CRIMINAL MINDS NOMINERTE

 

CRIMINAL MINDS

*********************************************************************************************************************************************************

 

Mange tar det ikke så nøye med lover og regler når det gjelder innvandring og islamisering. Her er noen av dem

 

********************************************************************************************************************************************************

Adolfsen, Kristian

Hero Norge AS

VG har i november 2015 gått gjennom eierne bak selskapene som har etablert midlertidige akuttmottak, samt selskapene som kjemper om kontraktene for å opprette nye, ordinære mottaksplasser. Hero Norge har desidert flest plasser både hva akuttmottak og nye ordinære mottak angår. Selskapet, som allerede driver eller eier rundt en tredjedel av Norges etablerte asylmottak, får utbetalinger på over 60 millioner kroner i måneden for akuttplassene – dersom man bruker gjennomsnittprisen. Eierne av Hero Norge, brødrene Roger og Kristian Adolfsen skal begge være god for opp mot en milliard kroner.

Adolfsen, Roger

Hero Norge AS

VG har i november 2015 gått gjennom eierne bak selskapene som har etablert midlertidige akuttmottak, samt selskapene som kjemper om kontraktene for å opprette nye, ordinære mottaksplasser.Hero Norge har desidert flest plasser både hva akuttmottak og nye ordinære mottak angår. Selskapet, som allerede driver eller eier rundt en tredjedel av Norges etablerte asylmottak, får utbetalinger på over 60 millioner kroner i måneden for akuttplassene – dersom man bruker gjennomsnittprisen.Eierne av Hero Norge, brødrene Roger og Kristian Adolfsen skal begge være god for opp mot en milliard kroner.

 

Breivik, Espen André

Leder Røde Kors Ungdom

La oss ønske flyktningbarna velkommen hit! skriver Ingrid Aspelund, Karoline Steen Nylander og Espen André Breivik i september 2015. De mener også at Vi kan ikke akseptere at det skal ta unødvendig lang tid for asylsøkende barn å få komme i gang med livet i Norge. Vi er overbevist om at Norge både har hjerterom og husrom til dem som nå trenger et hjem. La oss ønske flyktningbarna velkommen hit!

 

Brekke, Tor

Administrerende direktør i Hero Norge.

Administrerende direktør Tor Brekke i Hero Norge håper, men vet ikke sikkert om de har kapasitet til å opprette enda flere asylmottak. Selskapet driver i oktober 12.000 plasser over hele landet. Innen nyttår skal det økes med 3000. Det betyr et stort arbeid med å skaffe boliger i kommunene, samt ansette 350 nye medarbeidere. Mange flinke folk har lyst til å jobbe med dette. Utfordringen vår nå er å styrke organisasjonen så vi får håndtert de hundrevis av søknader vi får, sier Brekke. Han mener det må nytenkning til overfor kommunene. En form for tvang eller fordeling av flyktninger etter blant annet innbyggertall er nødvending. Opptil 75 prosent av dem som kommer nå, kan få opphold. De må få komme i gang med livet sitt i en kommune mye fortere enn i dag, sier Brekke.

Nabokjerringas kommentar: Detter er ikke annet enn landssvik og rasisme mot den etniske norske befolkning.

 

Dahl, Niels Fredrik

Forfatter

Det regner i februar, og på radioen sammenligner en mann innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug med den hellige Jeanne d’Arc. Listhaugs utrettelige kamp mot innvandringsfaren minner, sier mannen, om den franske helgenens martyrkamp mot den engel¬ske hær. Selv tenker jeg oftere og oftere på Lewis Carrolls Cheshire-katt når jeg ser Sylvi Listhaug i avis¬ene eller på TV, katten Alice møter i Eventyrlandet i den litterære klassikeren, den som kan få kroppen og hodet til å forsvinne så til slutt bare smilet er igjen. «Et smil uten katt, tenkte Alice, det er det rareste jeg har sett i hele mitt liv.»

 

Dirdal, Kjartan

Utviklingsdirektør i Hero Norge

Norges største operatører av asylmottak mener boligmangelen for flyktninger kan løses ved å ta i bruk private leieboliger

Kommunepolitikere trekker gjerne fram boligmangel som det største hinderet for å kunne ta imot 10.000 syriske flyktninger. 5.300 asylsøkere sitter alt på mottak og venter på å bli bosatt. Nå sparker Norges største private operatør av asylmottak beina under denne forestillingen. ”Vår erfaring er at det er fullt mulig å finne boliger i det private boligmarkedet over hele landet” sier utviklingsdirektør Kjartan Dirdal i Hero Norge . Han får støtte fra Norsk Mottaksdrift.”Når kommunene sier at det ikke finnes boliger, og at de dermed ikke kan motta noen, finner vi ofte 150 plasser på en måneds tid. Dette er riktignok midlertidige plasser, men likevel: Det er ikke boligmangel i Norge, sier daglig leder Per Erik Lykstad.

 

Dvergsdal, Steinar

Investor

Sidan mars 2015 har Silje Green Høyum saman med sambuaren og sonen leigd eit hus i Høyanger. Då huset kom for sal, hadde dei sjølv ikkje høve til å kjøpe det. No skal huset bli heim for asylsøkarar og familien på tre må finne seg ein ny stad å bu. Det er jo ikkje så lett for det er ikkje mykje som er tilgjengeleg for oss. Mange hus er blitt kjøpt for at asylsøkarane skal få bu i dei. Eg skjønar at alle treng ein stad å bu, men det er dumt at det kjem så mange asylsøkarar til små bygder, seier Green Høyum. Investor og forretningsmann Steinar Dvergsdal har det siste året kjøpt fleire hus i kommunen for å gje tak over hovudet til asylsøkarane som kjem. Han forklarar at dei fleste husa han kjøper har stått tomme lenge, og at det framleis bør vere mykje ledige hus på marknaden i kommunen. I fjor fekk kommunen asylmottak. Norsk Mottaksdrift AS har avtale med Dvergsdal om å skaffe asylsøkarane husvære. I dag husar han 210 asylsøkarar i kommunen.

 

Egeland, Jan

Flyktninghjelpen

I mai 2015 skriver vedkommende blant annet dette: Det er politisk flertall på Stortinget for å ta et medansvar for vår tids største humanitære katastrofe – den syriske flyktningkrisen. Det kan vi være stolte av! Nå må viljen omsettes til konkret politikk.

Konkret har alle partiene på Stortinget, unntatt de to regjeringspartiene, fattet landsmøtevedtak på at Norge skal ta imot 10.000 syriske flyktninger i løpet av 2015 og 2016. Nå må stortingsflertallets politiske vilje omsettes til konkret politikk. Det betyr å sørge for at det avsettes de nødvendige økonomiske ressursene som gjør det mulig for norske kommuner å være med på dugnaden for de syriske flyktningene.

Kommentar: Vel, er det ikke snart på tide nok en gang å stille seg kritisk til disse velfødde og overbetalte lederne i godhetsindustrien - som forsyner seg godt i form av lønninger til egen pose fra godhetsbudsjettet de har til disposisjon, og som anser at flest mulig flyktninger til Norge vil generere mere penger i egen lomme for dem, samtidig som eldre i Norge har en uverdig alderdom og kreft- og MS pasienter får ikke de beste medisiner på grunn av pengemangel.

Egenæs, John Peder

Amnesty

I mai 2015 skriver vedkommende blant annet dette: Det er politisk flertall på Stortinget for å ta et medansvar for vår tids største humanitære katastrofe – den syriske flyktningkrisen. Det kan vi være stolte av! Nå må viljen omsettes til konkret politikk.

Konkret har alle partiene på Stortinget, unntatt de to regjeringspartiene, fattet landsmøtevedtak på at Norge skal ta imot 10.000 syriske flyktninger i løpet av 2015 og 2016. Nå må stortingsflertallets politiske vilje omsettes til konkret politikk. Det betyr å sørge for at det avsettes de nødvendige økonomiske ressursene som gjør det mulig for norske kommuner å være med på dugnaden for de syriske flyktningene.

Kommentar: Vel, er det ikke snart på tide nok en gang å stille seg kritisk til disse velfødde og overbetalte lederne i godhetsindustrien - som forsyner seg godt i form av lønninger til egen pose fra godhetsbudsjettet de har til disposisjon, og som anser at flest mulig flyktninger til Norge vil generere mere penger i egen lomme for dem, samtidig som eldre i Norge har en uverdig alderdom og kreft- og MS pasienter får ikke de beste medisiner på grunn av pengemangel.

 

Emberland, Marius

Regjeringsadvokat

Oslo tingrett nekter i februar 2016 kringkasting av Anders Behring Breiviks forklaring. Retten frykter at terroristen skal sende kodede beskjeder til støttespillere under rettssaken i mars. – Retten har vurdert at forklaringen ikke skal kringkastes fordi fokus kan rettes bort fra det saken handler om, og over på hans ideologiske budskap, sier Ina Strømstad i dommernes mediegruppe. Regjeringsadvokat Marius Emberland mener tingrettens beslutning er riktig. – Vi har å gjøre med en saksøker som soner under særlig høyt sikkerhetsnivå. Med det følger det veldig klare begrensninger og kontroll av hva innsatte kan gjøre med tanke på å kommunisere med omverdenen. Det regimet gjelder også under rettssaken, sier Emberland.

Kommentar: – Vi stiller oss spørrende til avgjørelsen om at forklaringen ikke kan kringkastes. Når han går til sak mot staten, er det særlig viktig at staten ikke lukker denne saken. Pressens rolle overfor domstolene er å bidra til innsyn, slik at vi alle skal være trygge på at rettsstatens prinsipper ivaretas. Dette har vært særlig viktig i denne saken tidligere og er det fremdeles.

 

Enerstvedt, Merete Engen

Leder i støttegruppe

Vennene til 10 år gamle Farida gir ikke opp kampen for at den afghanske jenta skal få komme tilbake til Norge. En søndag i februar 2016 arrangerte de støttekonsert for å samle inn penger til familien i Kabul. Det er nå nøyaktig ett år etter at familien ble tvangsutsendt til hjemlandet Afghanistan, men det enorme engasjementet på Dokka for Farida og hennes familie tar ikke slutt. – Vi sender penger nedover hver måned til hus og mat for å holde dem i live, sier Åge Evenstuen, som var den som tok initiativet til konsertene i kinoen på Dokka. – Nå venter ei ny, lang tid for familien i Kabul, blant bomber og kriminalitet. Farida var ei norsk jente som ble deportert til et land hun aldri har bodd i, sier Merete Engen Enerstvedt, leder i støttegruppa. Farida ble født i Iran, og kom til Norge i 2011.Norske asylmyndigheter har hele tiden hevdet at det ikke er noen grunn til å tro at familien risikerer forfølgelse i Afghanistan. I tingretten argumenterte Utlendingsnemnda med at det av allmennpreventive hensyn ikke må gis inntrykk av at afghanske familier kan komme til Norge i ulovlighet for så å få opphold senere.

 

Eriksson, Merete

Aksjonsgruppen Refugees Welcome to the Arctic

Merete Eriksson i aksjonsgruppen Refugees Welcome to the Arctic ble i januar 2016 pågrepet av politiet. Hun forsøkte å frakte asylsøkere til kirkeasyl. To nordmenn som har hjulpet asylsøkere med å rømme i Kirkenes torsdag, er pågrepet. Merete Eriksson er en av dem. Hun prøvde å frakte asylsøkere fra området ved mottakssenteret i Kirkenes. Før hun ble pågrepet, ble hun fratatt førerkort og vognkort av politiet. – Det er en gjeng med fortvilte folk som har fått beskjed om utsendelse og som absolutt ikke ønsker å dra til Russland fordi de har ikke permanent opphold. De har en måneds visum, og hva skjer med dem etter at visumet har gått ut? De er dypt fortvilet, sa Merete Eriksson. – Det er barnefamilier, og vi er noen som prøver å hjelpe dem. Det har ikke gått så bra hittil. Vi har klart å få to i kirkeasyl, sa Eriksson. – Vi har kommet over to transporter som ønsket å frakte personer til kirkeasyl. Bilførerne er pågrepet. Asylanter er pågrepet, sier stasjonssjef Hans Møllebakken ved Kirkenes politistasjon. Møllebakken kan ikke si noe om hva slags straffereaksjon de to kan vente seg, men sier at dette helt klart er et straffbart forhold.

 

Evenstuen, Åge

Medlem av støttegruppe

Vennene til 10 år gamle Farida gir ikke opp kampen for at den afghanske jenta skal få komme tilbake til Norge. En søndag i februar 2016 arrangerte de støttekonsert for å samle inn penger til familien i Kabul. Det er nå nøyaktig ett år etter at familien ble tvangsutsendt til hjemlandet Afghanistan, men det enorme engasjementet på Dokka for Farida og hennes familie tar ikke slutt. – Vi sender penger nedover hver måned til hus og mat for å holde dem i live, sier Åge Evenstuen, som var den som tok initiativet til konsertene i kinoen på Dokka. Farida ble født i Iran, og kom til Norge i 2011.Norske asylmyndigheter har hele tiden hevdet at det ikke er noen grunn til å tro at familien risikerer forfølgelse i Afghanistan. I tingretten argumenterte Utlendingsnemnda med at det av allmennpreventive hensyn ikke må gis inntrykk av at afghanske familier kan komme til Norge i ulovlighet for så å få opphold

 

Hagerup, Hilde

Refugees welcome to Norway.

Folk sov på gulvet, fikk ikke dusj, varm mat eller umiddelbar helsehjelp. Det ville vi gjøre noe med. Den første dagen hadde vi 40 medlemmer. Nå er det over 50.000, sier Hilde Hagerup, som er en av de seks som står bak Refugees welcome to Norway.

Gruppen startet som et samarbeid mellom seks personer og har som mål å gi en varm velkomst til flyktninger som kommer til landet. Her skal de registrere seg og går deretter inn i UDIs mottakssystem.

 

Hansen, Georg Schjerven

Leder i organisasjonen Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (Seif)

Stortinget vedtok i november 2015 en rekke innstramminger i utlendingsloven. De innebærer blant annet at de asylsøkere som kommer over grensa fra Russland vil kunne sendes rett tilbake, uten at asylsøknaden realitetsbehandles.

Georg Schjerven Hansen, leder i organisasjonen Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (Seif), skrev i november 2015 et brev til stortingspolitikerne, hvor han uttrykte frykt for at regjeringens forslag er en snikinnføring av nye lovhjemler «som er første skritt på veien til å kunne returnere flyktninger til leire i de såkalte nærområdene slik som Tyrkia og Jordan».

 

Jacobsen, Trude

Daglig leder i Dråpen i Havet

Frivillighetsorganisasjonen Dråpen i Havet sender i mars 2016 sine første frivillige til Idomeni, grenseområdet nord i Hellas mot Makedonia. – Søndag eller mandag reiser 13 frivillige norske fra Dråpen i Havet til Idomeni. Situasjonen er prekær og vi har langsiktige tanker om å bli der, sier Trude Jacobsen, daglig leder i organisasjonen. Etter at Makedonia med EUs velsignelse mer eller mindre har stengt grensen har det hopet seg opp med flyktninger og migranter som står fast i området. Lørdag befinner det seg over 20.000 i området. – Det er stengte grenser og kaotisk for tiden med mange desperate og sultne mennesker. Mange er usikre og vet ikke hva som skjer, om de kommer seg videre, sier Jacobsen. Til nå har rundt 800 frivillige bidratt for organisasjonen på de greske øyene Kos, Chios og Lesbos hvor de har tatt mennesker på flukt som tar seg sjøveien over fra Tyrkia i skjøre gummibåter.

 

Krutnes, Ada

«Refugees Welcome to Bodø»

I august 2015 begynte facebookgruppen «Refugees Welcome to Bodø» å samle inn klær til flyktningene. Den er en av de mange undergruppene av «Refugees Welcome to Norway», som samler inn klær og nødvendigheter til menneskene som flykter fra krig. Folk i Bodø har vært overraskende engasjerte. Vi har fylt opp lagre med vinterklær, treningsklær, barneleker, barnestoler, bilstoler og sykler, sier Ada Krutnes. Krutnes kjører nå et stort lass med klær fra lageret i Bodø til Fauske for å levere det til flyktningene.

 

Midttømme, Ingeborg

Biskop i Møre

Sylvi Listhaug er i november 2015 opprørt over kyrkja. Ho føler dei som tar til orde for innstrammingar i innvandringspolitikken, blir framstilte som vonde, usolidariske og slemme folk. Dei som ønskjer ein meir liberal politikk, blir framstilte som gode og rause menneske, hevdar Listhaug. Hun tar eit hardt oppgjer med Kyrkja og seier "godhetstyranniet rir Norge som en mare". Denne ordbruken likar ikkje biskop Ingeborg Midttømme. Godheit og tyranni er to ord som ikkje passar i lag i det heile tatt. Eg håper ho kanskje ville ha valt å ordlegge seg på anna måte, når debatten ikkje blei så tilpassa som den er no.

 

Nilsen, Eirik

Refugees Welcome to Arctic

Eirik Nilsen ble i januar 2016 arrestert etter at han hjalp to mennesker i kirkeasyl. Han satt flere timer på glattcelle. Han angrer ingenting, og sier han gjerne går i fengsel for sin rett til å hjelpe andre. Jeg bryr meg om folk. Og den måten disse personene er blitt behandlet på er helt umenneskelig. Men dersom jeg skal straffes fordi jeg bryr meg om andre mennesker, så skal jeg ta den straffen med rak rygg, sier Eirik Nilsen. Han er en av de tre personene som ble arrestert, siktet for å ha hjulpet asylsøkere å flykte fra Ankomstsenter Finnmark.

 

Nordahl, Ida

Refugees welcome to Ringerike

Bebuarane på Hvalsmoen transittmottak går i januar 2016 i sandalar, slippers og joggesko i ti minusgradar. Frivillige organisasjonar ber om akutt hjelp til å gi born og vaksne betre fottøy. Den frivillige organisasjonen Refugees welcome to Ringerike leitar gjennom eit elles velfylt lager med klede. Ida Koskela Nordahl er ein av dei frivillige som ønsker å hjelpe bebuarane på mottaket. Ho har ikkje mykje å tilby.

 

Nordhus, Merete

Aksjonsgruppen Refugees Welcome to the Arctic

De tre som ble pågrepet for å hjelpe asylsøkere med å komme seg bort fra Ankomstsenter Finnmark i januar 2016 er ilagt forenklede forelegg for sin aktivisme. Merete Nordhus, Merete Eriksson og Eirik Nilsen ble pågrepet av politiet under kaoset ved ankomstsenteret før en planlagt retur av avviste asylsøkere ble avlyst torsdag.

De tre satt i arrest i over to timer. De er siktet etter utlendingslovens paragraf 108, som blant annet omfatter å hjelpe folk som forsøker å unndra seg plikten til å forlate landet eller å vanskeliggjøre utsendelse.

Nordhus har vedtatt sitt forelegg. Det har ikke Nilsen og Eriksson. Bekjente av dem har startet kronerulling for å finansiere bøtene. Nordhus sier hun følte at pågripelsen var veldig nedverdigende.

– Jeg måtte kle av meg alle klærne, sette meg ned på huk og hoste. De sa det var vanlig prosedyre, sier Nordhus.

Fra kommentarfeltet: Det er helt greit å være imot utsending av asylsøkere, men ingen med normal tankegang kjører asylsøkere som ikke har krav på opphold bort fra mottakene. Hun fortjener samme behandling som alle andre kriminelle. Synes det er noe spesielt at en person som viser så mye sympati for asylsøkere og hjelper dem med å begå kriminelle handlinger, blir så overrasket når hun får samme behandling som asylsøkerne fikk før de ble innkvartert på Trandum. Eller ser hun på seg selv som hevet over dem? Men i likhet med de fleste andre er kanskje sympatien og behovet for å hjelpe basert på at det ikke skal koste deg selv noe, men at alle andre skal betale for det?

 

Pedersen, Trude Bollmann

Gruppa Refugees Welcome to Aust-Agder

Flere Sørlandsbyer er i november 2015 tapetsert med propaganda. Ifølge Agderposten er plakatene «REFUGEES NOT WELCOME» satt opp av noen som kaller seg den nordiske motstandsbevegelsen. Plakater skal være satt opp flere byer i Norden. Ifølge Agderposten går politiet aktivt ut og river ned alle slike plakater og bannere de kommer over, så langt de har kapasitet. Vi har økt oppmerksomhet rundt dette i dag og plukker ned det vi finner, inkludert bannere på E18 i dag morges som ble fjernet av patruljene, sier operasjonsleder for Agder politidistrikt, Geir Andersen. Gruppa Refugees Welcome to Aust-Agder, er glad politiet tar tak i saken. Jeg skulle ønske de som henger opp slike plakater heller kom på informasjonsmøter vi har hatt eller folkemøter og delte synspunktene sine, sier leder i Aust-Agder-gruppa, Trude Bollmann Pedersen.

 

Sandberg, Eva-Lotta

Refugees Welcome to Østfold

Rundt 100 personer deltok i onsdagens fredsmarsj i januar 2016 for å vise sin motstand mot utsendelsene av asylsøkerne i nord. At Norge vil sende ut asylsøkere til Russland uten å behandle asylsøknadene deres, har fått mange til å reagere. Onsdag gikk 100 personer i fakkeltog i Fredrikstad for å vise sin uenighet. Det er ikke hver uke at vi er så mange, nei, sier fredsmarsjens «far», Jan-Kåre Fjeld. Så det er fint at folk oppfatter marsjen som et sted hvor man kan si ifra og uttrykke sine synspunkter. Onsdag kveld møtte rundt 100 personer opp ved rådhuset for å delta i den ukentlige fredsmarsjen gjennom gågata. Anledningen var myndighetenes utsendelse av asylsøkere til Russland over grensen ved Storskog, Kirkenes. Det er jo ikke spesielt humant det som gjøres mot de som kommer, mener Jan-Kåre Fjeld. Folk ønsker at de skal få en rettferdig behandling, og det føler man ikke at de får nå. Før fakkeltoget startet, ble det holdt appeller av Fjeld, SV-leder Camilla S. Eidsvold og Eva-Lotta Sandberg fra Refugees Welcome to Østfold.

 

Singsaas, Tor

Biskop i Nidaros

Biskop Tor Singsaas er i januar 2016 kritisk til måten innvandringsminister Sylvi Listhaug omtaler flyktninger på. – Akkurat nå synes suksessfaktoren å være knyttet til hvor mange vi klarer å unngå å ta imot, sa biskop i Nidaros bispedømme, Tor Singsaas i nyttårstalen sin, som hadde flyktningsituasjonen som hovedfokus. Nidaros-biskopen holdt sin nyttårstale i Nidarosdomen onsdag kveld, og sa at han er særdeles urolig over ordbruken til Listhaug. Han uttrykte bekymring for at det smitter over på andre. Vår måte å omtale flyktninger på, kan få oss til å lukke oss som medmennesker. – Det er ingen enkeltutsagn jeg reagerer spesielt på – men hele hennes måte å uttrykke seg på om flyktningproblematikken, sier Tor Singsaas til NRK, og trekker fram begrepet «godhetstyranni».

 

Strandmyr, Monica

Refugees Welcome to Agder

De siste månedene frem til desember 2015 har Monica Strandmyr stått i spissen for hjelpearbeid rettet mot flyktninger. Hun har møtt dem når det har stormet som verst. – Mange kommer til å bli i landet vårt. Barna skal vokse opp i dette samfunnet. Det er viktig at de blir integrert så fort som mulig, sier hun.

I august var Strandmyr med på å starte opp den frivillige hjelpegruppa «Refugees Welcome to Agder», der hun etter hvert ble leder. Siden da har det gått i ett.

 

Strømmen, Øyvind

Forfatter

Rasismedrapene i Sverige i oktober 2015 er en del av høyreekstrem oppblomstring i Europa, og et hat som vil prege både debatter og føre til alvorlig vold også i Norge, mener flere eksperter. Det er grunn til å frykte enkeltstående voldshandlinger, både ren gatevold og mer alvorlige angrep, rettet mot asylmottak, moskeer, opinionsdannere og politikere i Norge sier forfatter Øyvind Strømmen som har overvåket ekstreme miljø i flere år. Han har kartlagt kontrajihadistiske og høyreekstreme miljøer på internett, og er nyhetsredaktør i Hate Speech International.

 

Vestøl, Live Alve

Refugees Welcome to Norway

Frivillige som engasjerer seg for migranter og flyktninger, får trusselmeldinger fra sinte nordmenn. NRK kontaktet nærmere 60 frivillige i Norge. Nær halvparten sier de får ubehagelige meldinger med hets, sjikane og trusler. 11 av dem som har vært synlige i mediene, har fått det de tolker som drapstrusler. I noen tilfeller sier de at politiet ber dem vurdere voldsalarm. I de mest ekstreme tilfellene blir det vurdert politibeskyttelse på offentlige arrangement. – De skriver gjerne at jeg skal voldtas sånn at jeg lærer, sier Live Alve Vestøl i gruppen Refugees Welcome to Norway. – Det gjør noe med deg når du kan lese at du fortjener det, at du har bedt om det. At du ikke skal føle deg trygg, sier Vestøl.

 

Aalberg, Liv

Støttegruppe i Namsos.

De sju søstrene fra Namsos har i oktober 2015 fått endelig avslag fra Høyesterett. Alle synes det er fryktelig skuffende, sier støttegruppen. Familien som etter flere år i Namsos ble sendt ut av landet, befinner seg nå i Jordan. Fredag mottok de nyheten om at saken ikke vil behandles i Høyesterett. Vi er lei oss alle sammen. Alle synes det er fryktelig skuffende, sier Liv Aalberg i familiens støttegruppe i Namsos. En av grunnene til at familien ble kastet ut av Norge er at familien har bodd her lenge uten oppholdstillatelse. I tillegg oppga faren uriktige opplysninger da han først kom til landet. Han sa at han var statsløs palestiner, men i virkeligheten var han fra Jordan. Hun forteller at både støttegruppen og Humlen har diskutert om saken skal meldes til Menneskerettsdomstolen i Strasbourg.

 

Aavitsland, Siri

Direktør for Museum Stavanger

Museum Stavanger gir i februar 2016 ut gratis årskort til flyktninger og asylsøkere. Målet er å vise at kulturen skal være tilgjengelig for alle.Direktøren for Museum Stavanger, Siri Aavitsland, mener det er viktig å tilby gratiskort til flyktningene. –Som en viktig samfunnsinstitusjon i Stavanger, ser jeg det som vårt mandat å kunne gi et godt tilbud til de nyankomne flyktningene. Vi må ikke glemme at kunst og kultur åpner dører, og er avgjørende for opplevelsen av å høre sammen, sier Aavitsland.