge, nettopp bruker tall til å svartmale opp et fremmed Norge om 30-40-50 år.

Nabokjerringas kommentar: Det som skrives på forskning.no omhandler ikke objektiv, seriøs forskning, men er et utvalg av rapporter og utsagn som passer med de ansattes venstreekstreme holdninger. Ansvarlig redaktør er en av de verste i så måte. Man behøver ikke bruke tall for å svartmale muslimer. Det holder lenge å se på atferden deres. De svartmaler seg selv.

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Kristoffersen, Asbjørn

Bergens Tidende

 

«Hipp hurra for muslimane! Det var dei som oppfann alkoholen», skriv Asbjørn Kristoffersen i BT 5.januar, i ein kommentar der han skjemst over og latterleggjer den etnisk norske kulturen og/eller fråværet av den. Kristoffersen er av den oppfatning at hadde det ikkje vore for påverknaden frå innvandrarane så hadde ikkje nordmenn kunne kalla seg nettopp det.

I same avis raljerer Sven Egil Omdal i kjend stil over denne mangelen på ein eigen norsk kultur, eit utrygt norsk samfunn som han meiner er «ein politisk konstruksjon», og at 43 prosent av nordmennene er potensielle skattesnytarar.

Nabokjerringas kommentar: Det eg undrar på, er denne forakta for og stigmatiseringa av det etnisk norske, demokratiet og den norske velferdsstaten, som alle innvandrarar set slik pris på.

 ''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Kroglund, Andrew P. 

Informasjonssjef

 

I januar 2013 kunne en lese ma. følgende forfattet av Andrew P. Kroglund:  Men spalteplassen skal ingen ta fra Tybring-Gjedde og Hustad. For Norge; kjæmpers fødeland! Johan Nordahl Brun var en poet som visste å sette ord på følelser, eller å vekke følelser ved ord. Slik nå Christian Tybring-Gjedde (Frp) og Jon Hustad har gjort ved å sette ord på mange nordmenns latente uro over raske samfunnsendringer. Og primært da i form av innvandring.

 ''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Kvarme, Ole Christian

Oslo-biskop

 

Skolebyråd Torger Ødegård (H) i Oslo stoppet i forrige uke planene om muslimsk bønnerom ved Hellerud videregående skole. Ødegård får støtte fra tidligere stortingsrepresentant Afshan Rafiq (H). Fredag sa hun til NTB at de fleste utmerket klarer å tilpasse sine bønnerutiner når det passer dem. Oslo-biskop Ole Christian Kvarme reagerer på bønneromsnekt fra byrådet. Han ønsker bønnerom på offentlige skoler i likhet med blant annet høyskoler, universiteter, sykehus og fengsler. September 2012.

 

Kommentar: Hvordan kan man bli biskop i den norske kirke og likevel være så naiv at man jobber for en annen religion – nemlig Islam?

''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Langbach, Tor

Administrativ sjef for norske domstoler

 

Direktør ved Domstoladministrasjonen Tor Langbach åpner for å la shariadomstoler få en formell plass i norsk rettsvesen og vil gi muslimske konflitråd makt og offisiell status i Norge:

”Ut fra det vi har sett så går det på megling mellom folk og fremstår ikke som noen trussel eller noe spesielt skummelt. Man forbinder shariarett med avhugging av hender på tyver og sånt, men det er jo ikke den formen som det er snakk om”.

 

Langbach tar til orde for at myndighetene utreder hvordan sharia-domstoler kan inkorporeres i norske domstoler: ”Det ville vært hensiktsmessig med et politisk engasjement som ser litt nøkternt på hva dette faktisk er”

 

Har Langbach den vurderingsevne og de mentale evner som er nødvendig for å lede Domstoladministrasjonen?

''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Lekanger, Anders

Oslo

 

Nå er jeg lei av å høre om at islam truer Norge. Som om to prosent av befolkningen skul­le true noen som helst.

Hvis jeg hadde blitt slått ned av to Vigrid-medlemmer, er det ingen som ville startet en debatt om «homofili og norrøn mytologi». Folk flest ville stilt politikerne til veggs og spurt hvorfor de ikke sør­ger for et tilfredsstillende fri­tidstilbud til unge mennesker. Og hvem er det som er an­svarlig for det i Oslo? Politi­kere, ikke muslimer.

Jeg er lei av å høre at bare vi forbyr hijab, vil kvinnene i dette landet bli frigjort. Pro­blemet er manglende økono­misk uavhengighet. Proble­met er kontantstøtten. lkke muslimer. Jeg er lei av å høre om somaliere som tygger khat, når problemet er Nav. Problemet er at arbeidsgivere ikke ansetter mennesker med somalisk navn. Ikke islam. Jeg er lei av at folk flest ikke stiller politikerne våre til veggs for deres unnlatenhet. Jeg er lei.

''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Leknes, Bjørnar Olav

Høgskolelektor ved Høgskolen i Nord-Trøndelag.

 

Bare dager etter at det ble kjent at fire utlendinger har gjengvoldtatt en 13 år gammel jente i Namsos i januar 2013, har Høgskolelektor Bjørnar Olav Leknes laget en artikkel hvor han skryter det flerkulturelle miljøet i byen og på Høgskolen opp i skyene.

Lektoren beskriver hvordan 37 av 100 studenter ved farmasistudiet har utenlandsk opprinnelse. Han ramser også opp hvilke land disse kommer fra: Somalia, Afghanistan, Vietnam, Kurdistan, Russland, Ghana, Pakistan, Iran, Irak, Thailand, Sør-Korea, Thailand, Tyrkia, Polen, Ungarn, Latvia, Palestina og Tyskland.

Lektor Bjørnar Olav Leknes forteller videre: «Det flerkulturelle miljøet har utvilsomt positive ringvirkninger for studiemiljøet, men også for kommunen som helhet. Et godt eksempel på dette er Abdifatah Bashir fra Larvik, opprinnelig fra Somalia. På eget initiativ dro han i gang en egen fotballgruppe for innvandrerungdom i byen, noe som er blitt et kjempepopulært tiltak.»

De fleste av de afrikanske og asiatiske studentene er innvandrere og ikke utvekslingsstudenter.

Nabokjerringas kommentar: Spørsmålet er om lektoren også finner de fire utlendingene, som har gjengvoldtatt en 13 år gammel jente ved en barneskole i byen, som en ressurs.

''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Lie, Nils Erik

Tidligere førstelagmann

 

En rekke kjente samfunnspersoner har i januar 2013 skrevet et brev til statsminister Jens Stoltenberg som en protest mot det de mener er hans inhumane asylpolitikk.

I brevet skriver de at Norge har gått fra å være et «foregangsland når det gjelder en human flyktningpolitikk» til å bli et land der «rettssikkerhet» og «medmenneskelighet» er blitt skjøvet i bakgrunnen.

Tidligere førstelagmann Nils Erik Lie er en av initiativtagerne bak aksjonen. Han opplever at norsk lov og menneskerettighetskonvensjonen ikke alltid blir fulgt i behandlingen av asylsøknader. «Etter å ha blitt pensjonist har jeg kommet i nærkontakt med en del konkrete enkeltsaker, og ikke minst enkeltpersoner. Jeg har sett hvordan de er blitt behandlet og er blitt skremt av saksbehandlingen, problematisk rettssikkerhet og svakheter i begrunnelsene» sier Lie.

Nabokjerringas kommentar: Det er i grunn trist at man ikke forstår at budskapet man faktisk sender er: Ingen konsekvens om man kaster ID-papirene og nekter å samarbeide med myndighetene for å fastslå ID. Får du avslag på din asylsøknad, så må du anke, anke og anke slik at tiden går. Få et barn eller to underveis, og vips - du har sikret deg rett til opphold.

For øvrig er det foreldrene som har utvisningsvedtak mot seg, det er de som har trenert vedtakene som er fattet og som følgelig ene og alene bærer ansvaret. Og hva med Märtha Louise og Ari som har flyttet til England? Har de begått en forbrytelse mot barna sine? Barna har jo ingen tilknytning til England!

''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Lien, Siw-Anita

Leder for helsekomitéen i Bergen kommune

 

Hun tror at en prøveordning med anonymiserte søknader til stillinger i Bergen kommune, vil være konstruktivt: «På den måten kan vi finne ut om flere med innvandrerbakgrunn blir innkalt til intervju når navnene er sladdet. Vi er opptatt av at personer med ulik etnisitet får like muligheter. Det tror vi en anonymisert søkerliste kan bidra til» Hun mener kommunen, som offentlig arbeidsgiver har et spesielt ansvar for å ansette personer med annen etnisk bakgrunn.

''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Lindboe, Anne (1)

Barneombud

 

Jusprofessor Hans Fredrik Marthinussen er svært overrasket over at asylbarna Mahdi (9) og Verona (10) tapte i Høyesterett fredag 21. desember 2012. «De fleste dommerne tar nærmest ikke hensyn til Barnekonvensjonen» sier han.

Barneombud Anne Lindboe er enig med Marthinussen i at dommen viser at innvandringspolitiske hensyn veies tungt av Høyesterett og norske myndigheter i disse to sakene. «Men vi ser med stor interesse på at det var dissens og at fem dommere stemte mot flertallet. Vi skal nå lese gjennom dommen grundig. Dette er en svært viktig sak»  sier hun.

Det viktigste nå, mener Lindboe, blir å få til en politisk prosess for å endre det norske lovverket: «Vi må endre på regelverket. Hensynet til barnas beste blir nødt til å veie tyngre enn det åpenbart gjør i dag»

Nabokjerringas kommentar: Det er i grunn trist at man ikke forstår at budskapet man faktisk sender er: Ingen konsekvens om man kaster ID-papirene og nekter å samarbeide med myndighetene for å fastslå ID. Får du avslag på din asylsøknad, så må du anke, anke og anke slik at tiden går. Få et barn eller to underveis, og vips - du har sikret deg rett til opphold.

Norge fører en konsekvent og rettferdig innvandringspolitikk. I rettferdigheten så ligger det også at vi må kunne stille krav om retur for dem som får avslag. Det rare er at det ikke kommer frem at 99 % av befolkningen syntes Høyesteretts avgjørelse er helt grei.

''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Lindboe, Anne (2)

Barneombud

 

Barneombud Anne Lindboe mener det er bekymringsfullt at små barn ved asylmottak ikke får et fullverdig tilbud. «De må ta til takke med et tilbud som er dårligere enn det andre barn får»

I et brev til Utlendingsdirektoratet (UDI) ber Barneombudet om en avklaring om hvilke regler som gjelder for barnepasstilbudet i asylmottak. I et annet brev til Helse- og omsorgsdepartementet blir det bedt om at reglene som gjelder for barnehager, dagmammaordninger og lignende, også må gjelde for barnepass i asylmottak.

«Grunnen til at jeg er bekymret, er at disse barna er i en spesielt sårbar situasjon og det samme gjelder foreldrene. Derfor er det ekstremt viktig at vi har et barnepasstilbud med god kvalitet. Det er et paradoks at vi krever mindre og er fornøyd med et dårligere tilbud til de barna som er blant de mest sårbare»

Nabokjerringas kommentar: Dette skulle ikke være noe problem om de reiser hjem når de får avslag.

 

''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Linnestad, Hege

Seksjonsleder OUS

 

På Oslo Universitetssykehus’ hjemmeside står det at sykehuset erkjenner at de ikke kan la være å ansette en arbeidstager fordi vedkommende benytter religiøst hodeplagg.

«Derfor tilrettelegger vi for bruk av hijab. Vi ønsker å være en attraktiv arbeidsplass som tilrettelegger for medarbeideres tro. På den måten kan vi være med i konkurransen om de beste arbeidstagerne» sier Hege Linnestad, seksjonsleder i seksjons for Likeverdige helsetjenester.

Nabokjerringas kommentar: Hva med alle dem som ønsker å bli behandlet av personell som ikke blander medisin og religion? Dette er ikke annet enn venstreekstrem, politisk agitasjon!

''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Lode, Kåre

Tidligere medlem av Utlendingsnemnda

 

Midt i tjukkeste Stavanger lever ei gruppe mennesker som nærmest over natta mistet huset sitt, jobben sin og muligheten til å brødfø seg selv – nemlig de papirløse og ureturnerbare asylsøkerne. Nå må de ty til illegalt arbeid for å overleve.

 

I går fikk politikerne i Stavanger møte en del av de papirløse fra Eritrea og Etiopia til et dialogmøte i St. Petri kirka i Stavanger. Det var sterke historier politikerne fikk seg servert fra mennesker som omtrent lever "undercover" i Stavanger uten rett til jobb og inntekt etter at de ble fratatt skattekortet sitt den 31. desember 2010. Fram til da hadde mange av dem forsørget seg selv, skaffet seg bolig og levd et velordnet og lovlig liv i Stavanger – den lengstboende av dem i hele 17 år.

 

Forsker, Afrika-ekspert og tidligere medlem i Utlendingsnemda, Kåre Lode, gikk langt i å oppfordre Stavangerfolk til sivil ulydighet for å hjelpe de papirløse og ureturnerbare. Dette er mennesker som hadde en jobb og som forsørget seg selv og som nå har mistet muligheten til det på grunn av norsk asylpolitikk. Vi kan være ulydige om vi vil. Jeg vet om flere som har latt dem fortsette i jobben selv om de ikke lenger har skattekort, påpekte han.

 

De har selv satt seg i denne situasjonen – og han reise hjem om de vil. Men de setter vel sin lit til naive og dustete norske politikere.

''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Log, Rita

Flekkefjord SV

 

Ellers viser undersøkelser at innvandere stort sett har samme grunnleggende verdisyn som resten av befolkningen.

For eksempel sier 90 prosent at de mener demokrati, ytringsfrihet og likestilling er viktige verdier. 97 prosent sier at man skal ha frihet til å velge ektefelle selv. Med økt botid i Norge tilpasser innvandrere seg livsmønsteret i landet for øvrig. Ikke minst gjelder det norskfødte barn av innvandrere. Vi kan ikke arbeide for en strengere innvandringspolitikk.

Hittil i år er over 2300 personer tvangssendt ut av Norge. Flere av disse er mindreårige og blir sendt rett hjem til land som Somalia, Irak og Afghanistan. Har vi rett til å utestenge mennesker som kommer hit og har flyktet fra krig og sult. Er det slike verdier vi vil gi ungdommene våres?

Å lukke døra, eller ta imot de (og det er faktisk ikke så mange som kommer til Norge i forhold til de som flykter til nærliggende naboland) som trenger vår beskyttelse. For det er dette det dreier seg om, også i et lokalvalg der Frp i Flekkefjord har som en av sine valgparoler: Nei til ytterligere mottak og bosetting av flyktninger og asylsøkere i Flekkefjord

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Lunde, Erik

Leder i Oslo KrFs bystyregruppe/medlem av kultur- og utdanningskomiteen

Oslo-skolen må være et sted der det skal være takhøyde for religiøst mangfold, elevene kan vise sin religiøse identitet gjennom å bære religiøse symboler og plagg og der elever kan gå sammen om å arrangere andakts- eller bønnesamlinger mener Erik Lunde, politisk rådgiver i internasjonal klimapolitikk i KrF

Det saken dreier seg om, er om skolene i Oslo skal lage egne bønnerom for dette formålet – noe som ikke har vært vanlig i den offentlige skolen. Det er flere gode grunner for at dette ikke bør være en prioritert oppgave for skolene. Slik vi kjenner det fra tidligere har kristne skolelag kunnet arrangere andakter for eksempel en gang i uka i storefri, men man har ikke avsatt egne rom til slik elevstyrt aktivitet. September 2012.

Kommentar: Det KrF ikke forstår er at muslimene ønsker seg mer enn det som har vært vanlig i norsk skole - og kommer til å holde på med dette til de får egne bønnerom på skolene. Er naivitet et opptakskrav i KrF?

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Lunde, Kjartan Alexander

Fylkesleder for Rogaland Venstre.

Den 8. februar 2013 kunne en lese følgende, uttalt av Kjartan Alexander Lunde: «Når mennesker har vært i Norge i 10-15 år uten at myndighetene har klart å returnere dem, må vi gi dem en kjangs til å jobbe og leve som alle andre. I løpet av disse årene er tilknytningen til Norge sterkere enn tilknytningen til hjemlandet, og det er i seg selv god nok grunn til å gi oppholdstillatelse»

Kommentar: Det er i grunn trist at man ikke forstår at budskapet man faktisk sender er: Ingen konsekvens om man kaster ID-papirene og nekter å samarbeide med myndighetene for å fastslå ID. Får du avslag på din asylsøknad, så må du anke, anke og anke slik at tiden går. Få et barn eller to underveis, og vips - du har sikret deg rett til opphold.

Forøvrig er det foreldrene som har utvisningsvedtak mot seg, det er de som har trenert vedtakene som er fattet og som følgelig ene og alene bærer ansvaret. Og hva med Märtha Louise og Ari som har flyttet til England? Har de begått en forbrytelse mot barna sine? Barna har jo ingen tilknytning til England!

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Lunde, Terje

Fagsjef i Feltprestkorpset

 

Ettersom det ikke lenger er statskirke i Norge, ønsker Feltprestkorpset å ansette muslimske imamer og andre religiøse ledere. Feltimamer og felthumanister som jobber side om side med feltprestene i Forsvaret.

Slik ønsker et internt utvalg i Forsvaret å organisere Feltprestkorpset. Det innebærer at dagens ordning, der feltprestene er underlagt Oslos biskop, forsvinner.»

Når statskirken er opphevet, kan ikke lenger vår tilknytning til Den norske kirke forankres i Grunnloven. For å kunne være en tjeneste som kan gi et tilbud til alt forsvarspersonell, anbefaler vi en modell der også andre religioner og livssyn inkluderes» sier oberstløytnant og fagsjef Nils Terje Lunde i Feltprestkorpset.

Lunde påpeker at hovedvekten av ansatte i Feltprestkorpset uansett vil være fra Den norske kirke: «De som er tilsatt i dag, skal jo ikke skal miste jobben, og prestene skal fortsatt stå under kirkelig tilsyn. At man i tillegg kan få personell fra andre religiøse tradisjoner, trenger ikke være noen trussel, men en berikelse»

Nabokjerringas kommentar: På sikt er nok mange muslimer i Forsvaret mer en trussel enn en berikelse.

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Lysbakken, Audun
Nestleder i SV og barne-, likestillings og inkluderingsminister

Kristin Clemet skriver i en kronikk i Dagbladet 4. august at «vi som er positive til det flerkulturelle samfunnet må bli flinkere til å gi våre positive holdninger et innhold som er basert på kunnskap. Vi må forsøke å møte både reelle bekymringer, virkelige problemer, ubegrunnet frykt, overdrivelser og grunnløse påstander med mer kunnskap om de faktiske forhold.» Det er jeg helt enig i.

 

Den norske inkluderingsdebatten har i altfor stor grad vært preget av generalisering og unøyaktigheter, og stigmatiserende uttalelser mot innvandrere generelt og muslimer spesielt. Et uttrykk som «snikislamisering» kan stå som eksempel. Dette er et begrep som er hentet fra ytterliggående konspirasjonsteorier, og som antyder at muslimer som gruppe er ute etter å overta det norske samfunnet og styre det etter helt andre prinsipper enn i dag. En påstand det på ingen måte er dekning for.

 

«Terrorangrepet har gjort det klart for oss hvem vi er. (...) Den norske inkluderingsdebatten har i altfor stor grad vært preget av generalisering og unøyaktigheter, og stigmatiserende uttalelser mot innvandrere generelt, og muslimer spesielt».

 

Audun  Lysbakken har da aldri – og kommer aldri til å gjøre det - forholdt seg til fakta og seriøse konsekvensutredninger. Uintelligent synsing og manglende forståelse for langsiktige konsekvenser av innvandringen og islamiseringen - har vært mer i hans gate.

 

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Løland, Eva Lee

Stavanger kommune

 

I desember 2011 kunne man lese følgende:

Stavangerfolk slår ring rundt de papirløse

 

Det finnes rundt 300-400 papirløse i Stavanger og omegn. Dette er mennesker som har fått avslag på asylsøknadene sine og som ikke kan vende tilbake til hjemlandet av forskjellige grunner. Situasjonen er svært vanskelig for mange dem etter at staten tok fra dem skattekortet sist januar og dermed retten til arbeid. Flere av dem hadde ikke penger til å forsørge seg selv eller familien selv om de kan ha jobbet og bodd i Norge i opp mot 10- 12 år og enda lenger.

I begynnelsen jobbet privatpersoner og menigheter nærmest fra dag til dag for å hjelpe de pairløse som havnet i uføret, men nå begynner arbeidet å ta mer organiserte former.

 

”Nå møtes nærmere 50 asylsøkere fast to ganger i uka i lokalene til KIA, Kristent Interkulturelt Arbeid. Vaaland Dampbakeri & Conditori forsyner de papirløse med brødvarer de to møtedagene i uka” forteller Eva Lee Løland. Hun jobbet tidligere som diakon i et vikariat i Petri-kirka, men er nå en av de frivillige hjelperne.

 

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

 

Madsen, Per Anders

Redaktør i Aftenposten

 

Den 24. november 2012 kunne en m.a. lese følgende, forfattet av Per Anders Madsen

Asylbarn på Høyesteretts bord

 

Barnekonvensjonens artikkel 3 slår fast at barnas beste skal være et «grunnleggende» hensyn. Det står ikke «avgjørende» hensyn. På den annen side: Verona er ni år og oppfatter seg som norsk. Tilknytningen til Norge har oppstått som følge av foreldrenes handlemåte, men hun er jo ikke ansvarlig for deres valg.

 

Kommentar: Dette burde ikke være en vanskelig oppgave og løse. Lar vi disse barna bli, så er det fritt frem for alle som vil komme til Norge. Da kommer plutselig alle som vil komme ulovlig inn i landet bare lage et barn så har de automatisk oppholdstillatelse. Det kan vi rett og slett ikke gjøre.

 

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Marthinussen, Hans Fredrik

Jusprofessor ved UiB

 

Jusprofessor Hans Fredrik Marthinussen er svært overrasket over at asylbarna Mahdi (9) og Verona (10) tapte i Høyesterett fredag 21. desember 2012. «De fleste dommerne tar nærmest ikke hensyn til Barnekonvensjonen» sier han.

Marthinussen reagerte spontant da det ble kjent fredag formiddag at flertallet av de 19 dommerne i Høyesterett avviste asylbarnas anke om å bli i Norge: «Tragisk at Høyesterett helt kan tolke vekk barnekonvensjonen med bakgrunn i forarbeidene til utlendingsloven»

Nabokjerringas kommentar: Det er i grunn trist at man ikke forstår at budskapet man faktisk sender er: Ingen konsekvens om man kaster ID-papirene og nekter å samarbeide med myndighetene for å fastslå ID. Får du avslag på din asylsøknad, så må du anke, anke og anke slik at tiden går. Få et barn eller to underveis, og vips - du har sikret deg rett til opphold.

Norge fører en konsekvent og rettferdig innvandringspolitikk. I rettferdigheten så ligger det også at vi må kunne stille krav om retur for dem som får avslag. Det rare er at det ikke kommer frem at 99 % av befolkningen syntes Høyesteretts avgjørelse er helt grei.

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Michelet, Jon

Forfatter

 

En rekke kjente samfunnspersoner har i januar 2013 skrevet et brev til statsminister Jens Stoltenberg som en protest mot det de mener er hans inhumane asylpolitikk.

I brevet skriver de at Norge har gått fra å være et «foregangsland når det gjelder en human flyktningpolitikk» til å bli et land der «rettssikkerhet» og «medmenneskelighet» er blitt skjøvet i bakgrunnen.

 «Jeg synes vi har fått en politikk som er for umenneskelig, rett og slett. Det gjelder særlig de barna som har vært her lenge. Det er det verste – at de sender ut barn som har bodd hele livet i Norge til land de ikke kjenner. Ville vi ha gjort det samme mot våre egne barn?» sier forfatter Jon Michelet.

Nabokjerringas kommentar: Det er i grunn trist at man ikke forstår at budskapet man faktisk sender er: Ingen konsekvens om man kaster ID-papirene og nekter å samarbeide med myndighetene for å fastslå ID. Får du avslag på din asylsøknad, så må du anke, anke og anke slik at tiden går. Få et barn eller to underveis, og vips - du har sikret deg rett til opphold.

For øvrig er det foreldrene som har utvisningsvedtak mot seg, det er de som har trenert vedtakene som er fattet og som følgelig ene og alene bærer ansvaret. Og hva med Märtha Louise og Ari som har flyttet til England? Har de begått en forbrytelse mot barna sine? Barna har jo ingen tilknytning til England!

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Midtbøen, Arnfinn H.

Ph. D. stipendiat, Institutt for samfunnsforskning

I januar 2013 kunne en lese ma. følgende, forfattet av Arnfinn H. Midtbøen, Ph. D. stipendiat, Institutt for samfunnsforskning: Norge er kjennetegnet av høy og stabil tillit. Det er ennå ikke klare tegn på at innvandringen har svekket tilliten i samfunnet.

 Den pågående debatten om konsekvensene av innvandring for norsk kultur hviler på feilaktige premisser og fører til en avsporing av en viktig diskusjon om segregering og tillit i det norske samfunnet.

For både Jon Hustad og Christian Tybring-Gjedde synes innvandringen til Norge å utgjøre en formidabel utfordring for den norske kulturarven og for den tillit som kjennetegner det norske samfunnet. Med stadige gjentagelser om at innvandringen har vært eksplosiv og at den må bremses for å opprettholde den norske kulturen, etterlates et inntrykk av at horder av «ikke-vestlige» innvandrere kontinuerlig siger inn over landegrensene, og at grensene derfor må stenges for å få kontroll med situasjonen.

Ved å følge den pågående kulturdebatten kan man få inntrykk at både etnisk segregering og svekket tillit er unngåelige konsekvenser av innvandringen til Norge. Slik er det naturligvis ikke. Etnisk segregering, slik det er tendenser til for eksempel i deler av Groruddalen i Oslo, kan motvirkes gjennom en aktiv boligpolitikk og en sterkere satsing på skolekvalitet der utfordringene er store, kombinert med en integrasjonspolitikk som både sikrer kvalifisering av innvandrere gjennom aktiv språkopplæring og et kontinuerlig fokus på barrierene innvandrere og deres etterkommere møter i arbeidslivet.

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Midttømme, Ingeborg Synøve

Biskop

I desember 2012 kunne en lese: Kritisk til Høgsterettsavgjerda, fryktar masseutsending i jula. Innvandringspolitiske omsyn går framfor borna sitt beste. Det seier biskop i Møre, Ingeborg Midttømme, etter at Høgsterett i dag har avvist ankane til to barnefamiliar som er utvist av landet.

Biskopen fryktar at fleire barnefamiliar med asylborn kan bli utsendt med det aller første, altså i romjula. «Det er ein trist dag, fordi Høgsterett no har slått fast at innvandringspolitisk omsyn faktisk skal vege så tungt. Jussen seier det er til barnet sitt beste å vere saman med foreldra, og at barn som har opphav i eit anna land vil ha det godt med foreldra der. Det skal eg ikkje nekte for. Det eg mislikar sterkt er at barn som er fødde og oppvaksne i Noreg, med heile barndommen her, no må bere kostnadene med å bli sendt ut av landet når dei reelt sett ikkje har tilknyting til noko anna land enn Noreg» seier ein opprømt biskop.

Kommentar: Det biskopen i sin naivitet ikke forstår er at mange som har fått endelig avslag, ikke reiser ut av landet, men oppholder seg ulovlig i landet og sørger for å få barn som de senere bruker i ankeprosessen. Man må kunne spørre seg hvilke mentale krav som stilles til en som søker jobb som biskop i Norge.

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Miljeteig, Oddny (SV)

SVs gruppeleder i Bergen bystyre og leder for komité for
Helse og sosial.

 

15 personer fra Iran, Kurdistan og Afghanistan har søkt tilflukt i Johanneskirken i Bergen. Asylsøkerne nekter å spise, som en protest mot myndighetenes behandling av papirløse flyktninger i Norge. De 15 asylsøkerne har alle fått avslag på asylsøknadene sine, men mener det er farlig for dem å returnere til hjemlandene.

 

”De er redde for å bli sendt til tortur og død”, sier Oddny Miljeteig (SV) om asylantene i Johanneskirken. Sammen med Tina Åsgård i SV, leverte Miljeteig tirsdag en interpellasjon til bystyremøtet førstkommende mandag.Der oppfordrer de Bergen bystyre til å be nasjonale styresmakter om å gjennomgå asylpolitikken og med utgangspunkt i de papirløses situasjon, blant annet ved å sette en grense for hvor mange år mennesker i Norge kan være papirløse.

 

De to SV-politikerne har også sendt et privat forslag til bystyret, der de ber om en verdig behandling av de papirløse. Forslaget går ut på at bystyret skal be regjeringen legge til rette for at papirløse asylsøkere kan arbeide lovlig og betale skatt inntil kjent utreisedato.” Vi ber også byrådet om å se om det er mulig å finne lokale løsninger”, skriver de i forslaget.

Miljeteig og Åsgård krever også at byrådet sørger for at de papirløse i Bergen mottar nødvendig fysisk og psykisk helsehjelp, selv om de mangler identifikasjonspapirer.

 

''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Mo, Bjørn Inge

Fylkesleder i Troms Ap

 

Striden rundt asylbarnas situasjon er på ingen måte over. 12. januar 2013 avholdes en landsdekkende markering for de 450 lengeværende barna som har fått avslag på sine søknader om å få bli i Norge. Nå kan det også være duket for asylopprør på Arbeiderpartiets landsmøte.

En som vil ha debatt fram mot landsmøtet er fylkesleder Bjørn Inge Mo i Troms Ap. Mo er en av mange Ap-topper som mener stortingsmeldingen ikke ga nok svar når det gjelder situasjonen til de rundt 450 asylbarna som bor i Norge. «Jeg føler meg ikke ferdig med saken, og mener den er viktig å ta opp på landsmøtet. Det er ikke sikkert vi må lage et nytt lovverk, men man bør for eksempel innføre en garanti for at saksbehandlingen skal gå fortere. Man kunne også se for seg et amnesti mens man gjør om praksis».

Nabokjerringas kommentar: Det er i grunn trist at man ikke forstår at budskapet man faktisk sender er: Ingen konsekvens om man kaster ID-papirene og nekter å samarbeide med myndighetene for å fastslå ID. Får du avslag på din asylsøknad, så må du anke, anke og anke slik at tiden går. Få et barn eller to underveis, og vips - du har sikret deg rett til opphold.

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Moe, Sandra Maryam

Daglig leder for Alnor Senter 

 

Et forbud mot niqab vil være et tilbakesteg for kvinners frigjøring, skriver daglig leder for Alnor Senter, Sandra Maryam Moe februar 2013.

Niqab-kritikerne krever forbud mot niqab i offentlige skoler, og begrunner det i hovedsak med at det er umulig å kommunisere med elever som delvis dekker ansiktet, samt at det er umulig å identifisere personen. Det er en overfladisk og urimelig kritikk, som er basert på synsing, ikke erfaring og forskning.

Friheten til å velge sin klesdrakt i det offentlige rom er et viktig argument og en viktig verdi i et demokratisk samfunn. Et forbud mot niqab vil være et tilbakesteg for kvinners frigjøring. Det vil hemme integreringen av kvinnene som rammes, med resultat at de blir en byrde for samfunnet, i stedet for en ressurs.

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Munksgaard, Kristen

Redaktør i avisen Agder

 

Ellers viser undersøkelser at innvandrere stort sett har samme grunnleggende verdisyn som resten av befolkningen. For eksempel sier 90 prosent at de mener demokrati, ytringsfrihet og likestilling er viktige verdier. 97 prosent sier at man skal ha frihet til å velge ektefelle selv. Med økt botid i Norge tilpasser innvandrere seg livsmønsteret i landet for øvrig. Ikke minst gjelder det norskfødte barn av innvandrere. Vi kan ikke arbeide for en strengere innvandringspolitikk.

Hittil i år er over 2300 personer tvangssendt ut av Norge. Flere av disse er mindreårige og blir sendt rett hjem til land som Somalia, Irak og Afghanistan. Har vi rett til å utestenge mennesker som kommer hit og har flyktet fra krig og sult. Er det slike verdier vi vil gi ungdommene våres?

Å lukke døra, eller ta imot de (og det er faktisk ikke så mange som kommer til Norge i forhold til de som flykter til nærliggende naboland) som trenger vår beskyttelse. For det er dette det dreier seg om, også i et lokalvalg der Frp i Flekkefjord har som en av sine valgparoler: Nei til ytterligere mottak og bosetting av flyktninger og asylsøkere i Flekkefjord.

 

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Mørck, Sidsel

Styreleder i Zola-prisen

 

Ved overrekkelsen av prisen i 2011 sa hun m.a.:

Ved å gi Zola-prisen til Kåre Bakken, gir vi samtidig honnør til alle dem som gjør en innsats for at flyktninger og asylsøkere skal få et bedre liv. Myndighetene har loven på sin side, men Kåre Bakken og hans meningsfeller har virkeligheten på sin. I denne virkeligheten lever mange mennesker et uverdig liv, det er et faktum – uansett årsak til at de lever slik. Uverdig er det også at rettsstaten Norge lar det skje. Mangel på humanitet og solidaritet gir også et dårlig signal til nye generasjoner som skal styre landet. Ved å gi Zola-prisen til Kåre Bakken, gir vi samtidig honnør til alle dem som gjør en innsats for at flyktninger og asylsøkere skal få et bedre liv. Takk, Kåre Bakken. Lykke til videre, og gratulerer med Zola-prisen.

Kommentar: Kåre Bakken fra Batalden i Sunnfjord har i en årrekke brutt utlendingsloven og hjulpet flyktninger og asylsøkere i strid med norsk lov. Han har motarbeidet norske myndigheter på en måte som er en landssviker verdig.

 

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Nedland, Unn Sissel

Leder for avdeling Omsorg i Røde Kors i Trondheim

Unn Sissel Nedland går med stor glede inn for nye oppgaver som frivillig i Røde Kors i januar 2013. Jeg visste jo at jeg hadde det godt, men ­arbeidet med flyktninger har gitt meg nytt perspektiv på tilværelsen. Denne julen var Nedland julenisse på Sandmoen asylmottak, hvor hun blant annet møtte enslige mindreårige flyktninger.

Nedland meldte seg først på kurs for å bli flyktningguide: «Det var svært interessant og givende. Jeg fikk virkelig lære, både om meg selv og andre». Nedland ble guide for en kvinne fra Irak som var alene i Norge med sin sønn. Forholdet mellom for eksempel en frivillig guide og en flyktning kan være svært givende for begge parter – man kan lære mye av hverandre, sier Nedland.

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Nerland, Torgunn Johanne

Formannskapsmedlem i Molde (KrF)

 

Inviterer flyktninger hjem på kaffe

Med kampanjen Tea Time inviterte muslimer ikke-muslimer hjem til en kopp te for å bli bedre kjent. Kampanjen, som var landsomfattende, var i regi av Antirasistisk Senter og Interkultur. Nå snur politikerne i Molde litt på flisa. De vil selv invitere utlendinger som kommer til Molde hjem til seg. Målet er det samme; at man skal bli bedre kjent. Ordfører Torgeir Dahl (H) utfordrer nå moldepolitikerne til å invitere flyktninger hjem på kaffe. Torgunn Johanne Nerland (KrF) ville åpne dørene til hjemmet sitt. ”Jeg synes vi skal ta denne utfordringen. Jeg synes Molde her skal være et forbilde for andre kommuner”, sier Nerland.

 

 

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Nesteng, Erika

Foreningen av tolvte januar

Høyesterett behandlet i desember en anke fra familiene til to lengeventende asylbarn. Anken ble avvist. Dommen skaper presedens, og vil ha stor betydning for hva som skjer med de drøyt 500 asylbarna som for tiden bor i Norge.

Over hele landet ble det den 12. januar 2013 holdt markeringer for asylbarna i regi av Foreningen av Tolvte Januar. I Fredrikstad ble arrangementet lagt sammen med den årlige juletrebrenningen i Narnteskogen. Det var president Harald Hauglin i Levende Museum Narnte som kontaktet foreningen for å få til et samarbeid. Erika Nesteng, som er engasjert i foreningen lokalt, var på plass og holdt appell: «Vi mener at regjeringen må legge frem en ny forskrift som sier at barns beste skal tillegges mer vekt. Regjeringens egen stortingsmelding kom frem til at praksisen har vært for streng, men stortingsmeldingen er ikke en rettskilde»

Nabokjerringas kommentar: Det er i grunn trist at man ikke forstår at budskapet man faktisk sender er: Ingen konsekvens om man kaster ID-papirene og nekter å samarbeide med myndighetene for å fastslå ID. Får du avslag på din asylsøknad, så må du anke, anke og anke slik at tiden går. Få et barn eller to underveis, og vips - du har sikret deg rett til opphold.

Forøvrig er det foreldrene som har utvisningsvedtak mot seg, det er de som har trenert vedtakene som er fattet og som følgelig ene og alene bærer ansvaret. Og hva med Märtha Louise og Ari som har flyttet til England? Har de begått en forbrytelse mot barna sine? Barna har jo ingen tilknytning til England!

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Nilsen, Trude

Medlem av støttegruppen for asylbarna i Ski.

 

Fredag 21. desember 2012 tapte to asylbarn kampen i Høyesterett om å få bli i Norge. En knusende dom også for søsknene Nimra, Farah og Salman som lever i kirkeasyl i Ski. I dommen fra Høyesterett heter det at Utlendingsnemnda (UNE) har vurdert hensynet til barnets beste på en forsvarlig måte.

Trude Nilsen i støttegruppen for asylbarna i Ski er veldig skuffet og overrasket: «Jeg synes ikke barn skal leve i en slik situasjon år etter år. Nå er det nok». Hun opplyser at de nå vurderer å gå rettens vei for at de skal få bli i landet: «Vi hadde virkelig et stort håp. Jeg kjenner veien videre blir tung, men de har vært for lenge i Norge til at vi kan gi oss».

Nabokjerringas kommentar: Det er i grunn trist at man ikke forstår at budskapet man faktisk sender er: Ingen konsekvens om man kaster ID-papirene og nekter å samarbeide med myndighetene for å fastslå ID. Får du avslag på din asylsøknad, så må du anke, anke og anke slik at tiden går. Få et barn eller to underveis, og vips - du har sikret deg rett til opphold.

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Nome, Petter

Administrerende direktør i Bryggeri- og drikkevareforeningen.

 

I et innlegg skriver Petter Nome blant annet at Fremskrittspartiets leder Siv Jensen «påstår hun ble sjokkert» over at massemorderen Anders Behring Breivik har vært medlem i partiet. ” Men prøvde hun en eneste gang å bidra til den brua de fleste av oss prøver å bygge mellom folk og kulturer? Det gjorde hun aldri”. Han anklager Siv Jensen for å score billige poeng på å snakke om islamisering og nasjonale og kristne verdier.

Nome skriver følgende om ledere for europeiske, høyrepopulistiske partier: - De har et klart ansvar for det klimaet der hat og vold er et alternativ for deres mest utålmodige støttespillere.

 

''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Nordhaug, Halvor

Biskop

 

Høyesterett avviste fredag 21. desember 2012 anken fra familiene til Verona Delic (10) og Mahdi Shabazi (9) på Rjukan. Dermed sendes Mahdi til Iran, mens Verona må forbli i Bosnia. Dommen kan få konsekvenser for en rekke andre asylbarn i Norge, som venter på at deres sak skal avgjøres, blant dem sju år gamle Nathan fra Arna i Bergen

Biskopen i Bjørgvin går kraftig ut mot Høyesterettsdommen i saken om asylbarna» I dag er jeg ikke stolt over å være norsk» sier han. «Etter å ha sett filmen "De andre" av Morgreth Olin kjennes dagens dom i Høyesterett som en ny bekreftelse på at vårt lovverk rundt asylsøkerbarnas rettigheter må endres. Dette gjør meg ikke stolt av å være norsk» skriver biskop i Bjørgvin, Halvor Nordhaug på sin åpne Facebook-side. Nordhaug har tidligere stått i fremste rekke under markeringer til støtte for asylbarna.

Kommentar: Det biskopen i sin naivitet ikke forstår er at mange som har fått endelig avslag, ikke reiser ut av landet, men oppholder seg ulovlig i landet og sørger for å få barn som de senere bruker i ankeprosessen. Man må kunne spørre seg hvilke mentale krav som stilles til en som søker jobb som biskop i Norge.

''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Nybø, Iselin

Stortingskandidat for Rogaland Venstre

 

La barna få bli i Norge.Lørdag 12. januar 2013 arrangeres demonstrasjoner i alle de store byene. Kravet er at FNs barnekonvensjon skal ha forrang i asylsaker. De lengeværende barna må få en ny behandling av sakene sine i UDI etter ny forskrift, med vekt på deres tilknytning til Norge, og med advokatbistand. Det er det viktigste kravet i den landsomfattende aksjonen.  I Stavanger arrangerer organisasjonen Rettferdighet i asylpolitikken (Ria) demonstrasjon på Arneageren.

Stortingskandidat for Rogaland Venstre, Iselin Nybø skal holde appell. Budskapet er enkelt: «Barn som vokser opp i Norge skal ikke sendes til et land der de ikke kjenner verken språket eller kulturen. Det er ikke retur, det er deportasjon. Selv om foreldrene skyver barna foran seg, som mange mener, er det faktisk ikke barnas ansvar. Vi straffer ikke barn for fedrenes synder her i landet» sier Nybø.

Kommentar: «Vi straffer ikke barn for fedrenes synder» Gjelder dette også barn som kommer sammen med foreldrene til landet som asylsøkere? De skal vel ikke straffes for det foreldrene har gjort i hjemlandet. Jfr. www.valget2013.no

 ''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Nystad, Brit

Styremedlem i Rettferdighet i asylpolitikken (RIA).

 

Nærmere 500 møtte opp i Stavanger på markeringen for asylbarna den 12. januar 2013. Til tross for bitende minusgrader møtte flere hundre mennesker opp på markeringen. På den lille scenen utenfor kino-bygget, stod mennesker frem med paroler i hendene som sa «Det er våre barn», «Norge bryter barnekonvensjonen» og «Nok er nok- Ny forskrift nå». Programmet var spekket med ivrige politikere som holdt appeller og underholdning i form av sang og diktlesing.

«Mange av de 544 asylbarna har vært i Norge i mange år og de har kanskje aldri vært i hjemlandet sitt. Det er inhumant å sende barn tilbake til land der de vet det er vanlig med tortur, forsvinninger, korrupsjon og urettferdig fengsling» sier Brit Nystad, styremedlem i den nystiftede organisasjonen Rettferdighet i asylpolitikken (RIA). RIA er arrangør av denne markeringen i samarbeid med Foreningen av tolvte januar og ulike lokale støttegrupper og aktivister.

Nabokjerringas kommentar: Det er i grunn trist at man ikke forstår at budskapet man faktisk sender er: Ingen konsekvens om man kaster ID-papirene og nekter å samarbeide med myndighetene for å fastslå ID. Får du avslag på din asylsøknad, så må du anke, anke og anke slik at tiden går. Få et barn eller to underveis, og vips - du har sikret deg rett til opphold.

Forøvrig er det foreldrene som har utvisningsvedtak mot seg, det er de som har trenert vedtakene som er fattet og som følgelig ene og alene bærer ansvaret. Og hva med Märtha Louise og Ari som har flyttet til England? Har de begått en forbrytelse mot barna sine? Barna har jo ingen tilknytning til England!

''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Nørbech, Bjørn Christian

Selv om Breivik har vist verden hvordan man kan misbruke kunnskap, så kan han ikke fornekte å være et resultat av generasjoner med multikulturalisme og multietnisitet.

I så måte er Breivik en representant for en trist tverreligiøs konflikthistorie. De siste dagers bilder av prester og imamer side om side i en multikulturell begravelse gir oss likevel håp om en ny start. For oss som menneskehet har vi mye mer til felles enn det som skiller oss. Og som nordmenn gjør vi lurt i å fortsatt la oss inspirere av andre kulturer, blant annet så vi i fremtida kan kose oss med mat musikk og litteratur vi ennå ikke kjenner

''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Olsø, Rune

Leder i Trondheim Arbeiderparti

 

Arbeiderpartiet i Trondheim ber regjeringen endre innvandringspolitikken når det gjelder papirløse innvandrere. For flertallet i bystyret gikk torsdag kveld inn for at de papirløse skal få arbeidstillatelse i Trondheim fram til de blir sendt ut av landet. Dermed sender de et sterkt signal til regjeringen om å endre den nasjonale innvandringspolitikken. ”Vi ønsker å sende et signal til regjeringen og til høyresiden i norsk politikk om at man må tenke seg om en gang til” sier leder Rune Olsø i Trondheim Arbeiderparti.

 

Han mener at de papirløse innvandrerne må ha muligheter, rettigheter og plikter i samfunnet i påvente av å bli sendt ut av landet. De papirløse innvandrerne er mennesker som oppholder seg i Norge uten lovlige oppholdspapirer.”Det må være slik at folk som er papirløst i Trondheim, har jobb, betaler skatt og kan klare seg selv til de blir sendt ut av Norge. Det handler om menneskeverd, men det handler også om at de skal delta og bidra til fellesskapet”

 

*****************************************************************************************************************'

 

Olsen, Dennis

Leder for Hamar AUF

 

I januar 2012 kunne en lese følgende:

Kjemper for å beholde papirløs innvandrer

Abdallah Taleb risikerer å måtte forlate Norge sammen med sin mor, etter å ha bodd på et asylmottak på Hamar i ni år. Nå får han støtte fra lokalsamfunnet. Familien hadde søkt om oppholdstillatelse tre ganger, men fått avslag. Siste gang var i 2006, men familien forble i Norge. For tre år siden ble advokat involvert i saken og sendte omgjøringsbegjæring til UDI som familien også fikk avslag på. Etter en stille periode kom nyheten om at familien må forlate landet

 

Hamar AUF har også opprettet en Facebook-side og startet en underskriftskampanje for "Abba". ”Saken skal vi jobbe mye med fremover” sier leder for Hamar AUF, Dennis Olsen.

For første gang siden 2007 får man en sak med identitetstvil på Hamar og ifølge Olsen er det derfor viktig å ta tak i problemet. Olsen selv er også svært opptatt av de papirløses rettigheter, som han mener er begrenset i det norske systemet. Norge må holde seg til FNs barnekonvensjon og gi barna rettigheter til en god fremtid.

*****************************************************************************************************************

Omdal, Sven Egil

Bergens Tidende

 

«Hipp hurra for muslimane! Det var dei som oppfann alkoholen», skriv Asbjørn Kristoffersen i BT 5.januar, i ein kommentar der han skjemst over og latterleggjer den etnisk norske kulturen og/eller fråværet av den. Kristoffersen er av den oppfatning at hadde det ikkje vore for påverknaden frå innvandrarane så hadde ikkje nordmenn kunne kalla seg nettopp det.

I same avis raljerer Sven Egil Omdal i kjend stil over denne mangelen på ein eigen norsk kultur, eit utrygt norsk samfunn som han meiner er «ein politisk konstruksjon», og at 43 prosent av nordmennene er potensielle skattesnytarar.

Nabokjerringas kommentar: Det eg undrar på, er denne forakta for og stigmatiseringa av det etnisk norske, demokratiet og den norske velferdsstaten, som alle innvandrarar set slik pris på.

***************************************************************************************************************

Opsahl, Carl Petter

Musiker og gateprest i Kirkens Bymisjon

 

Hiphopkulturen har sin opprinnelse i etnisk sammensatte og fattige områder av bydelen the Bronx i New York på 1970-tallet. Fra begynnelsen av har hiphop vært en flerkulturell bevegelse, der ungdom kan på tvers av ellers til dels konfliktfylte etniske tilhørigheter.

 

“The Hip Hop Declaration of Peace” som ble overlevert FN og UNESCO er et dokument som i 18 punkter gir veiledning for bevaring av hiphopkulturen og fredelig samkvem og forståelse mellom ulike religioner og etnisiteter som anses for å være grunnleggende i hiphopkulturen.

 

Også i Norge har hiphopkulturen vært en viktig brobygger mellom ungdommer fra ulike etniske grupper. I ungdomsklubber og frivillige organisasjoner har hiphopere inspirert ungdom til å engasjere seg og ta fatt i sin egen livssituasjon.

 

Når vi i tiden fremover skal tenke på utfordringene og mulighetene i det flerkulturelle Norge, har vi mye å lære av hiphop.

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Ottervik, Rita

Trondheimsordfører

 

På TV2 kunne man 17. mars 2012 lese ma. følgende:

Røde Rita legger press på Jens

Trondheimsordfører Rita Ottervik er en av få Ap-politikere med makt i storbyene. Nå gjør hun opprør mot Jens Stoltenbergs asylpolitikk og mener at asylbarna ikke må sendes ut: ”Jeg utfordrer statsråden og Ap-ledelsen til å lytte til eget parti og samfunnet. Svært mange av disse barna bør få bli. De har bodd i Norge lenge og må på ingen måte tvinges til å bære konsekvensene av dette selv”.

Kommentar: Hva med foreldrenes ansvar for at barna er havnet i en slik situasjon?

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Partapuoli, Kari Helene

Leder i Antirasistisk Senter

 

Hvorfor skal vi gi de høyreekstreme mer plass?

 

Debatten om å slippe til flere ekstreme ytringer står ikke i noe meningsfullt forhold til terrorangrepet mot Norge. Det er også en merkelig tanke at vi best bekjemper ekstremister ved å gi dem det de selv ønsker, nemlig større plass i offentligheten.

 

Mange som aldri har befattet seg med høyreekstremisme, fremholder nå med fynd og klem at løsningen er å slippe ekstreme ytringer mer til.

Lite eksponering kan svekke rekrutteringen til slike miljøer, men det kan også tenkes å skape frustrasjon. Mye eksponering kan derimot fungere som effektiv propaganda, ikke minst når antiislamsk tankegods allerede har stor legitimitet. De reelle konsekvensene avhenger av faktorer som debattarenaen ikke har noen som helst innflytelse på, eksempelvis om miljøene det er snakk om har et lederskap med de rette organisatoriske og karismatiske egenskapene. For en høyreekstrem gruppe med en effektiv ledelse kan økt eksponering av tankegodset åpenbart være svært verdifullt.

 

Faktum er at Norge i dag har et marginalt problem med høyreekstremisme mer generelt. Debatten om å slippe til ekstreme ytringer i offentligheten er i stor grad et forsøk på å løse et problem som tross alt eksisterer i liten grad. Hvorfor skal vi gi de få mer plass? De kan vanskelig bli mye færre, men de kan bli flere.

Utgangspunktet er en påstand om at dagens debatt mangler åpenhet. Det må bety at det for noen ikke holder å si at flerkultur river landet i filler, at Arbeiderpartiet begår et svik ved å dolke norsk kultur i ryggen, eller at hijab ligner Ku Klux Klan-hetter – for bare å hente uttalelser fra én meningsbærer.

 

Nei - det eneste som duger for venstreekstreme er sensur - sannheter og fakta er ikke noe for dem.

 

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Pinnerød, Ida

AP i Bodø

 

Norske asylmottak fylles av flyktninger med oppholdstillatelse. IMDI har bedt norske kommuner ta imot flere flyktninger. Nærmere fire tusen flyktninger i Norge bor fortsatt på asylmottak mens de venter på at en kommune skal ønske dem velkommen.

En av kommunene som oppfordres til å bosette flere er Bodø. Men i bystyret sa i februar det borgerlige flertallet nei til å vise større gjestfrihet enn det de allerede gjør. Kommunen tar imot 70 personer i år og ordfører Ole Hjartøy fra Høyre mener det er umulig å ta imot flere nå. «Det er mangel på boliger som er årsaken til at vi ikke utvider fra 70 til 90. Vi ønsker å ta imot flere, men vi er ikke i stand til det slik situasjonen er i Bodø i dag»

Men Bodø Arbeiderpartis Ida Pinnerød er opprørt over at kommunen sier nei til oppfordringen. «Det er provoserende at man i en by som Bodø, som har alle forutsetningene for å kunne gjøre noe med denne situasjonen, velger å ikke ta politiske beslutninger for å gjøre noe med det. Dette sender ut et signal om at vi i Bodø blir en mindre åpen, raus og varm by, som vi har jobbet i mange år for å være»

 Nabokjerringas kommentar: En av fordelene med å være AP-er er at man ikke trenger å tenke praktisk og økonomisk.

 

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Paasche, Erlend

Forsker ved institutt for fredsforskning (prio)

 

De etniske brillene vi mennesker så ofte ser verden gjennom må av. Islamofobi og fremmedfrykt må møtes med kunnskap basert på forskning som ser individene bakom kategoriene. Men hva slags forskning er det?

 

For oss som forsker på migrasjon har det vært et sjokk å se at norsk innvandringspraksis kan være motivasjon for en massakre verden ikke har sett maken til. Usikkerheten melder seg når man møter ytringer i det offentlige rom fra personer, som mener samfunnets minste felles multiplum burde være kulturell homogenitet og etnisk renhet. Personer som stiller seg utenfor det verdibaserte fellesskapet vi så komme til uttrykk, blant annet gjennom rosetogene i sommer. Slike ytringer stiller også krav om klar tale fra forskere.

 

 

Forsker og forsker fru Blom – venstreekstrem aktivist er vel en bedre betegnelse.

''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Persen, Marte Mjøs

Leder i Arbeiderpartiet i Bergen

 

Lørdag 12. januar 2013 er det tillyst asyldemonstrasjoner i 23 byer. Bakgrunnen for demonstrasjonene er Høyesteretts-avgjørelsen som ble truffet like før jul: Med 5 mot 14 stemmer ble det avgjort at to av landets 544 asylbarn ikke får bli. I dommen går innvandringspolitiske hensyn foran hensynet til barns beste - noe kritikerne mener er i strid med stortingsmeldingen som kom i juni i fjor.

Mange av støtteforeningene for asylbarn i Norge krevde en ny gjennomgang av regelverket etter dommen. Men statssekretær i Justisdepartementet, Pål Lønseth (Ap), var klar på at det     ikke må skje. Men ungdomsorganisasjonen til Arbeiderpartiet, AUF, og flere lokallag i Ap har også besluttet å gå imot moderpartiet. Både Tromsø Arbeiderparti og Arbeiderpartiet i Bergen er med på lørdagens markering.

Leder i Arbeiderpartiet i Bergen, Marte Mjøs Persen, mener det må en ny forskrift på plass. «Vi har vært engasjert i denne saken helt siden den kom opp i fjor. Vi mener at det som ligger i høyesterettsdommen er at dagens regelverk ikke i tilstrekkelig grad tar høyde for «Barnekonvensjonen» sier hun.

Kommentar: Det blir feil når man skal begynne med en politisk overstyring av rettsvesenet. Rettsvesenet skal være en uavhengig part i forvaltningen vår som blant annet skal ivareta folkets juridiske rettigheter og sikre at demokratiet består som et demokrati, og ikke som en lekeplass for politikere eller andre maktfaktorer.

Det er i grunn trist at man ikke forstår at budskapet man faktisk sender er: Ingen konsekvens om man kaster ID-papirene og nekter å samarbeide med myndighetene for å fastslå ID. Får du avslag på din asylsøknad, så må du anke, anke og anke slik at tiden går. Få et barn eller to underveis, og vips - du har sikret deg rett til opphold.

Forøvrig er det foreldrene som har utvisningsvedtak mot seg, det er de som har trenert vedtakene som er fattet og som følgelig ene og alene bærer ansvaret. Og hva med Märtha Louise og Ari som har flyttet til England? Har de begått en forbrytelse mot barna sine? Barna har jo ingen tilknytning til England!

''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Petterson, Per

En rekke kjente samfunnspersoner har i januar 2013 skrevet et brev til statsminister Jens Stoltenberg som en protest mot det de mener er hans inhumane asylpolitikk.

I brevet skriver de at Norge har gått fra å være et «foregangsland når det gjelder en human flyktningpolitikk» til å bli et land der «rettssikkerhet» og «medmenneskelighet» er blitt skjøvet i bakgrunnen.

En av samfunnsprofilene som har skrevet under på brevet, er blant annet Per Petterson.

 

''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Risanger, Maria Indrøy

Lærerstudent

 

Nordmenn stiller frivillig opp for å lære innvandrere norsk. Regjeringen vil ikke kurse europeere gratis til tross for at det vil lønne seg for samfunnet. I fjor (2011) anbefalte en offentlig utredning å gi gratis norskkurs til alle arbeidsinnvandrere fordi det vil øke integreringen, gi folk jobb. Regjeringen strøk forslaget i stortingsmeldingen i oktober 2012.

På bedehuset Salem i Bergen er det høy aktivitet i et klasserom på ettermiddagstid. Her har de heldige fått plass på norskkurs for 300 kroner inkludert kaffe og te. I høst (2012) står det 106 på venteliste. «Jeg synes de skal få en sjanse i samfunnet» sier lærerstudent Maria Indrøy Risanger om hvorfor hun stiller opp gratis på fritiden sin.

''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Ropstad, Kjell Ingolf

Stortingsrepresentant for KrF

 

Jeg er veldig spent på hva som er årsaken til at det er feil å legge til rette for at elever kan samles i friminuttet til bønn, andakt eller andre samlinger. Det jeg har hørt fra Carl I. Hagen og FrP virker å bunne i muslimfrykt. Fra Høyres side er det blitt sagt at skolen skal være et sted for kunnskap, ikke religion. Men hva er det som er så farlig med at man frivillig samles rundt sin tro?September 2012.

Kommentar: Hvordan kan en stortingsrepresentant og en representant for kristendommen være så naiv at han ikke innser at dette er arrangert for Islam og ingen andre religioner.

 

''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Rosbach, Margrethe Beate

Folkevalgt i bystyret og Kommunalstyret for kultur og idrett (KKI), politisk trainee for bystyregruppen til Stavanger Ap

 

I januar 2013 kunne en lese ma. følgende, forfattet av Margrethe Beate Rosbach, folkevalgt i bystyret og Kommunalstyret for kultur og idrett (KKI), politisk trainee for bystyregruppen til Stavanger Ap: Grunnen til at partiene på venstresiden og partiene på høyresiden har så ulikt forhold til kultur henger sammen med verdisynet til partiene. De venstreorienterte partiene ønsker et samfunn der alle har muligheten til å delta i kulturlivet fordi erfaringene vi tilegner oss som deltakere i kulturlivet former oss som mennesker og samfunnsborgere. Man tilegner seg blant annet holdninger og verdier som gjensidig respekt og forståelse, og disse verdiene er avgjørende for at vårt mangfoldige samfunn skal fungere.

I Dagsrevyen på NRK stilte FrPs Christian Tybring-Gjedde, og kulturminister Hadia Tajik i debatt. Anledningen var spørsmålet vedrørende «norsk kultur» Tybring-Gjedde hadde stilt Hadia Tajik på Stortinget. Representanten fra Frp var noe uklar i sitt spørsmål, og jeg klarte ikke helt å forstå om han så på det som en trussel mot norsk kultur at innvandrere spiste for lite pølse-i-brød på 17. mai, eller om trusselen var mangel på forståelse for de sosiale normene, og holdningene «etniske nordmenn» får inn med morsmelken. Hadia Tajik svarte i midlertidig klart da hun sa at vi må lære alle våre nye landsmenn de sosiale normene og de generelle holdningene som er så sentrale hos det norske folk. Det var Tybring-Gjedde enig i, likevel kutter Frp i kultur som sammen med fellesskolen kanskje er den viktigste arenaen for å ivareta og videreformidle disse grunnleggende verdiene og holdningene. Fratar vi folket den erfaringsutvekslingen de får ved å delta i kulturlivet eller gjennom fellesskolen, risikerer vi at respekten og forståelsen vi har ovenfor hverandre svekkes og vi befinner oss i en situasjon hvor det mangfoldige Norge vi kjenner i dag blir truet av fremmedfrykt, rasisme og kriminalitet.

Kommentar: Kanskje det er mangfoldet i kombinasjon med naive nordmenn som skaper fremmedfrykt, rasisme og kriminalitet?

''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Rotevatn, Sveinung

Leder i Unge Venstre

 

Den 20. august 2012 kunne en lese ma. følgende, forfattet av Sveinung Rotevatn: 

 

Ja til innvandring, men...

Retten til å flytte seg rundt på jorda er ein grunnleggjande liberal verdi. Difor vil liberalarar alltid jobbe for at det skal bli enklare og friare å bevege seg mellom land – uavhengig av føremål. Vi er ikkje fangar i dei nasjonale fengsla vi tilfeldigvis vart fødde i, og retten til å forlate sitt land er ein grunnleggjande menneskerett.

 

Den fattige familien som flyktar frå krig i Somalia, og den indiske ingeniøren som søkjer ein spanande og godt betalt jobb for Telenor, har nemleg noko til felles: Ønskjet om ei betre framtid for seg og sine. Dette er ei djupt menneskeleg instinkt, som vi alle ber på: Draumen sin om eit betre liv.

Denne jakta på eit betre liv er også noko som tener alle partar, og som fører til betre ressursutnytting. Verdsbanken har rekna seg fram til at ein auke i global migrasjon på 2 prosent vil utløyse 4600 milliardar kroner i auka global velferd. Det er nesten like mykje som fem norske statsbudsjett.

Auka innvandring er også blant dei mest effektive formene for bistand vi kjenner til. I 2011 sendte innvandrarar heile 2457 milliardar kroner til utviklingsland – tre gonger meir enn all verdas bistand. Og dette er ikkje pengar som går i lommene på korrupte regime, eller forsvinn i endelaust byråkrati. Dette er pengar som går rett til dei familiane som treng dei.

Altfor lenge har vi snakka om innvandring som eit problem som må løysast. Vi bør heller snakke om det som løysinga på eit problem.

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Sandbakken, Knut

Seniorprest og Arbeiderpartimedlem.

 

Jeg er opptatt av hvordan vi skal leve sammen i det flerkulturelle Oslo. Det er en av grunnene til at jeg stiller som BU-kandidat for AP i Bydel Sagene

En debatt vi ikke blir ferdig med er innvandringspolitikken. Med den globalisering vi står overfor, er vi blir vi nødt til å drøfte og forholde oss til hvordan vi sikrer et fellesskap som kan romme mangfold og ulikheter i hovedstaden på en, positiv og god måte. Oslo må ikke ende med å bli et geografisk område høyt mot nord hvor forskjellige grupper lever i parallelle samfunn med vidt forskjellige normer om hva som er riktig og galt. Vi må forstå hverandre, ikke bare språklig, men også når det gjelder hverandres handlinger og levemåte.

Som osloborgere har vi alle et ansvar for at bli en del av byens fellesskap. De grunnverdier vi har og verner om må ikke bli ekskluderende. De er inkluderende. Det er vårt frihetsbegrep som skaper rom for mangfoldet.

Vår kristne kulturarv bygger på respekt for andres tro. For det er på mange måter en berikelse å få nye landsmenn til Norge. 17. mai med skolebarn opp Karl Johansgt. fra ikke-europeiske kulturer, syngende med norske flagg. Det er på høy tid å tenke nordmenn som noe langt mer enn det vi er oppdratt til

Vi tar i hvert fall ikke vare på vår kulturarv ved å fremelske fremmedfrykt og stille spørsmål om vårt verdigrunnlag vil gå til grunne i møte med nye kulturer. Kanskje Gud nettopp skapte så få av oss i landet langt mot nord så andre også kunne bosette seg her og lære oss litt om det religiøse og kulturelle mangfold?

Av hensyn til det flerkulturelle Oslo er det viktig at det i valgkampen blir en seriøs debatt om norsk innvandringspolitikk som i høyeste grad angår Oslo.

 

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Schaefer, Hans

Valestrandsfossen

 

I februar 2013 kunne en lese ma. følgende, forfattet av Hans Schaefer:

Det finnes mange grunner for asylsøkere med avslag til ikke å returnere frivillig til sine opprinnelsesland. Mange av disse grunnene er ikke lagt inn i norsk lov, men er likevel viktige. Den subjektive faren folk opplever er ofte stor nok til ikke å følge et avslag.

Lønseth mener foreldrene til lengeværende barn har fått avslag fordi de ikke trenger beskyttelse. Det finnes dessverre nok eksempler på at dette ikke er sant. Hvordan kan en asylsøker ha tillit til myndigheter der en statssekretær ikke tar det så nøye med sannheten?

Lønseth legger asylsøkerne til last at de ikke samarbeider med myndighetene, holder sin identitet skjult, ikke forteller sannheten etc. Han glemmer da at de fleste asylsøkere kommer fra land der tillit til myndigheter er noe som av gode grunner ikke finnes.

Nabokjerringas kommentar: Staten har en plikt å sette makt bak sine krav. Nå kan det ankes etter avslag i det uendelige, i familien Nathans tilfelle minst 5 ganger med avslag+ nåværende rettsak, som også trolig blir anket hvis ikke vedtaket blir "rett". Hvor er rettferdigheten overfor andre asylsøkere?

 

''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Schei, Tore

Høyesterettsdommer

 

19 høyesterettsdommere har i plenum 21.12.2012 behandlet sakene til to asylsøkerfamilier på Rjukan, som kjemper for å få omgjort utvisningsvedtakene sine. Begge familiene fikk avslag i Høyesterett, men fem dommere tok ut dissens i begge sakene.

I begge sakene var mindretallets argumentasjon fremmet av dommer Arnfinn Bårdsen. Han fikk i begge tilfellene støtte av dommerne Jens Edvin A. Skoghøy, Henrik Bull, Per Erik Bergsjø, samt justitiarius Tore Schei.

Bårdsen skriver i dommen at han mener at UNEs beslutning er ugyldig og at det foreligger brudd på barnekonvensjonen artikkel 3 nr. 1 og EMK artikkel 8.

Barnekonvensjonen artikkel 3 slår fast at det som best tjener barnets interesser, skal være et «grunnleggende hensyn ved alle beslutninger som angår barnet». Bårdsen viser også til at utlendingsforskriften slår fast at barns tilknytning til riket skal tillegges særlig vekt når opphold skal vurderes.

Kommentar: Det disse naive dommerne ikke har tatt inn over seg er at disse kriminelle foreldrene har bodd ulovlig i Norge i mange år - og skaffet seg barn som de senere bruker mot norske myndigheter og ikke minst rettsapparatet.

''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Se­glem, Karoline Brobakke

Doktorgradsstipendiat

 

Personer som har kom­met til Norge som mindreårige flyktninger sliter med depresjoner som gjerne skyldes hver­dagsstress. Det er ett av funnene til Karoline Brobakke Se­glem som har skrevet en doktorgradsavhandling om unge enslige flyktningers psykiske helse. Seglem mener at be­kymringer og konflikter med venner og familie, samt problemer knyttet til skoleprestasjoner og jobb, også er en risiko­faktor for både depresjon og mindre livstilfredshet hos denne gruppen. Desember 2012.

''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Skeie,  Eyvind

Blogger

 

I VG kunne man 20. mars 2012 lese (blogg) ma. følgende, forfattet av Eyvind Skeie:

Barn av asylsøkere

Det har vært både sterkt og rørende å se hvordan mange lokale menigheter inkluderer asylsøkere i sine familier og i menigheten. Jeg er rett og slett stolt av kirken når jeg ser dette. Jeg har ikke møtt noen fordommer, kun åpenhet, vennlighet og akseptasjon. I en tid hvor fremmedfrykten igjen synes å vokse og hvor norskfødte barn av asylsøkere står i fare for å bli kastet ut av landet, er disse menighetene og medmenneskene en skanse som forsvarer barnets rett spesielt og menneskeverdet generelt. I prosjektet som jeg er med på å drive for barnehager og dere ansatte, bygger vi på ideen om barnets medvirkning, dets rett til å bli sett og hørt. Dette er helt grunnleggende i lovverket og i regjeringens satsing på barnehager. Men asylsøkerbarna har ikke denne retten til å bli sett og hørt. De kan kastes ut, etter ganske strikte lover som dette samme samfunn har vedtatt. Det er ikke bare inkonsekvent, men også inhumant. For å bevare sin troverdighet i forhold til barnets rettigheter, kan ikke landet vårt opptre på denne måten. Det er å tale med to tunger.

Det jeg har sett på mine reiser, sier meg at kirken har stor troverdighet i dette spørsmålet. Derfor er jeg glad for at den har snakket såpass tydelig og høyt. Men det er en stor og engasjert kirkelig opinion som også bør komme er til syne, ikke bare i forhold til enkeltsaker, men på generelt grunnlag. Jeg håper at Kirkemøtet tar dette opp, med basis i lovgivning og lokalmenigheters engasjement. Vi vokter barna våre i Norge. Vi setter dem ikke ut, hverken i skogen eller på det store og farlige flyktningetorget. Dette handler om noen av de dypeste verdier i vår kristne kultur gjennom mer enn tusen år.

Kommentar: Det er utrolig at den skattefinasierte kirken ikke har større respekt for statens lover og regler. Når falske følelser kommer foran intelligens og fornuft i kirken og dens medlemmer, bærer det galt av gårde. Det er åpenbart at såkalte papirløse asylsøkere får barn og bruker dette som middel overfor naive og lettlurte nordmenn.

''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Skjevrak,  Snorre Erichsen

AUF-nestleiar i Hordaland

 

Engasjementet lyste av Snorre Skjevrak då han hamra laus mot sitt eige moderparti under Debatten frå Litteraturhuset i Bergen torsdag 14. februar 2013. 20 åringen som opphavleg kjem frå Rogaland la ingenting i mellom då han under direktesendinga gav statssekretær Pål Lønseth og den raudgrøne regjeringa stryk for asylpolitikken: « Pål Lønseth har faktisk «frekkhetens nådegave» når han brukar ordet rettferd for å skildra dagens asylpolitikk. Den er grunnleggjande urettferdig» sa AUF-aren under den direktesendte fjernsynsdebatten.

Nabokjerringas kommentar: Det er i grunn trist at man ikke forstår at budskapet man faktisk sender er: Ingen konsekvens om man kaster ID-papirene og nekter å samarbeide med myndighetene for å fastslå ID. Får du avslag på din asylsøknad, så må du anke, anke og anke slik at tiden går. Få et barn eller to underveis, og vips - du har sikret deg rett til opphold.

Det blir feil når man skal begynne med en politisk overstyring av rettsvesenet. Rettsvesenet skal være en uavhengig part i forvaltningen vår som blant annet skal ivareta folkets juridiske rettigheter og sikre at demokratiet består som et demokrati, og ikke som en lekeplass for politikere eller andre maktfaktorer.

''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Skoghøy, Jens Edvin A.

Høyesterettsdommer

19 høyesterettsdommere har i plenum 21.12.2012 behandlet sakene til to asylsøkerfamilier på Rjukan, som kjemper for å få omgjort utvisningsvedtakene sine. Begge familiene fikk avslag i Høyesterett, men fem dommere tok ut dissens i begge sakene.

I begge sakene var mindretallets argumentasjon fremmet av dommer Arnfinn Bårdsen. Han fikk i begge tilfellene støtte av dommerneJens Edvin A.Skoghøy, Henrik Bull, Per Erik Bergsjø, samt justitiarius Tore Schei.

Bårdsen skriver i dommen at han mener at UNEs beslutning er ugyldig og at det foreligger brudd på barnekonvensjonen artikkel 3 nr. 1 og EMK artikkel 8.

Barnekonvensjonen artikkel 3 slår fast at det som best tjener barnets interesser, skal være et «grunnleggende hensyn ved alle beslutninger som angår barnet». Bårdsen viser også til at utlendingsforskriften slår fast at barns tilknytning til riket skal tillegges særlig vekt når opphold skal vurderes.

Kommentar: Det disse naive dommerne ikke har tatt inn over seg er at disse kriminelle foreldrene har bodd ulovlig i Norge i mange år - og skaffet seg barn som de senere bruker mot norske myndigheter og ikke minst rettsapparatet.

''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Sletaune, Pål

Regissør

 

Kan ikke fordra statens manglende vilje til å gi amnesti til papirløse flyktninger.

''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Smith-Solbakken, Marie

Instituttleder, kultur- og språk-vitenskap, UiS.

 

I januar 2013 kunne en lese ma. følgende i en kronikk, forfattet av ma.  Marie Smith-Solbakken, instituttleder, kultur- og språk-vitenskap, UiS: Asylbarna i historisk lys: "Et menneske uten pass er ikke et menneske". Prosessen om asylbarna er lik den som under krigen ledet til deportasjonen av jøder. Barna kategoriseres sammen med foreldrene, selv om de har tilegnet seg norsk levesett og våre verdier. Barn som er født og oppvokst i Norge, som har blitt norske gjennom oppvekst, må ha rett til å bli.

Nabokjerringas kommentar: Det er i grunn trist at man ikke forstår at budskapet man faktisk sender er: Ingen konsekvens om man kaster ID-papirene og nekter å samarbeide med myndighetene for å fastslå ID. Får du avslag på din asylsøknad, så må du anke, anke og anke slik at tiden går. Få et barn eller to underveis, og vips - du har sikret deg rett til opphold.

Forøvrig er det foreldrene som har utvisningsvedtak mot seg, det er de som har trenert vedtakene som er fattet og som følgelig ene og alene bærer ansvaret. Og hva med Märtha Louise og Ari som har flyttet til England? Har de begått en forbrytelse mot barna sine? Barna har jo ingen tilknytning til England!

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Solbakken, Marianne

Seniorrådgiver i Distriktssenteret

 

I januar 2013 kunne en lese ma. følgende, forfattet av ma. Marianne Solbakken: Bare enkelte kommuner tar alvorlig at sammensetningen av mennesker i alle deler av landet er under stor forandring og utvikling. Selv om enkeltbedrifter og en del kommuner gjør en god jobb for å inkludere både arbeidsinnvandrere, familieinnvandrere og flyktninger, finner vi få eksempler på at kommunene virkelig har tatt inn over seg utviklingen, utfordringene og mulighetene.

 Kommunene må arbeide mye hardere for at innvandrere skal bli en del av lokalsamfunnene. Innvandring er livsviktig for mange kommuner. Samfunnsplanleggingen må ta høyde for et mangfold av nye innbyggere. Det trengs gode grep slik at alle innvandrere får mulighet til å skaffe seg en anstendig plass å bo, lære norsk og delta i andre tiltak som gjør at også de trives og blir godt inkludert i lokalsamfunnet. Lykkes kommunene med dette, blir det enklere for dem å tiltrekke seg nye innbyggere og ny arbeidskraft.

Nabokjerringas kommentar: Distriktssenteret kostet den norske skatteyteren 26,7 millioner kroner i 2011. Hva driver de med egentlig?

Hvis det er sånn mangel på arbeidskraft i Norge, hvorfor ikke redusere antall byråkrater, spesialrådgivere, seniorrådgivere spesielt, politikere osv. til halvparten, det ville vært mer enn nok for å drifte dette landet.  Dessuten er det ikke jobber til alle såkalte arbeidsinnvandrere. Det samme gjelder familieinnvandringen. Det som er livsviktig for det norske samfunn er å begrense eller stoppe innvandringen nå.

Kan de som mener at dagens politikk med innvandring, integrering og assimilering vil føre til et folkemord på nordmenn som etnisk gruppe, også få publisert en kronikk?

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Solbergnes, Randi

Menneskerettighetsaktivist

 

I januar 2013 kunne man lese ma. følgende forfattet av menneskerettighetsaktivist Randi Solbergnes: Hvor lenge skal flukten vare for barn på flukt og familiene deres? Sakene er mange og forskjellige men har flere fellestrekk: mange av barna har bodd her i landet hele livet, andre i flere år, alle snakker norsk og går i barnehager og skoler, har vennene sine her, de kjenner kun dette landet men skal likevel sendes til et land de aldri har satt vært i - foreldrenes land - ikke deres. Asylbarna skal tvangsutsendes hvis regjeringen og Une får det som de vil. Er dette Une, regjeringen og høyesteretts tolkning av "barnets beste"? Nei, det som viser seg å telle mer er innvandringsregulerende hensyn. Utrolig skuffende at barnets beste ikke er tatt hensyn til i høyesterett. Da er det godt å vite at vi er veldig mange over hele landet som er sterkt uenige i dette og det arrangeres derfor markeringer over hele landet 12. januar 2013.

Jo mer justisdepartementet misliker at jeg uttaler meg mot regjeringens umenneskelige asylpolitikk – jo mer entusiastisk fortsetter jeg og mange andre kampen for rettferdighet for våre medmennesker som "har fått beskjed om å forlate landet".

Kommentar: Man må kunne undre seg over hvor naive og paranoide noen kan bli. Det er i grunn trist at man ikke forstår at budskapet man faktisk sender er: Ingen konsekvens om man kaster ID-papirene og nekter å samarbeide med myndighetene for å fastslå ID. Får du avslag på din asylsøknad, så må du anke, anke og anke slik at tiden går. Få et barn eller to underveis, og vips - du har sikret deg rett til opphold.

Forøvrig er det foreldrene som har utvisningsvedtak mot seg, det er de som har trenert vedtakene som er fattet og som følgelig ene og alene bærer ansvaret. Og hva med Märtha Louise og Ari som har flyttet til England? Har de begått en forbrytelse mot barna sine? Barna har jo ingen tilknytning til England.

''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Solvang, Ola

Journalist i Nordlys

 

I januar hadde Ola Solvang en artikkel om «De nye nordlendingene» hvor han fremstiller innvandringen til Norge som et gode og noe landet bør satse på også i fremtiden. Han skriver ma. følgende: «I 2050 kan tallet på innvandrere i Norge komme opp i 1,3 millioner, og innvandrerne vil utgjøre 20 prosent av befolkningen. I 1970 var innvandringsstatistikken i Norge negativ. Det var om lag 1000 flere utvandrere enn innvandrere. Ti år senere var netto innvandring på 4071 innbyggere. I 2000, 9688, og i 2010 hele 42346. I 3. kvartal i fjor ble det satt rekord med en nettoinnvandring på 14200 personer. Det er ikke første gang fremmede strømmer til det nordlige territoriet. I et historisk perspektiv er det snarere normalsituasjonen. Det ekstremt ressursrike nord har opplevd flere bølger av innvandring. Noen reiste da boomene var over, andre ble igjen og bidro til å gjøre Nord–Norge til en multikulturell smeltedigel

''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Sommerfeldt, Atle

Biskop i Borg

Biskop i Borg, Atle Sommerfeldt, ber justisminister Grete Faremo om å gi asylbarn og familiene deres amnesti. Sommerfeldt mener at Høyesterettsdommen fra fredag 21. desember 2012, som åpner for å sende ut barn som er født og oppvokst i Norge, er feil: «Jeg mener at Høyesterett har latt politisk hensiktsmessighet overstyre barns rettigheter. Jeg støtter meg til Høyesteretts mindretall». Biskopen i Borg oppfordrer nå justisminister Grete Faremo til å gi barna og deres familier amnesti: «Jeg mener at Høyesterett har sendt ballen tilbake til politikerne. Jeg ber derfor om at Grete Faremo gir asylbarna en julegave som varer – permanent opphold i Norge».

Kommentar:Det blir feil når man skal begynne med en politisk overstyring av rettsvesenet. Rettsvesenet skal være en uavhengig part i forvaltningen vår som blant annet skal ivareta folkets juridiske rettigheter og sikre at demokratiet består som et demokrati, og ikke som en lekeplass for politikere eller andre maktfaktorer.

''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Stang, Fabian

Ordfører i Oslo

 

Fabian Stang gjør det klart at Groruddalen er et fint sted å bo, og at han ikke liker debatten om Groruddalen. Stang ønsker at det skal jobbes med utfordringene og det positive skal trekkes frem. Fakta er at etniske nordmenn er på vei bort, og flere steder er det knapt nok barn som er etnisk norske og flere skoler har en stor andel med elever med elendige lese- og skriveferdigheter, men det er kanskje ikke et problem bare multikulturen kan få blomstre?

Ordfører Fabian Stang har også forståelse for etniske nordmenn som føler seg fremmede i sitt eget nærmiljø. Men det er ikke disse han besøker. Det er Det Nye Norge som får oppmerksomhet og blir presentert som en idyll. Hva med den opprinnelige befolkningen som føler at tilværelsen er så vanskelig at de gir opp og flykter vekk?

Stang skjønner at det er vanskelig for mange å oppleve at nærmiljøet går fra kun å ha etnisk norske beboere til å bli en smeltedigel av hele verden: ”Jeg har full respekt for dem som føler seg fremmedgjort i eget nærmiljø, men vi kan ikke løse det med å tvangsflytte folk. Vi må ha en god skole, alle må lære seg norsk og integreres”.

''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Stavrum, Gunnar

Ansvarlig redaktør i Nettavisen

 

I et innlegg i januar 2012 skriver han m.a. følgende:

 

Skammelig behandling av de svakeste

 

Norsk innvandringspolitikk er så inkonsekvent at man kan gråte. Det er tverrpolitisk enighet om å begrense innvandringen, men samtidig er det tverrpolitisk enighet om EØS-avtalen og Schengen-samarbeidet, som betyr at over 500 millioner EU-borgere fritt kan flytte til Norge.

 

Det er også tverrpolitisk enighet om at vi ikke kan sende hjem gruppen av såkalt ureturnerbare. I etiopiernes tilfelle handler det om mennesker som har flyktet fra krig og sult, og som ikke ønsker å reise hjem (naturlig nok) – og om et hjemland som ikke vil ta imot dem.

Det inkonsekvente er at norske myndigheter godtar at de er i Norge, men forbyr at de livnærer seg selv på lovlig vis. Bakgrunnen er en dårlig begrunnet teori hos juristene om at noe annet ville føre til en strøm av nye asylsøkere til Norge.

 

Det som er ille med praksisen er at den skaper nød og sosialklienter av mennesker som hadde vist gjennom mange år at de kunne forsørge seg selv på lovlig vis. Rett før jul skar integreringsmininister Audun Lysbakken igjennom og sørget for at asylsøkerbarn som er født i Norge skal få norsk statsborgerskap etter en viss tid.

 

En annen reform er enkel og grei: Folk som har lov til å oppholde seg i Norge, eller som ikke kan sendes hjem, må få lov til å tjene lovlige, legale penger. Det kan ikke være noe mål å skape sosialklienter, tiggere eller forbrytere av mennesker som ikke vil noe annet enn å skaffe seg et bedre liv.

 

Kommentar:Er ikke mediefolk i stand til å se de langsiktige, fatale konsekvenser av de venstreekstreme holdningene de forfekter. Kanskje det hadde vært en ide å innføre obligatorisk person- og intelligenstest for ansvarlige redaktører?

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Stavrum, Kjersti Løken

Redaktør i Aftenposten

 

Dette er langt, langt unna å være en multikulturell tilstelning, skriver Kjersti Løken Stavrum om Oslo Maraton. En spisset påstand: Deltagerne ser like ut. Dette er langt, langt unna å være en multikulturell tilstelning. Alle er ikke med.

Men i fraværet av folk flest ligger også problemet: Aktiv konkurransetrening slik den omtales og presenteres i mediene, er ikke et allemanns-fenomen.

Birken er et annet eksempel på hvor lett man kan tro at hele nasjonen er i bevegelse. Her står det om sekunder for å få deltagerplass. Men så viser det seg at pakistanere flest faktisk ikke sykler i det hele tatt. Det glemte Veivesenet helt å tenke på da de laget en beskrivelse av hvem som sykler i Oslo: Oslosyklisten er oss alle (¿) Syklistene fordeler seg over alle aldersgrupper, begge kjønn, er jevnt fordelt, og vi sykler på alle typer sykler.

 

Og hva så - det er vel trangt nok i Oslo, hadde det ikke vært bedre for alle parter om pakistanerne dro hjem?

 

''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Steen, Rune Berglund

Kommunikasjonsansvarlig i Antirasistisk Senter

 

Hvorfor skal vi gi de høyreekstreme mer plass?

 

Debatten om å slippe til flere ekstreme ytringer står ikke i noe meningsfullt forhold til terrorangrepet mot Norge. Det er også en merkelig tanke at vi best bekjemper ekstremister ved å gi dem det de selv ønsker, nemlig større plass i offentligheten.

Mange som aldri har befattet seg med høyreekstremisme, fremholder nå med fynd og klem at løsningen er å slippe ekstreme ytringer mer til.

Lite eksponering kan svekke rekrutteringen til slike miljøer, men det kan også tenkes å skape frustrasjon. Mye eksponering kan derimot fungere som effektiv propaganda, ikke minst når antiislamsk tankegods allerede har stor legitimitet. De reelle konsekvensene avhenger av faktorer som debattarenaen ikke har noen som helst innflytelse på, eksempelvis om miljøene det er snakk om har et lederskap med de rette organisatoriske og karismatiske egenskapene. For en høyreekstrem gruppe med en effektiv ledelse kan økt eksponering av tankegodset åpenbart være svært verdifullt.

Faktum er at Norge i dag har et marginalt problem med høyreekstremisme mer generelt. Debatten om å slippe til ekstreme ytringer i offentligheten er i stor grad et forsøk på å løse et problem som tross alt eksisterer i liten grad. Hvorfor skal vi gi de få mer plass? De kan vanskelig bli mye færre, men de kan bli flere.

Utgangspunktet er en påstand om at dagens debatt mangler åpenhet. Det må bety at det for noen ikke holder å si at flerkultur river landet i filler, at Arbeiderpartiet begår et svik ved å dolke norsk kultur i ryggen, eller at hijab ligner Ku Klux Klan-hetter – for bare å hente uttalelser fra én meningsbærer.

 

Nei - det eneste som duger for venstreekstreme er sensur - sannheter og fakta er ikke noe for dem.

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Sten, Endre

 

I Namsos sitter en tamilsk familie i januar 2013 i kirkeasyl, i frykt for å bli sendt tilbake til Sri Lanka. Utlendingsmyndighetene mener det er trygt, men det er ikke alle enige i.

«UDI beskriver i vedtakspapirene at hun må regnet med å bli arrestert i forbindelse med identitets- og sikkerhetskontroller. En ting er av hva en enslig kvinne kan leve med. En annen ting er hva det gjør med barna om mor blir arrestert og blir borte i flere dager» sier Endre Stene.

Han er talsperson og leder i støttegruppen for den lille tamilske familien på tre som nå sitter i kirkeasyl på andre året. Sivalatha Piratheepan kom med sine to barn på elleve og seks år til Norge på jakt etter trygghet for over tre år siden.                                 

Nabokjerringas kommentar: UNE har behandlet saken flere ganger, senest i juni 2012. Vurderingen var da som tidligere at det ikke var farlig for dem å returnere, og at retur heller ikke var utilrådelig av andre grunner.

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Stokke, Olga

Ansatt i Aftenposten

I november 2012 kunne en lese at de såkalte journalistene i Aftenposten, Olga Stokke og Siri Gedde-Dahl skulle starte en serie kalt ”Integreringspolitikk gjennom 20 år”. Hensikten med artikkelserien er å vise hvor elendig vi behandler innvandrerne her i landet, ma. fordi arbeidsledigheten blant innvandrere tre ganger så høy som ellers blant befolkningen.

Kommentar: Det disse to venstreekstreme aktivistene ikke kan eller vil forstå, er at verken arbeidsgivere eller folk ellers vil ha disse innvandrerne i landet. Begge de ekstreme aktivistene har også tidligere gjort seg bemerket med et naivt og forstokket syn på innvandringen og hva den vil medføre av samfunnsmessige problemer i fremtiden.

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Storeng, Ola

Økonomiredaktør i Aftenposten

 

I oktober 2012 fremfører han ma. følgende:

Norges nye redningsmenn

Innvandrerne løfter Norge. Faktisk har det knapt noen gang vært enklere. Statens skatteinntekter gjør et byks oppover, så kraftig at det ved første øyekast er vanskelig å forklare. Nye innvandrere bidrar direkte og indirekte til å øke statens skatteinntekter.

Nå opplever vi enda en ny form for økonomisk medvind: Et voldsomt oppsving i importen av arbeidskraft. Siden den store utvidelsen av EU mot øst i 2004 har borgerne i de fleste landene i Øst-Europa og Baltikum adgang også til det norske arbeidsmarkedet. Og den har de sannelig brukt! Siden 2004 har arbeidsstyrken i Norge økt med over 300 000 eller nærmere 15 prosent. Og nye innvandrere står for to tredjedeler av dette. Man skal lete lenge for å finne maken, sett i forhold til økonomiens størrelse.

Kommentar: Dette er nøyaktig det samme som Spania drev med for noen år siden. De kjørte på med full fres i økonomien og samtidig "importere" innvandrere i stor stil for å dekke etterspørselen etter arbeidskraft. Alt var fint og flott inntil resesjonen kom og arbeidsmarkedet flatet ut. I dag er arbeidsløsheten på skyhøye 30% (50% ungdomsledighet) og Spania bruker mesteparten av sine statlige midler på å betale ut arbeidsledighetstrygd. 

Behovet for arbeidsinnvandring er en bløff, det finnes ingen sosialøkonomisk modell som krever dette for at et samfunn skal fungere. Befolkningsvekst er derimot den største trussel mot både naturgrunnlag og menneskelig velferd for fremtiden, betegnende at AP støtter opp om denne utviklingen som fører Norge og verden inn i en katastrofe.

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Strand, Arne

Redaktør i Dagsavisen

 

Den 17. mars 2012 kunne man lese ma. følgende, forfattet av Arne Strand i Dagsavisen:

 

Barnas beste tilsier at asylbarna selvfølgelig må få bli.

 

Ap-toppene er under et voldsomt press i saken om asylbarna. Presset virker. Det er et godt tegn at seks år gamle Nathan Eshete og hans familie denne uka fikk beskjed om at deres sak vil bli behandlet på nytt. Det alene er ikke nok.

Man skulle tro at regjeringen hadde lært av Maria Amelie-saken fra januar i fjor. Regjeringspartiet Ap ble da utsatt for et kolossalt kjør fra alle kanter for å stanse utkastelsen av den unge damen. Takket være iherdig jobbing, ikke minst fra SV, fant regjeringen en løsning på Amelie-saken. Etter en tid kom hun tilbake til Norge for å gjenoppta sitt samfunnsgagnlige virke her i landet.


Motmakten er sterk. Utad er det justisminister Grete Faremo og hennes tinnsoldat, statssekretær Pål Lønseth, som forsøker å slå folkeopprøret ned. I mediene har de framstått uten overbevisningens kraft. De fleste rister på hodet av de to regelrytterne. Barna er uten ansvar for forelderens brudd på norsk lov. Statsministeren må ikke tillate at de blir straffet for foreldrenes gjerninger.

 

Asylbarna er en prøvestein på regjeringens humanisme. Regjeringen tar ingen sjanse ved å la barna bli. Det har vært gitt amnesti tidligere uten at det har fått køen av asylsøkere til å eksplodere. Tidligere justisminister Odd Einar Dørum (V) sa til Dagsavisen at «vi må la nåde gå for rett». Det er en uttalelse de fleste kan stille seg bak. Hvis ikke regjeringen lar nåde gå for rett, sier jeg med den berømte apartheidmotstanderen Alan Patons bok: Gråt, mitt elskede land.

 

Kommentar: Igjen bekrefter redaktøren at han er hinsides enhver fornuftig realitet, men surrer rundt i sin egen, venstreekstreme boble. Men der har han selskap med mange redaktører i dagens Norge. Er intelligens en mangelvare i dagens media   eller bare ser det sånn ut?

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Størseth, Lena Skår

Lærer og masterstudent i historiedidaktikk, Universitetet i Stavanger 

 

I januar 2013 kunne en i media finne følgende, forfattet av Lena Skår Størseth, lærer og masterstudent i historiedidaktikk, Universitetet i Stavanger: Her i Stavanger var vi mange som reagerte da Norge som eneste land i Europa fikk i stand returavtale med Etiopia 15. mars i 2012. 40 frivillige ble mobilisert av det allerede eksisterende støttenettverket for papirløse i regionen, og de tok på seg et fullmektigansvar for å skrive ankesøknader for mer enn 60 etiopiere.

I forlengelsen av dette er det opprettet en ny, lokal organisasjon, RIA (Rettferdighet i Asylpolitikken), og søksmålet som etiopierne forbereder mot den norske stat i Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, har sin bakgrunn fra dette dugnadsarbeidet.

Mange av oss har dessuten fått nye venner – enkeltmennesker som beriker livene våre med sine sterke fortellinger om styrke og mot og tålmodighet.

Lørdag 12. januar kl. 12 er det landsomfattende markeringer til støtte for de lengeværende asylbarna, også her i Stavanger, i regi av RIA.

Nabokjerringas kommentar: Aksjoner rundt i landet i januar 2013 er et utslag av en populistisk holdning hvor en del naive nordmenn ønsker å vise at de ikke er så hjerterå at de vil sende uskyldige barn ut av landet og inn i en usikker fremtid.

Så langt er alt vel og bra. For ingen vil med lett hjerte utvise uskyldige barn og sende dem fra vårt trygge overflodssamfunn og til land der usikkerhet og fattigdom er i overflod. Selv jeg som bekjenner meg som en kristen sliter med å gjøre noe slikt.

Men samtidig er det ikke mulig for en nasjon å lage en lov eller forskrift som tilsier at alle barn som er født i Norge automatisk skal gis norsk statsborgerskap og automatisk opphold. For alle skjønner at et lite barn ikke kan ta opphold i et land som en egen person. Det følger logisk at dersom barnet får opphold i Norge, så skal også resten av familien få opphold

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Sveen, Heidi Helene

Pedagog og samfunnsviter

 

«Etter og (sic!) ha lest  en del av budskapene til Breivik må jeg si meg enig i mye av det han sier» skriver Lars-Petter (20), på bloggen sin. Han synes at den terrorsiktede har et poeng. Utover sin irrasjonelle frykt for muslimer, tror jeg ikke han er nevneverdig. Jeg betviler at noen av disse har tilbrakt timer, dager og uker med å følge det høyreekstreme miljøet som skriver lange blogginnlegg om trusselen fra islam.

 

Advarslene mot å bruke hatretorikk er på sin plass. Ord er virksomme, og hatske ord har hatefulle virkninger. Vi skal møte islam- og muslimhets med saklige imøtegåelser og irettesettelser.

Øk din egen og barnets bevissthet. Ikke vær tilbakeholden med å veilede barna. Slå ned på alt som kan minne om usunne ideer om muslimer og innvandrere. Gi elevene faktabasert kunnskap om islam og muslimer, om innvandring og integrering. Luft ut fordommene.

 

Samfunnsviter? Har vi ikke snart fått nok av slike uintelligente samfunnssynsere?

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Synnestvedt, Marita

Samfunnsengasjert skribent

 

Ja til muslimske skoler

 

Den generelle holdningen til private muslimske skoler (og barnehager) i det norske samfunnet er i beste fall tvilende, i praksis negativ. Man synes ikke det fremmer integreringen. Og i det samme glemmer man både at det eksisterer flere særskilte kristne skoler og barnehager samt at det er full trosfrihet i Norge. Kanskje enda viktigere - islam er nå blitt Norges nest største religion. I religionsfrihetens navn bør man derfor (for skams skyld) ikke kunne forby skoler med muslimsk formålsparagraf mens man tillater samme undervisning, bare formålsparagrafen er kristen. Demokratiet må være for alle.

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Syse, Henrik

Filosof

 

I januar 2013 kan man lese ma. følgende, forfattet av filosof Henrik Syse: Å snakke om noe "rotekte norsk" som primært trues av innvandring, og som uten innvandringen ville ha bestått og blomstret, blir en billig unnskyldning for ikke å rette et kritisk blikk mot vår egen, vestlige kultur. Langt mer fruktbart enn ensidig å snakke om "oss" og "dem" er det å bevisstgjøre seg hva i våre respektive, og i økende grad overlappende, kulturer det er verdt å hegne om og ta vare på. Derfor er det i vår egen ivaretagelse av kulturen at utfordringen ligger, langt mer enn i innvandringen til vårt land.

Kommentar: Syse hopper lett over sakens virkelige kjerne, nemlig redselen for islams utbredelse i Norge! Når man ser seg om i Vest-Europa ser man også hva som kan skje også her hos oss. Den norske kristenheten er for lengst passivisert og vil være en lettvekter uten muligheter for å demme opp for islam. Vi ser jo allerede vitner til at aggressive norske muslimer vifter med våpen. Nordmenn er livredde for en fremtid med økende islam i Norge og vil ha importen av muslimer redusert.

 '''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Syversen, Solveig

Kunstner

 

På NRK kunne man 19. mars 2012 lese ma. følgende:

Vil ha mer human asylpolitikk

Utenfor Stortinget i Oslo demonstrerte mandag morgen 19.03.2012, et ukjent antall i protest mot regjeringens asylpolitikk. Venstre forslår at asylbarna skal få bli i landet inntil videre og inne på tinget skal politikerne stemme over forslaget i dag. ” Nederst i skjemaet

Det som skjer nå er brutalt. Vi vil ha en mer human asylpolitikk. Det er mange som lurer på hva det er som skjer i Norge nå og som ikke kjenner seg igjen i dette de mener er en inhuman asylpolitikk. Vi kjemper ikke bare for rettighetene til de 450 asylbarna, vi mener Norge generelt må ha en mer human asylpolitikk” sier Solveig Syversen som er en av initiativtakerne til demonstrasjonen.

Kommentar: Enda en naiv kvinne som har latt seg lure venstreekstremistene og som ikke skjønner seg på respekten for demokrati, lover og regler

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Sørensen, Vivian Brattsti

Leder i Agenda X

 

Papirløs? - God jul og godt nyttår!

 

I desember 2011 skrev hun mellom annet følgende:

Et år med mye fokus på papirløse er snart over, men Norge ser fremdeles ut til å rygge unna anbefalinger fra FN, også når det gjelder barna. I omgang med papirløse flyktninger setter Norge FNs anbefalinger til side. UDI følger blant annet ikke FNs anbefalinger mot retur til Gaza og Vestbredden. Selv om de som får endelig avslag på asylsøknadene blir vurdert som at de ikke har behov for beskyttelse mot forfølgelse, er frykten for forfølgelse, skammen etter overgrep og bekymring for sikkerhetssituasjonen i hjemlandet for det overveiende flertallet, høyst reell.

 

En gruppe som helt uskyldig har havnet i en ulovlig tilværelse som papirløs, er barna. Norge bryter barnekonvensjonen daglig ved ikke å oppfylle disse barnas rett til omsorg, vern mot vold og rett til utdanning. Det blir anslått at et par tusen barn lever som papirløse i Norge. Noen av disse bor på ubestemt tid på asylmottak. Noen er født i Norge, mange kom hit som små barn. Mange er ureturnerbare og blir boende uten rettigheter.

Felles for alle er at de i løpet av tiden som papirløs har knyttet seg til Norge på et eller annet vis, de fleste også før de ble papirløse. «Særlig tilknytning til riket» regnes som grunn til å gjøre unntak fra utlendingsloven, og gi opphold på humanitært grunnlag. Denne muligheten brukes allikevel ikke. Rundt 400 barn har levd som papirløse i mer enn tre år. Noen har levd her i opptil ni år. Den usikre tilværelsen disse barna opplever er en skam for verdens rikeste og et av verdens beste land å bo i.

 

Jeg ønsker at vi gir amnesti til ureturnerbare asylsøkere. Og endelig at vi gir barna den grunnleggende retten de har til omsorg og beskyttelse.

  

Kommentar: Det hun ikke har forstått er at de papirløse burde dratt tilbake frivillig for lenge siden. De kan ikke opparbeide seg rettigheter ved forbrytelser, og de må selv ta ansvar for sine barn. Det de håper på er at naive, lettlurte nordmenn skal la seg lure av at de produserer barn mens de oppholder seg ulovlig her i landet.

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Sørum, Steffen R. M.

Ansatt i Cappelen

 

I januar 2013 skriver Steffen R. M. Sørum ma. : Det jeg tror holder Christian Tybring-Gjedde våken om natten er: Hvordan kunne en norskpakistansk jente fra en bygd på Vestlandet plutselig bli kulturminister? I etterdønningene fra Hadia Tajik og Christian Tybring-Gjeddes kulturdebatt er det vel på tide å adressere elefanten i rommet. Jeg mistenker Christian Tybring-Gjedde for ikke å bry seg så mye mer om kultur enn om han skal ha brød eller lompe på pølsa si. Det er makt han vil ha, selvfølgelig, ingen bombe det. At vi får en ung kvinne, som attpåtil er muslim på ministerpost, kommer ikke plutselig. Det skulle egentlig bare mangle.

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Thomassen, Turid

Turid Thomassen er leder i partiet Rødt og kommunestyrerepresentant på Lillehammer.

Gjerningsmannens mål var å skape et kaldt og ensrettet Norge, fritt for muslimer. Det skal vi ikke glemme, men svare på ved å skape et Norge som er varmere og mer inkluderende.»

De innvandringskritiske stemmene dominerer innvandringsdebatten. De har sluppet til med nesten hva det skulle være – tilnærmet uimotsagt. Her må også venstresiden ta selvkritikk. Vi har vært for unnvikende. En del har nok tenkt at det ikke nytter å ta opp kampen mot den gjentatte muslimhetsen og det monomane islamfokuset i mediene.

De siste årene har fremmedfrykten stått i veien for en virkelighetsorientert og nødvendig inkluderingsdebatt. Nå øyner vi muligheten for en reell debatt om inkludering, uten ensidig fokus på islam og hijab. Forhåpentligvis klarer vi å skape en debatt om arbeid, utdanning og utjevning av økende forskjeller – forhold som er langt mindre sensasjonelle, men desto viktigere for vellykket inkludering.

 

Gjerningsmannens mål var å skape et kaldt og ensrettet Norge, fritt for muslimer. Det skal vi ikke glemme, men svare på ved å skape et Norge som er varmere og mer inkluderende.

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Thommessen, Olemic

Høyre

 

På tampen av fjoråret (2012) spurte FrPs Christian Tybring-Gjedde kulturminister Hadia Tajik i Storting om hun kunne definere hva norsk kultur er. Godt hjulpet av Jon Hustads kronikk «Ikkje min kulturminister», har Tybring-Gjedde fått sparket i gang debatten om norsk kultur. Selv mener han at innvandring truer den norske kulturen, og i et innlegg i Aftenposten skriver han at den norske kulturarven ikke er «kulturelt bærekraftig» og vil forvitre på grunn av høy innvandring.

Christian Tybring-Gjedde får ikke gehør i kulturdebatten hos kolleger i opposisjonen.

«Vi støtter ikke Tybring-Gjedde. Han diskuterer ikke kulturutvikling, overskriften på diskusjonen burde være innvandring og integrering. Han spiller på den usikkerheten som oppstår når endringer i et samfunn skjer» sier Høyres Olemic Thommessen.

Kommentar: Så innvandring og integrering har ikke noe med kultur å gjøre?

 

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Thorbjørnsen, Per A

Bystyrerepresentant for Venstre i Stavanger

I forrige uke var bystyret i Trondheim kommune først ute med å be regjeringen gi papirløse flyktninger arbeidstillatelse. Torsdag ettermiddag fulgte et enstemmig formannskap i Stavanger opp. I et vedtak ber de «regjeringen legge forholdene til rette for at ureturnerbare flyktninger kan arbeide lovlig og betale skatt inntil kjent utreisedato». Det var Venstres Per A. Thorbjørnsen som tok opp saken i formannskapet og fikk med seg alle partiene.

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Thorsnes, Tore

Direktør i NAV.

 

Den 18. august 2012 kunne en lese følgende:

 

 Innvandring viktig for folketallet

Tal frå Statistisk Sentralbyrå viser at Sogn og Fjordane så langt i år har fått 223 nye innbyggjarar.

Medan innbyggjartalet i Sogn går ned, går det opp i Nordfjord og Sunnfjord. Direktør i NAV, Tore Thorsnes, trur ikkje utviklinga ville vore positiv utan arbeidsinnvandringa. ”No varierer dette frå år til år, men totalt sett trur eg vi ville ha hatt nedgang i folketalet om vi ikkje hadde hatt arbeidsinnvandring i fylket.Vi har sett over tid at denne innvandringa har mykje å seie for ein del av kommunane våre. Det er ulikt frå kommune til kommune, men samla sett for fylket er dette viktig for folketalsutviklinga".

 

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Thorstvedt, Svein Inge

Kirkeverge i Den norske kirke i Stavanger.

 

Papirløs jobbet ulovlig i kirke

 Kirkevergekontoret i Stavanger lot en utvist utenlandsk statsborger uten arbeidstillatelse jobbe i Hinna kirke. Så dukket politiet opp. I forrige uke fikk Kirkevergekontoret i Stavanger besøk av to politibetjenter. De ansatte fikk klar beskjed om å rette seg etter norsk lov.

”Jeg sa at vi skulle rettet oss etter politiets pålegg, men at det var med tungt hjerte”, sier Svein Inge Thorstvedt, kirkeverge i Den norske kirke i Stavanger. Mannen hadde en deltidsjobb, tilsvarende mellom 10 og 20 prosents stilling. ” Da politiet kom og sa at det var ulovlig, hadde vi ikke annet å gjøre enn å si ham opp. Men vi kommer til å støtte ham på andre måter” sier Thorstvedt

Han forteller at han fortalte politiet at de selvsagt måtte gjøre jobben sin, men at kirken kom til å jobbe politisk mot regelverket. ”Kirken har en plikt til å ta vare på folk som er i en alvorlig og vanskelig livssituasjon. Dette dreier seg om mennesker som er i en håpløs situasjon, og som ikke kan vende tilbake til hjemlandet sitt. Det er vår kristenplikt å rette ut en hjelpende hånd”

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Thunberg, Odd Arne
Leder i Tromsø Ap

 

Lørdag 12. januar 2013 er det tillyst asyldemonstrasjoner i 23 byer. Bakgrunnen for demonstrasjonene er Høyesteretts-avgjørelsen som ble truffet like før jul: Med 5 mot 14 stemmer ble det avgjort at to av landets 544 asylbarn ikke får bli. I dommen går innvandringspolitiske hensyn foran hensynet til barns beste - noe kritikerne mener er i strid med stortingsmeldingen som kom i juni i fjor. Mange av støtteforeningene for asylbarn i Norge krevde en ny gjennomgang av regelverket etter dommen. Men statssekretær i Justisdepartementet, Pål Lønseth (Ap), var klar på at det ikke kom til å skje.

Men ungdomsorganisasjonen til Arbeiderpartiet, AUF, og flere lokallag i Ap har besluttet å gå imot moderpartiet. Både Tromsø Arbeiderparti og Arbeiderpartiet i Bergen er med på lørdagens markering. «Vi tåler å ha nyanser og være uenige. Jeg mener dagens regelverk er for strengt for asylbarna. Tromsø Ap vil ha en forskriftsendring, det er vårt utgangspunkt, sier leder i Tromsø Ap, Odd Arne Thunberg.

Kommentar: Det blir feil når man skal begynne med en politisk overstyring av rettsvesenet. Rettsvesenet skal være en uavhengig part i forvaltningen vår som blant annet skal ivareta folkets juridiske rettigheter og sikre at demokratiet består som et demokrati, og ikke som en lekeplass for politikere eller andre maktfaktorer.

Det er i grunn trist at man ikke forstår at budskapet man faktisk sender er: Ingen konsekvens om man kaster ID-papirene og nekter å samarbeide med myndighetene for å fastslå ID. Får du avslag på din asylsøknad, så må du anke, anke og anke slik at tiden går. Få et barn eller to underveis, og vips - du har sikret deg rett til opphold.

Forøvrig er det foreldrene som har utvisningsvedtak mot seg, det er de som har trenert vedtakene som er fattet og som følgelig ene og alene bærer ansvaret. Og hva med Märtha Louise og Ari som har flyttet til England? Har de begått en forbrytelse mot barna sine? Barna har jo ingen tilknytning til England!

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Traavik, Jarle V.
Styreleder i Foreningen av tolvte januar

 

I januar 2013 kunne man lese et innlegg i media, forfattet av Jarle V. Traavik Styreleder i Foreningen av tolvte januar: Jeg sitter foran skjermen mandag kveld og hører en statssekretær fra vår rød-grønne solidaritets- og omsorgsregjering snakke om foreldre som "skyver barna foran seg". Han snakker om foreldre som myndighetene mener kommer til Norge på falske premisser, og som bruker barna sine som et slags gissel for å tvinge seg til opphold.

Regjeringen skyver vettskremte barn foran seg, og meier ned desperate foreldre i samme slengen.

Nabokjerringas kommentar: Statssekretæren har rett!!

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Tuft, Ronald

Eier av Tuft Invest

 

Asylbedriften Hero er eid av ISS Facility Services AS og Tuft Invest AS. De har begge 50 prosent av aksjene i bedriften. Tuft Invest AS er igjen eid av asylmillionæren Ronald Tuft. Han sitter som både administrerende direktør og styreleder med sin kone, Oddbjørg Sofie Tuft, som varamedlem.

 Ronald Tuft har tidligere gått knallhardt ut mot Frp sin asylpolitikk. I et intervju med Dagbladet i 2009 kom asylmillionæren med følgende uttalelser mot Frp:

«Fremskrittspartiet har et voldsomt fokus på å integrere dem som kommer. Det stemmer ikke med at de nærmest hetser dem som ikke fyller kravene for å få bli. Det ser ut som de mener at de enten er banditter, eller så er de en viktig ressurs som skal integreres. Men verden er ikke slik.»

Han forsvarer også at mange av asylsøkerne blir kriminelle og mener Frp ikke må stigmatisere de kriminelle asylsøkerne:

«De kaller en altfor stor gruppe for uønskede kriminelle. Men det er mange som er uheldige i asylsøknadsprosessen, og kommer i et dårlig miljø. Mange sitter med gjeld til folk som har hjulpet dem med flukten. Familiene har gjerne solgt alt de eide for at den ene skal få en sjanse i Europa. Det er altfor enkelt å si at det er én klar gruppering som skal rett i fengsel, og én som skal få asyl.»

Ronald Tuft er heller ikke flau over å ha blitt rik på andres «nød».

«Skulle vi følge den logikken, så tjener også Rema 1000 penger på disse menneskene. Dessuten ville det blitt mye dyrere hvis staten selv skulle drevet asylmottakene.»

Videre hevder han at motivasjonen hans ikke er penger, men mer det å gjøre en samfunnstjeneste på et viktig felt.

«Du kan bare reise rundt på sykehjemmene og se på hvor mange innvandrere som jobber der. I Valdres er for eksempel mange av beboerne på mottaket vårt gårdsavløsere. Det er noe som bøndene sliter med å få nordmenn til å gjøre.»

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Tvedten, Inge

Seniorforsker Chr. Michelsens Institutt, Bergen

 

Ja til økt innvandring. Norge bør ta imot flere ikke-vestlige innvandrere, og det er all grunn til å være integreringsoptimist. Det er mange grunner til at økt innvandring og kontakt med mennesker fra andre land og kulturer vil bli avgjørende. Det blir viktig for Norges posisjon i verden. Vi har mye å lære av folk utenfra. Økt kontakt med folk fra andre land og kulturer vil gjøre våre liv rikere. Økt mangfold vil gi økt livskvalitet.

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Tørnby, Lise

Daglig leder i Samarbeidsrådet for tros- og livssynsspørsmål.

 

Lise Tørnby, daglig leder i Samarbeidsrådet for tros- og livssynsspørsmål mener det er rett og rimelig at det finnes bønnerom på skolene. September 2012

 

Kommentar: Hvordan kan en representant for tros- og livssynsspørsmål være så naiv at hun ikke innser at dette er arrangert for Islam og ingen andre religioner.

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Tørres, Liv

Generalsekretær i Norsk Folkehjelp

 

Fagforbundets leder, Jan Davidsen, og generalsekretær i Norsk Folkehjelp, Liv Tørres, skriver i et brev til alle landets ordførere at det i forbindelse med oppgjøret etter 22. juli er viktigere enn noen gang å forsvare det flerkulturelle samfunnet, toleransen, den folkelige deltakelsen og likestillingsarbeidet.

”Vi vil kjempe hardere, ikke bare mot høyreekstremister, men også for at holdningene til det store flertallet snus i retning av å omfavne, invitere, åpne og integrere. Det er kun på denne måten vi kan klare å dempe tilfanget til høyreekstreme miljøer,” står det i brevet. Vi må sørge for at høyreekstreme holdninger ikke finner grobunn blant våre kolleger, ansatte og kamerater, mener de to lederne.

De avslutter med å oppfordre alle kommuner til å signere en kontrakt med Norsk Folkehjelp som forplikter dem til å bli rasismefri.

Liv Tørres har vært svært aktiv innenfor den svarte fagbevegelsen COSATU i Sør Afrika og har selv barn med en afrikaner.

Nabokjerringas kommentar: De vil «høyreekstremismen» til livs, men hva med venstreekstremismen? Det er kanskje bedre med kommunister og venstrevridde som svindler statskassa for millioner slik SOS-Rasisme-tjen-folket har gjort?

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Ullmann, Linn

 

En rekke kjente samfunnspersoner har i januar 2013 skrevet et brev til statsminister Jens Stoltenberg som en protest mot det de mener er hans inhumane asylpolitikk.

I brevet skriver de at Norge har gått fra å være et «foregangsland når det gjelder en human flyktningpolitikk» til å bli et land der «rettssikkerhet» og «medmenneskelighet» er blitt skjøvet i bakgrunnen.

En av samfunnsprofilene som har skrevet under på brevet, er blant annet Linn Ullmann.

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Vehler, Ivar

Selv om Breivik har vist verden hvordan man kan misbruke kunnskap, så kan han ikke fornekte å være et resultat av generasjoner med multikulturalisme og multietnisitet.

I så måte er Breivik en representant for en trist tverreligiøs konflikthistorie. De siste dagers bilder av prester og imamer side om side i en multikulturell begravelse gir oss likevel håp om en ny start. For oss som menneskehet har vi mye mer til felles enn det som skiller oss. Og som nordmenn gjør vi lurt i å fortsatt la oss inspirere av andre kulturer, blant annet så vi i fremtida kan kose oss med mat musikk og litteratur vi ennå ikke kjenner.

''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Vetlesen, Arne Johan

Professor

 

Vi lar Michael Tetzschner, stortingsrepresentant (H), føre ordet:

Under overskriften «Uakseptable ytringer» har professor Arne Johan Vetlesen, skribent Bushra Ishaq, stipendiat Sindre Bangstad og professor Thomas Hylland Eriksen utviklet en del tanker om ytringsfriheten etter 22. juli. Kronikken legger åpenbart opp til at ytringsfriheten skal veie mindre fremover,

For det første blir vi fortalt at det norske debattklima før 22. juli har vært uakseptabelt hardt, og at vi har vært med på å tåle en urett som ikke rammer oss selv. Deretter virker det som forfatterne mener at det er praktiseringen av ytringsfriheten i norsk offentlighet som har ført frem til handlingene 22. juli.

Deretter trekkes inn en del historiske tilfeller, bl.a. omtalen av grupper av enkeltmennesker som fratas sine menneskelige trekk som grunnlag for forfølgelse, og i de verste tilfellene, utslettelse. At det dreier seg om totalitære samfunn som ga makthaverne muligheter til å ensrette og manipulere menneskene fra fødsel til død, gjør at parallellene halter ved overføring til et rotfestet demokrati som det norske.

Forfatterne lar Ytringsfrihetskommisjonen gjennomgå for at den er naiv når den sier at «vårt demokrati er basert på en forestilling om at det offentlige rom stort sett er befolket av myndige, voksne og anstendige mennesker.» Likeledes får vi høre at det er problematisk at kommisjonen går svært langt i å individualisere ansvaret for innholdet og formen på ytringer og det hele har ført til at redaktører har kunnet fraskrive seg ansvaret for å gi hatefulle ytringer spillerom. Men hva er alternativet til individuelt ansvar? Kollektivt ansvar for å luke ut uønskede ytringer? Individuelt ansvar innebærer at man må svare for grenseoverskridende ytringer i ettertid. Kollektivt ansvar trekker i retning av forhåndssensur. Er det virkelig det man ønsker?

Lest i sammenheng og i klartekst er forfatternes budskap at ytringsfriheten det siste tiåret er trukket for langt. Det reiser flere spørsmål. På hvilken måte tenker de seg at ytringsfriheten skal begrenses? Det underliggende spørsmål ligger nesten ferdig formulert i kritikken av Ytringsfrihetskommisjonen: Hvordan kan «vi» – de myndige, voksne, anstendige menneskene, få lagt bånd på ytringene fra «de andre», de umodne, de uanstendige.

Verre er det at kronikkforfatterne stiller opp en karikatur av ytringsfriheten som sin motstander. «Ytringsfrihetsabsoluttisme hvorved enhver ytring blir verdifull i seg selv» og «alle ytringer tillegges like stor verdi». Jeg har aldri hørt om noen som mener at alle ytringer pr. definisjon er av verdi og likeverdige med alle andre ytringer. Formulert på denne måten blir ytringsfrihet og verditomhet det samme. I sin iver etter å relativisere og redusere ytringsfriheten viser forfatterne at de heller ikke helt har forstått ytringsfrihetens begrunnelse. Når gode og dårlige ideer stiller til start, er det ikke for at alle skal vinne, men for at de dårlige skal forkastes.

«Har så ikke de som er innbitt skeptiske til bestemte minoriteter og til utviklingen i retning av et mer flerkulturelt samfunn noen rett til å ytre seg om dette? Her står et liberalt samfunn overfor krevende avveininger», hevder forfatterne. Samtidig får vi vite at «det er ingen menneskerett å ytre seg i offentligheten.» Slik nedgraderes ytringsfriheten som verdi.

Kronikken legger åpenbart opp til at ytringsfriheten skal veie mindre fremover. Kronikken skylder leseren å beskrive hvordan ytringsfriheten tenkes innsnevret, og hvem som skal gjøre det. Forfatterne nøyer seg i denne omgang med å berede grunnen for et trangere rettslig spillerom for ytringer i Norge i tiden som kommer.

Så gikk det nøyaktig en måned fra tragedien 22. juli til det første krav om mindre ytringsfrihet sto på trykk.

''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Vold, Jan Erik

Dikter

 

Nesten 1000 mennesker deltok i fakkeltoget fra Den blå steinen til Korskirken i Bergen 12. januar 2013. Inne i kirken ble det holdt appeller.

Jan Erik Vold leste opp seks dikt for anledningen. «Som vanlig nordmann er jeg i opprør over asylbarnas skjebner. Kan man returnere noen til et sted de aldri har vært» sa han, før han leste opp diktet «Enkel språklære»: Returnere betyr å sende tilbake. Returnere en pakke betyr å sende det dit den dit den kom fra. Returnere et menneske betyr å sende det dit det kom fra. Nathan Eshete fra Stord har aldri vært i Etiopia. Å sende ham er ikke å returnere. Det heter å deportere.

Vold gikk også til angrep på argumentet om at de asylbarna som er igjen i Norge ikke kan bli, siden andre allerede er sendt ut. «Har du sagt A, må du ikke si A en gang til. Det finnes en bokstav som heter B.  Har du sendt noen urettmessig ut tidligere, må man ikke gjøre det en gang til»

Nabokjerringas kommentar: Det er i grunn trist at man ikke forstår at budskapet man faktisk sender er: Ingen konsekvens om man kaster ID-papirene og nekter å samarbeide med myndighetene for å fastslå ID. Får du avslag på din asylsøknad, så må du anke, anke og anke slik at tiden går. Få et barn eller to underveis, og vips - du har sikret deg rett til opphold.

For øvrig er det foreldrene som har utvisningsvedtak mot seg, det er de som har trenert vedtakene som er fattet og som følgelig ene og alene bærer ansvaret.

''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Vaage, Aina Basilier

Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling ved Stavanger Universitetssjukehus

 

Midt i tjukkeste Stavanger lever ei gruppe mennesker som nærmest over natta mistet huset sitt, jobben sin og muligheten til å brødfø seg selv – nemlig de papirløse og ureturnerbare asylsøkerne. Nå må de ty til illegalt arbeid for å overleve.

 

I går fikk politikerne i Stavanger møte en del av de papirløse fra Eritrea og Etiopia til et dialogmøte i St. Petri kirka i Stavanger. Det var sterke historier politikerne fikk seg servert fra mennesker som omtrent lever "undercover" i Stavanger uten rett til jobb og inntekt etter at de ble fratatt skattekortet sitt den 31. desember 2010. Fram til da hadde mange av dem forsørget seg selv, skaffet seg bolig og levd et velordnet og lovlig liv i Stavanger – den lengstboende av dem i hele 17 år.

 

”Papirløse og ureturnerbare blir behandlet som dagens spedalske. Vi ser på dem som lykkejegere og ikke folk som har flyktet fra krig og elendighet i eget land” sa psykiater Aina Basilier Vaage ved Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling ved Stavanger Universitetssjukehus: ”De får ikke bli i landet, men de kan heller ikke sendes tilbake. Og spesielt barna har det ille. Vi har opplevd at flere barn av papirløse har vært suicidale og gått med tanker om å ta sitt eget liv. Jeg vil gå så langt å si at dagens asylpolitikk skader to generasjoner – både foreldre og barn”

 

De har selv satt seg i denne situasjonen – og han reise hjem om de vil. Men de setter vel sin lit til naive og dustete norske politikere.

 

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

 Walaker,  Tore Wilken Nitter

 Ansatt i UDI

 

14. februar 2012 kunne en m.a. lese følgende i Bergens Tidende:

 

Utlendingslova bør endrast

Det er ikkje lett å jobbe i Utlendingsdirektoratet og sjå på det som skjer med papirlause.

Personar med avslag på asylsøknaden bør få automatisk opphaldsløyve etter tre år, foreslår Tore Wilken Nitter Walaker, saksbehandler i UDI

Kommentar: Det er en uting at venstrevridde saksbehandlere i statens utlendingsenheter driver politikk, noe også ledelsen tar del i. Har man fått avslag på asylsøknaden skal man reise. Når ansatte i UDI mener de bør bli etter tre år vil det oppfordre flere til å misbruke rettssystemet til trenering og samtidig skaffe seg flere barn.

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Wannebo, Wenche

Studieleder for farmasi ved Høyskolen i Nord-Trøndelag

 

Bare dager etter at det ble kjent at fire utlendinger har gjengvoldtatt en 13 år gammel jente i Namsos i januar 2013, har Høgskolelektor Bjørnar Olav Leknes laget en artikkel hvor han skryter det flerkulturelle miljøet i byen og på Høgskolen opp i skyene.

Han beskriver videre hvordan studielederen for farmasi Wenche Wannebo jublende forteller: «Det er kjempepositivt og ny rekord for oss.». Hun uttaler videre: «Vi setter stor pris på et slikt mangfold, og i et lite og nært miljø som det vi har her, blir alle godt kjent med hverandre»

De fleste av de afrikanske og asiatiske studentene er innvandrere og ikke utvekslingsstudenter.

Nabokjerringas kommentar: Spørsmålet er om studielederen også finner de fire utlendingene, som har gjengvoldtatt en 13 år gammel jente ved en barneskole i byen, som en ressurs.

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Weihe, Hans-Jørgen Wallin

Professor i sosialt arbeid.

 I januar 2013 kunne en lese ma. følgende i en kronikk, forfattet av ma. Hans-Jørgen Wallin Weihe, professor i sosialt arbeid: Asylbarna i historisk lys: "Et menneske uten pass er ikke et menneske". Prosessen om asylbarna er lik den som under krigen ledet til deportasjonen av jøder. Barna kategoriseres sammen med foreldrene, selv om de har tilegnet seg norsk levesett og våre verdier. Barn som er født og oppvokst i Norge, som har blitt norske gjennom oppvekst, må ha rett til å bli.

Nabokjerringas kommentar: Det er i grunn trist at man ikke forstår at budskapet man faktisk sender er: Ingen konsekvens om man kaster ID-papirene og nekter å samarbeide med myndighetene for å fastslå ID. Får du avslag på din asylsøknad, så må du anke, anke og anke slik at tiden går. Få et barn eller to underveis, og vips - du har sikret deg rett til opphold.

Forøvrig er det foreldrene som har utvisningsvedtak mot seg, det er de som har trenert vedtakene som er fattet og som følgelig ene og alene bærer ansvaret. Og hva med Märtha Louise og Ari som har flyttet til England? Har de begått en forbrytelse mot barna sine? Barna har jo ingen tilknytning til England!

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Wessel-Aas, Jon 

Advokat

 

I januar 2013 kunne en lese ma. følgende forfattet av advokat Jon Wessel-Aas: Å forsøke å presse gjennom en helhetlig definisjon av hva som er «norsk kultur», som grunnlag for å identifisere hva som skal «forsvares» mot den ene eller andre «ytre» påvirkning, er både feilslått, tilslørende og - i den grad vi likevel aksepterer det - i ytterste konsekvens potensielt destruktivt i visse sammenhenger.

Det mest iøynefallende i den sammenheng, har nok vært koblingen av diskusjon om definisjonen av «norsk kultur» med diskusjon om innvandringspolitikken. Å akseptere at en eller annen definisjon av norsk kultur, skal være avgjørende for - eller på noen måte skal ha innflytelse på - hvilken innvandringspolitikk som skal føres i Norge, er absurd. Det kan illustreres ganske enkelt ved å se på logikken og retorikken som preger diskusjonen.

''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Vevestad, Vigdis

Advokat

 

Vigdis Vevestad og Trygve G. Nordby har skrevet boken ”Den utfordrende vergerollen”, håndboken for vergene som tar seg av mindreårige asylsøkere. Desember 2012.

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Whyte, Eddie

Bystyrerepresentant i Sandefjord (Ap).

 

 « Vi kan ikke bare hive barn ut av landet. Det er totalt uakseptabelt, og enda mer for en arbeiderbevegelse som er opptatt av solidaritet og samhold» sier bystyrerepresentant i Sandefjord, Eddie Whyte (Ap) i februar 2013: «Forvaltningssystemet har sviktet disse barna. Om det er Stortingets treghet, UDI, IMDI, Politiet, UNE eller et av departementene er mindre interessant. Poenget er at søknadsprosessen tar urimelig lang noe som resulterer i at mange av disse barna ha levd en betydelig del av sine liv i Norge. Å hive de ut er totalt uakseptabelt. Alle barn skal ha de samme rettighetene, som er forankret i FNs barnekonvensjon. Barnas behov må settes først. Her er det mennesker vi snakker om, ikke tall eller søknadsskjemaer»

Nabokjerringas kommentar: Det er ingen menneskerett å bo i Norge. Det er heller ikke en menneskerett å nekte å føye seg etter asylavslag for så å lage barn - og deretter anvende disse barnas "tilknytning" til Norge som "brekkstang" for å få opphevd asylavslaget.

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Wiedeswang, Kjetil

Kommentator i Dagens Næringsliv

 

I Dagens Næringsliv 25. februar 202 kunne en m.a. lese følgende, forfattet av Kjetil Wiedeswang:

Millionen som endrer Norge

I mars blir vi fem millioner nordmenn. I 2028 blir det seks millioner av oss, forteller de demografiske spåmennene i Statistisk sentralbyrå. Det tok 37 år å løfte Norge fra fire til fem millioner, det går over dobbelt så fort å nå neste millionstrek. Dette vil forandre Norge, og det vil skje fort.

Det vil endre fargen på Norge fordi innvandring er viktigste årsak til befolkningsveksten. Vi vil ha godt av det, stort sett, selv om vi får løpende integreringsutfordringer.

Den nye millionen vil, nødvendigvis, også gi politiske effekter. Vi kan få en av de største politiske omveltninger på et århundre. Den viktigste debatten behøver ikke å handle om snikislamisering og høyrepopulisme.

Det interessante spørsmålet er om solidariteten nordmenn tradisjonelt har vist ved å sende sjekker til Utkant-Norge også vil bestå, hvis mottagerne av disse sjekkene blir nye landsmenn.

Kommentar: Man er smertelig klar over at de såkalte journalistene i Dagens Næringsliv stort sett er litt politisk tilbakestående, venstreekstreme aktivister. Jfr. www.iskariot.no . Men at all intelligens skal være så blåst bort at man ikke klarer å dra enkle logiske slutninger, samt pugge noe migrasjonshistorie - er ganske utrolig.

''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Wirak, Stanley

Ordfører i Sandnes

 

Engasjementet lyste av Snorre Skjevrak då han hamra laus mot sitt eige moderparti under Debatten frå Litteraturhuset i Bergen torsdag 14. februar 2013. 20 åringen som opphavleg kjem frå Rogaland la ingenting i mellom då han under direktesendinga gav statssekretær Pål Lønseth og den raudgrøne regjeringa stryk for asylpolitikken: « Pål Lønseth har faktisk «frekkhetens nådegave» når han brukar ordet rettferd for å skildra dagens asylpolitikk. Den er grunnleggjande urettferdig» sa AUF-aren under den direktesendte fjernsynsdebatten.

 «Sterk og klar Snorre, stolt over deg» skriver ordføraren i Sandnes , Stanley Wirak

Nabokjerringas kommentar: Det er i grunn trist at man ikke forstår at budskapet man faktisk sender er: Ingen konsekvens om man kaster ID-papirene og nekter å samarbeide med myndighetene for å fastslå ID. Får du avslag på din asylsøknad, så må du anke, anke og anke slik at tiden går. Få et barn eller to underveis, og vips - du har sikret deg rett til opphold.

Det blir feil når man skal begynne med en politisk overstyring av rettsvesenet. Rettsvesenet skal være en uavhengig part i forvaltningen vår som blant annet skal ivareta folkets juridiske rettigheter og sikre at demokratiet består som et demokrati, og ikke som en lekeplass for politikere eller andre maktfaktorer.

''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Wyller, Trygve

Dekan ved det Teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo.

 

Dekan Trygve Wyller ved det Teologiske fakultet er positiv til å ansatte muslimer ved institusjonen.

Kirkeloven forbyr ikke-kristne ansatte hos Teologisk fakultet ved Universitetet i Oslo. Dekan Trygve Wyller vil likevel gjerne ansette muslimer. ”Det er trekk ved det flerkulturelle samfunnet som tilsier at det må skje”. Wyller mener det hadde vært en fordel og en styrke å ansette muslimer på TF

 

Gjennom de siste to århundrene har fakultetet forvaltet kristen teologi på akademiske premisser, men nå som islam er blitt en betydelig religion i Vesten, mener dekan Trygve Wyller at islam må inn i en tilsvarende akademisk fortolkningstradisjon. ”Det er trekk ved det flerkulturelle samfunnet som tilsier at det må skje. Det finnes miljøer i islam som ikke ønsker det, som vi i alle år har sett på kristendomssiden, men jeg tror det er til styrke for islam i Vesten, til styrke for det norske samfunn, til styre for Den norske kirke og norsk kristendom, at samtalen mellom islam og kristendom også skjer på akademiske premisser, og ikke bare ut fra trospostulater”.

 

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Waage, Jostein O.

Haugesund KrF.

 

Over 40 organisasjoner, partier, trossamfunn, fagforeninger og andre har sluttet seg til markeringen for asylbarna 12. januar 2013 arrangert av Foreningen for tolvte januar. Foreningen for tolvte januar har jobbet med asylbarns rettigheter i to år. Dagens nasjonale markering ble utløst av Høyesteretts dom i desember 2012.

Jostein O. Waage, Haugesund KrF sa i sin appell at den viser at norsk lovgivning ikke er god nok til å gi den beskyttelsen som trengs: «Da er det politikernes ansvar følge opp. Så min appell går direkte til Jens. Han bryr seg om barn i mange sammenhenger. Nå er det barn i vårt eget land som trenger din hjelp, Stoltenberg. Barna må få bli» sa Waage.

Nabokjerringas kommentar: Det er i grunn trist at man ikke forstår at budskapet man faktisk sender er: Ingen konsekvens om man kaster ID-papirene og nekter å samarbeide med myndighetene for å fastslå ID. Får du avslag på din asylsøknad, så må du anke, anke og anke slik at tiden går. Få et barn eller to underveis, og vips - du har sikret deg rett til opphold.

Forøvrig er det foreldrene som har utvisningsvedtak mot seg, det er de som har trenert vedtakene som er fattet og som følgelig ene og alene bærer ansvaret. Og hva med Märtha Louise og Ari som har flyttet til England? Har de begått en forbrytelse mot barna sine? Barna har jo ingen tilknytning til England!

 

'''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Øian, Hogne

Norsk Institutt for Naturforskning.

 

Høyreradikale fiendebilder

 

De høyreradikale innvandringsmotstanderne hevder til stadighet at deres ytringer enten blir forsøkt taushetsbelagt eller gjort til gjenstand for en såkalt demonisering. I beste fall er dette uttrykk for en betydelig overdrivelse. Skulle det være noe riktig i påstandene, har det lite å gjøre med at kritikk av den rådende innvandringspolitikken ikke aksepteres. Snarere dreier det seg om reaksjoner på at innvandringsmotstanderes utsagn og synspunkter ofte bidrar til å skape et fiendebilde av innvandrere i sin alminnelighet og muslimer i særdeleshet.

De høyreradikale innvandringsmotstanderne har en tendens til å redusere innvandrere til marionetter for det som oppfattes å være deres kulturelle og religiøse bakgrunn. Dessverre er det mye som taler for at dette er representativt for store deler av den høyreradikale innvandringsmotstanden. Bruken av brede generaliseringer, samt essensialiseringen av kultur og religion, skaper et bilde av ikke-vestlige innvandrere og muslimer som grunnleggende annerledes en «oss» nordmenn. Etter min oppfatning tar. Det er i første rekke de høyreradikales enøyde og lite sannferdige agitasjon som forhindrer rasjonell meningsutveksling om temaer som angår innvandring og flerkulturalitet.

 

''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Økland, Einar

Forfatter

 

Over 40 organisasjoner, partier, trossamfunn, fagforeninger og andre har sluttet seg til markeringen for asylbarna 12. januar 2013 arrangert av Foreningen for tolvte januar. Foreningen for tolvte januar har jobbet med asylbarns rettigheter i to år. Dagens nasjonale markering ble utløst av Høyesteretts dom i desember 2012.

Appellene ble avsluttet av forfatter Einar Økland. Han trakk fram at behandlingen av de lengeværende asylbarna er omsorgssvikt og overgrep mot umyndige. Og at barnevernet ikke kan gjøre noe siden det er det offentlige styringsverket som er overgriperen.

Nabokjerringas kommentar: Det er i grunn trist at man ikke forstår at budskapet man faktisk sender er: Ingen konsekvens om man kaster ID-papirene og nekter å samarbeide med myndighetene for å fastslå ID. Får du avslag på din asylsøknad, så må du anke, anke og anke slik at tiden går. Få et barn eller to underveis, og vips - du har sikret deg rett til opphold.

Forøvrig er det foreldrene som har utvisningsvedtak mot seg, det er de som har trenert vedtakene som er fattet og som følgelig ene og alene bærer ansvaret. Og hva med Märtha Louise og Ari som har flyttet til England? Har de begått en forbrytelse mot barna sine? Barna har jo ingen tilknytning til England!

''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Åmås, Knut Olav

Kultur- og debattredaktør i Aftenposten

 

I januar 2012 kunne en lese følgende:

 

Prinsipper, ikke følelser

 

Aisha Shezadi (20) har den siste tiden holdt foredrag på ungdomsskoler, økonomisk støttet av Foreningen Les og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF). I den heldekkende svarte kjortelen er bare øynene hennes synlige.

 

Skal en niqabkledt norsk ungdom fra Bærum hindres i å reise på skoleturné fordi nesten alle hater det hun står for? Nei.

 

Kommentar: Fordi nesten alle hater det hun står for er svaret åpenbart JA! Hvorfor bruker man skattepenger på sånt ekstremt vrøvl?

 

''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Aabø, Jarle
Informasjonsrådgiver

I januar 2012 kan en lese at Jarle Aabø syns det er forferdelig at Den eritreiske asylsøkeren Yemane Teferi de siste 20 åra har tilbrakt sitt liv i tolv forskjellige asylmottak - en ny Norgesrekord. Dette har ikke vært et smørefritt liv, der han har falt mellom alle stoler. Nå får han 68 kroner dagen for å dekke mat, klær, lege og alle andre nødvendige utgifter. (Ifølge Trude på Swix sitt kundesenter er veiledende pris for en boks med blå smøring 69 kroner.)

Kommentar: Det Aabø unnlater å nevne er at asylsøkeren for lengst har fått avslag på sin asylsøknad og oppholder seg ulovlig i landet. Er informasjonsrådgivere spesielt lettlurte?

''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Ådnøy, Anne Lise

Fungerende biskop i Stavanger

 

Nærmere 500 møtte opp i Stavanger på markeringen for asylbarna den 12. januar 2013. Til tross for bitende minusgrader møtte flere hundre mennesker opp på markeringen. På den lille scenen utenfor kino-bygget, stod mennesker frem med paroler i hendene som sa «Det er våre barn», «Norge bryter barnekonvensjonen» og «Nok er nok- Ny forskrift nå». Programmet var spekket med ivrige politikere som holdt appeller og underholdning i form av sang og diktlesing. Fungerende biskop, Anne Lise Ådnøy, holdt også appell.

Nabokjerringas kommentar: Det er i grunn trist at man ikke forstår at budskapet man faktisk sender er: Ingen konsekvens om man kaster ID-papirene og nekter å samarbeide med myndighetene for å fastslå ID. Får du avslag på din asylsøknad, så må du anke, anke og anke slik at tiden går. Få et barn eller to underveis, og vips - du har sikret deg rett til opphold.

Forøvrig er det foreldrene som har utvisningsvedtak mot seg, det er de som har trenert vedtakene som er fattet og som følgelig ene og alene bærer ansvaret. Og hva med Märtha Louise og Ari som har flyttet til England? Har de begått en forbrytelse mot barna sine? Barna har jo ingen tilknytning til England!

''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Aarebrot, Frank

Valgforsker og arbeiderpartipolitiker

 

Lørdag 12.januar 2013 gikk folk i 20 byer over hele Norge gikk i fakkeltog til støtte for asylbarna. I Bergen gikk nærmere tusen mennesker sammen fra Torgalmenningen til Korskirken. Dette øker presset mot Ap og nå truer arbeiderpartipolitikeren Frank Aarebrot med å bli hjemmesitter i valget.

Valgforskeren spår at han ikke vil være den eneste AP-velgeren som blir sittende i sofaen, dersom ikke partiet endrer kurs i saken. «Det jeg oppfatter som det tragiske i denne saken, er at det ikke er nødvendig å endre asylpolitikken for å løse den. Dette er eksempel på en retthaversk stahet fra Ap-politikere som er fullstendig i utakt med sine egne velgere. Det er ingen som stemmer Ap for å føre Frp-praksis i asylpolitikken. Jeg tviler på at velgere vil gå fra Frp til Ap, fordi de er fornøyd med denne politikken. Da tror jeg heller mange AP-velgere vil bli sittende hjemme ved dette valget i protest. Jeg vurderer selv å sitte hjemme på valgdagen på grunn av hjerteløsheten i dette. Jeg forlanger at Ap viser mer toleranse i behandlingen av disse sakene. Jeg forventer en forskjell mellom Ap og Frp i asylpolitikken. Jeg har vært aktiv i politikken i så mange år at jeg vet at de fleste ikke melder seg inn i Ap for at det skal føres en hjerteløs politikk.

Nabokjerringas kommentar: Det er i grunn trist at man ikke forstår at budskapet man faktisk sender er: Ingen konsekvens om man kaster ID-papirene og nekter å samarbeide med myndighetene for å fastslå ID. Får du avslag på din asylsøknad, så må du anke, anke og anke slik at tiden går. Få et barn eller to underveis, og vips - du har sikret deg rett til opphold.

For øvrig er det foreldrene som har utvisningsvedtak mot seg, det er de som har trenert vedtakene som er fattet og som følgelig ene og alene bærer ansvaret. Og hva med Märtha Louise og Ari som har flyttet til England? Har de begått en forbrytelse mot barna sine? Barna har jo ingen tilknytning til England!

''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''

Aasen, Marianne

Leder av utdanningskomiteen på Stortinget.

 

Da Konsmo barneskole i Audnedal kommune i Vest-Agder ville droppe kristne bordvers, satte foreldreutvalget ned foten og fikk sangen tilbake. I kommunen er 88,2 prosent av innbyggerne medlem av Den norske kirke. Inntil i høst sang elevene ved skolen det kristne bordverset «Å du som metter liten fugl» hver skoledag.

Saken om bordvers-kuttet startet på kontoret til kommunalsjef for oppvekst i Audnedal, Even Schau. Han ba skolen endre praksis fordi kristne bordvers ikke var helt i tråd med kravet om en livssynsnøytral skole. Dermed bestemte rektor Kate Vigeland Berrefjord og lærerne ved Konsmo barneskole å kutte ut bordvers helt.

Men da grep foreldreutvalget ved skolen inn, melder Fædrelandsvennen. Enden på visa ble at bordverset ble gjeninnført, om enn med en justering: Det skal også synges sanger fra andre kulturelle og religiøse sammenhenger.

Marianne Aasen (Ap), leder av utdanningskomiteen på Stortinget, liker ikke det hun hører fra Audnedal kommune: «Dette hører ikke hjemme i offentlige skoler. Dersom slik sang skal gi innsikt i religiøse tradisjoner er det greit. Men dette høres ut som et religiøst rituale, og man skal ikke favorisere ett livssyn. Den kristne formålsparagrafen uttrykker klart at slike ritualer ikke hører hjemme i offentlige skoler. Det kan også være kristne som ikke ønsker slike bordbønner. Å synge slik i plenum kan skape sosialt press» mener Aasen.

''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''''