LETTLURTE NOMINERTE

 

 

LETTLURTE

*******************************************************************************************************************************************************

NOEN AV DEM SOM STØTTER INNVANDRING, ISLAMISERING OG SENSUR ER ANGITT NEDENFOR

********************************************************************************************************************************************************

Agøy, Berit Hagen

Mellomkirkelig råd

I mai 2015 skriver vedkommende blant annet dette: Det er politisk flertall på Stortinget for å ta et medansvar for vår tids største humanitære katastrofe – den syriske flyktningkrisen. Det kan vi være stolte av! Nå må viljen omsettes til konkret politikk.

Konkret har alle partiene på Stortinget, unntatt de to regjeringspartiene, fattet landsmøtevedtak på at Norge skal ta imot 10.000 syriske flyktninger i løpet av 2015 og 2016. Nå må stortingsflertallets politiske vilje omsettes til konkret politikk. Det betyr å sørge for at det avsettes de nødvendige økonomiske ressursene som gjør det mulig for norske kommuner å være med på dugnaden for de syriske flyktningene.

Kommentar: Vel, er det ikke snart på tide nok en gang å stille seg kritisk til disse velfødde og overbetalte lederne i godhetsindustrien - som forsyner seg godt i form av lønninger til egen pose fra godhetsbudsjettet de har til disposisjon, og som anser at flest mulig flyktninger til Norge vil generere mere penger i egen lomme for dem, samtidig som eldre i Norge har en uverdig alderdom og kreft- og MS pasienter får ikke de beste medisiner på grunn av pengemangel

 

Ambjørnsen, Ingvar

Forfatter

I september 2012 kunne en lese følgende: Plutselig boblet hatet fram. Ingvar Ambjørnsen forteller at aldri har han møtt slikt hat som da han i media talte de papirløse asylbarnas sak. Hatet sydet. Så sterkt at jeg egentlig ble ganske overrasket over styrken. Folk sa ting som på ingen måte egner seg på trykk. «Landsforræder» er vel blant de mildere karakteristikkene de hadde av meg. I vår (våren 2012) engasjerte han seg i debatten rundt den såkalte returen av asylbarn, som er oppvokst i Norge, til land de aldri hadde besøkt eller ikke hadde vært i på flere år. «Barn er alltid uten skyld. Å sende dem ut i fremmede rom er et overgrep mot barn», uttalte han. Det syntes mange var altfor drøyt. ”Jeg gikk spesielt inn for å snakke kun om disse barna, ikke om norsk asylpolitikk generelt. Klart de er uten skyld! Men også det syntes visst mange var for mye. Jeg har aldri blitt møtt med slikt åpenlyst hat tidligere. Plutselig bare boblet det fram. Men jeg vet jo at det finnes der ute. Det er ikke internett som har brakt det fram, men på internett får Breivik-klonene utfolde seg fritt” sier han. September 2012

Nabokjerringas kommentar: Det herr Ambjørnsen – i sin naivitet - ikke forstår er at ulovlige innvandrere bruker barna som en brekkstang for å bli i landet.

 

 

Arnstad, Eli

Konsernbanksjef i Sparebanken Midt-Norge

– Vi ønsker å gi en håndsrekning til mennesker på flukt fra krig og nød, sier konsernbanksjef i Sparebanken Midt-Norge, Eli Arnstad i desember 2015. Nå slipper de nyheten om at lag og foreninger kan søke om penger for å skape aktivitet for asylsøkerne som venter på en ny framtid, samt flyktningene som er blitt bosatt. De 200.000 kronene kommer fra Sparebanken SMN sitt gavefond. Arnstad leder gavefondet, og fikk ideen etter å ha sett engasjementet i Hegra-samfunnet. Hegratunet blir snart asylmottak for flyktninger, og ble utsatt for grovt hærverk i november 2015.– Det var inspirerende å se at hele bygda sto sammen etter sabotasjen, og heller ville ta godt imot asylsøkerne. Hegra idrettslag var blant dem som engasjerte seg. Det er lag og foreninger som dem vi ønsker å støtte, sier Arnstad.

 

 

Bakken, Rudi

Har jobba på asylmottak i 20 år

Da hjemløsheten i Norge ble for påtrengende, forlot utlendingen riket, men kom tilbake etter å ha sovet under busker i italienske parker i nesten tre måneder. Alvorlig brudd på utlendingsloven, står det å lese. Making a criminal, skriver Rudi Bakken. - I likhet med mange andre som kommer tett på disse skjebnene lar jeg meg berøre, og vi blir til godhetstyranner, de verste av sitt slag. Bærere av gullstoler. Bakken har jobba 20 år på asylmottak, og har lenge engasjert seg for ein meir liberal asylpolitikk. I 2012 samarbeidde han med Margaret Olin om filmen «De andre», om norsk asylpolitikk. I år har han blitt kjend som leiar av støttegruppa til irakiske Taiman Agid Fatah, som i januar blei uttransportert etter 13 år i Noreg

 

 

Dahl, Niels Fredrik

Forfatter

Det regner i februar, og på radioen sammenligner en mann innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug med den hellige Jeanne d’Arc. Listhaugs utrettelige kamp mot innvandringsfaren minner, sier mannen, om den franske helgenens martyrkamp mot den engel¬ske hær. Selv tenker jeg oftere og oftere på Lewis Carrolls Cheshire-katt når jeg ser Sylvi Listhaug i avis¬ene eller på TV, katten Alice møter i Eventyrlandet i den litterære klassikeren, den som kan få kroppen og hodet til å forsvinne så til slutt bare smilet er igjen. «Et smil uten katt, tenkte Alice, det er det rareste jeg har sett i hele mitt liv.»

 

 

Drecker, Anneli

Musikkartist

 

Musikkartisten Anneli Drecker holdt også en 17. mai-tale i Tromsø i 2016 og der var budskapet klinkende klart: Tysklands åpne grenser politikk i forhold til den massive asylinnvandringen var veien å gå.1,1 millioner asylsøkere i løpet av et år var tydeligvis ikke noe problem, for den godhjertede artisten.

 

 

Ebeltoft, Ask Håkon

Talsperson for støttegruppe

Asylsøkerne i Vestleiren ble nødt til å signere papirer de ikke forsto, uten advokat og tolk til stedet. Det bekymrer advokat og støttegruppa.

Støttegruppa Refugees welcome to the arctic har uttrykt bekymring for at flere av asylsøkerne i Vestleiren har signert utvisningspapirer og andre dokumenter uten tolk, eller kontakt med advokat. – Det er veldig mange uklare saker. Noen har hatt tolk, noen har hatt kontakt med advokat, men vi har også mange som ikke har hatt tolk. De har skrevet under på papirer uten at en tolk har vært til stedet, sier Ask Håkon Ebeltoft, talsperson for støttegruppa.

 

 

Egenæs, John Peder

Generalsekretær i Amnesty International i Norge

 

Onsdag 14. desember 2016 klokken 17.00 var det markeringer over hele landet for å kreve at Norge skal ta sin del av ansvaret for mennesker på flukt.

 

"Amnesty er med på denne markeringen fordi vi ser at de mest grunnleggende menneskerettighetene til mennesker på flukt blir krenket daglig. Vi ser at mennesker må risikere livet og leve under uverdige forhold fordi verdenssamfunnet svikter dem." sier John Peder Egenæs, generalsekretær i Amnesty International i Norge.

 

 

Fleischer, Solrun Nistad

Utdanningsdirektør i Telemark fylkeskommune

 

I mars 2015 krever muslimske foreldre kjønnsdelt svømmeundervisning på skolene i Skien. Kommunalsjef for oppvekst i Skien kommune, Grete Gjelten, sa at det er vanskelig å tilfredsstille dette kravet på grunn av manglende kvinnelige lærere i faget og kapasiteten i svømmehallene. Hun sendte brev til Fylkesmannen hvor hun ba om en juridisk vurdering av kjønnsdelt undervisning.

I april 2015 har Fylkesmannen svart. Svarbrevet er signert utdanningsdirektør Solrun Nistad Fleischer. Hun påpeker at undervisningen bør tilrettelegges slik at muslimske jenter kan ta del i opplæringen: ”Etter § 2-3a i opplæringsloven skal skolen vise respekt for elevene og foreldrenes religiøse og filosofiske overbevisninger og sikre retten til likeverdig opplæring. Dette innebærer at skolen på sin side har plikt til å forsøke å legge til rette svømmeopplæringen slik at eleven kan delta” sier utdanningsdirektøren.

Kommentar: Utdanningsdirektøren er kanskje av den formening at integrering ikke er noe å satse på? Var det ikke innvandrerne som skulle integreres i norsk kultur og samfunn, da?

Gabrielsen, Guri Hestflått

Avdelingsleder hos Likestillings- og diskrimineringsombudet

 

Flere er i februar 2015 kritiske til at kravene for å få norsk statsborgerskap nå kan bli strengere. Interesseorganisasjoner mener svake grupper kan bli stående uten mulighet til å bli norske. Likestillings- og diskrimineringsombudet reagerer. De mener de som kommer fra land med lavt utdanningsnivå, vil tape: ”Vi er ikke imot at man vektlegger gode språkkunnskaper og god samfunnsforståelse. Det vi er opptatt av, er at det skal være en undervisning som tar hensyn til at folk har ulike behov” sier avdelingsleder Guri Hestflått Gabrielsen.

Golden, Anne

Professor ved Senter for flerspråklighet ved Universitetet i Oslo

 

Flere er i februar 2015 kritiske til at kravene for å få norsk statsborgerskap nå kan bli strengere. Interesseorganisasjoner mener svake grupper kan bli stående uten mulighet til å bli norske. Noen eksperter mener derimot at testene er for vanskelige når det kreves at de gjøres på norsk: ”Mange vil trolig ha store problemer med å bestå prøven” sier professor Anne Golden ved Senter for flerspråklighet ved Universitetet i Oslo. Hun tror at noen ikke får en reell mulighet til å delta i samfunnet som norske borgere, selv om de har bodd her lenge – fordi testene er for vanskelig for svake grupper. Det gjelder særlig for kvinner som kommer fra områder med krig og som har hatt små muligheter til å gå på skole.

Granaasen, Kjersti

Rådgiver i NHO Innlandet

 

Den kraftige flyktningstrømmen i oktober 2015 gir arbeid og inntjening for lokalt næringsliv. Mat til flyktninger gir Siris i Elverum et ekstra bein å stå på. Rådgiver i NHO Innlandet, Kjersti Granaasen synes det er en positiv utvikling at bedrifter klarer å dra nytte av flyktningene som kommer til landet. Hun synes det er godt å se at man ikke bare ser på flyktningene som en belastning. Her ser man jo at de er en ressurs for samfunnet vårt. I dette tilfellet ser vi det på en litt annen måte. Det er ikke flyktningen i seg selv som er en ressurs, men de skaper økt næringsvekst for Siris i Elverum. Granaasen håper at folk kan innse at de som kommer til landet vårt på sikt kan bli en ressurs, og hun mener at det er viktig å fokusere på at det er det langsiktige målet. Det innebærer at man ikke bare må hjelpe for å hjelpe, mener hun. Man må tenke litt på hvem som trenger hva. Vi trenger at de som kommer hit blir integrert og kan bidra samfunnet.

 

Heltorp, May Britt

Daglig leder av Lunsjbaren på Fagernes.

I kjelleren til May Britt Heltorp på Fagernes står det i oktober 2015 pose på pose som er fylt til randen med klær og leker som er samlet inn til asylsøkerne som har kommet i tusentall til Valdres og Norge de siste ukene. Behovet er enormt. Her er det masse klær til gutter, dokker og andre leker til barna, sier May Britt Heltorp i oktober 2015.

 

Holan, Vibeke

PR-sjef i H&M Norge

Den svenske kleskjeden H&M slapp i september 2015 reklamekampanjen «Close the Loop», der målet er å skape bærekraftig stil ved hjelp av resirkulering av klær. I kampanjen fronter kleskjeden m.a. en kvinne som er iført hijab.

PR-sjef i H&M Norge, Vibeke Holan forklarer at H&M hverken tar religiøst eller politisk standpunkt, men ønsker heller å tilby et bredt utvalg av design og stiler i alle kolleksjoner som frontes. Dette er med håp om at alle finner noe som passer for dem. Vi ønsker at våre kunder skal mikse, matche og uttrykke sin personlige stil. I vår markedsføring ønsker vi å inspirere så mange som mulig, og vi søker en bred og mangfoldig målgruppe, skriver Holan.

 

Jansen, Kirstine Holst

Moving Mamas-gründer

Kvinner med innvandrerbakgrunn er de som oftest blir stående utenfor det norske arbeidslivet. Det ønsker gründerbedriften Moving Mamas å gjøre noe med i oktober 2015.

Ideen om Moving Mamas fikk jeg i januar 2015 og vi startet driften 1. september 2015. Min motivasjon var å bidra til at flere kvinner med innvandrerbakgrunn kom ut i arbeidslivet og samtidig benytte ubrukte ressurser for å skape gode produkter, sier Moving Mamas-gründer Kirstine Holst Jansen.

 

Jusnes, Ann-Helen Fjeldstad

Biskop i Sør-Hålogaland

Samme dag som Ann-Helen Fjeldstad Jusnes ble vigslet til biskop kritiserer hun regjeringens asylpolitikk og mener den er uverdig. – Vi kan snakke høyt og tydelig i alle sammenhenger om menneskeverdet og om en asylpolitikk som tar på de aller svakeste og de som trenger vår hjelp. – Det virker som noe av det er uverdig, sier den ferske biskopen, som i januar 2016 ble vigslet i ei fullsatt Bodø domkirke, med Kong Harald og kulturministeren blant gjestene. Kritikken fra Sør-Hålogalands nye biskop kommer etter at regjeringen har startet uttransportering av flere hundre avviste asylsøkere tilbake til Russland. – Kirkeasyl som ordning må stå fast, uansett hva politikerne mener. Kirken kan aldri lukke dørene for folk som er i nød, sier Fjeldstad Jusnes.

 

Kleppa, Magnhild Meltveit

Fylkesmann i Rogaland

Magnhild Meltveit Kleppa, fylkesmann i Rogaland, er i februar 2016 kritisk til regjeringens innstramming av asylpolitikken, og kaller regjeringen for selvmotsigende. Magnhild Meltveit Kleppa mener forslagene fra regjeringen vil gjøre integreringen av enslige mindreårige asylsøkere vanskelig og skaper stor usikkerhet. – På den ene siden gir regjeringen oss i oppdrag å sikre at kommunene følger FNs barnekonvensjon, men så kommer de med dette forslaget hvor de åpenbart ikke tar hensyn til den sammen konvensjonen selv, sier Kleppa. Det som får Kleppa til å reagere er forslaget om å gi enslige mindreårige asylsøkere midlertidig oppholdstillatelse frem til de er 18 år

 

Krutnes, Ada

«Refugees Welcome to Bodø»

I august 2015 begynte facebookgruppen «Refugees Welcome to Bodø» å samle inn klær til flyktningene. Den er en av de mange undergruppene av «Refugees Welcome to Norway», som samler inn klær og nødvendigheter til menneskene som flykter fra krig. Folk i Bodø har vært overraskende engasjerte. Vi har fylt opp lagre med vinterklær, treningsklær, barneleker, barnestoler, bilstoler og sykler, sier Ada Krutnes. Krutnes kjører nå et stort lass med klær fra lageret i Bodø til Fauske for å levere det til flyktningene.

 

 

Nylander, Karoline Steen

Leder i Press

 

Onsdag 14. desember 2016 klokken 17.00 var det markeringer over hele landet for å kreve at Norge skal ta sin del av ansvaret for mennesker på flukt.

 

"Barn på flukt er ekstra sårbare, og trenger god omsorg og beskyttelse. Gjennom å flytte omsorgsansvaret for enslige asylbarn fra barnevernet til Utlendingsdirektoratet gjør regjeringen det stikk motsatte. Brudd på barnekonvensjonen kan ikke aksepteres, og skal tas personlig." sier Karoline Steen Nylander, leder i Press.

 

 

Listrup, Jens

Varehussjef ved Ikea Ringsaker

Ikea Ringsaker går i mars 2016 tungt inn et nytt prosjekt for dem som har aller vanskeligst med å komme inn på arbeidsmarkedet: Somaliske kvinner. Når man har bursdag vil man jo gjerne gi noen gaver! Det sier varehussjef Jens Listrup (51) ved Ikea Ringsaker. Ikea-sjefens største gave er nok et integreringstiltak. Sammen med Hamar kommune skal Ikea tilby språkopplæring, praktisk bruk av norsk og jobb ved Ikea i Nydal for somaliske kvinner.

 

Løe, Hans Egil

Skambankt-gitarist

Da Skambankt-gitarist Hans Egil Løe i februar 2016 fikk høre at asylmottaket i Hå bare hadde en eneste ukulele, tok han affære. En facebook-aksjon ble til flere billass med instrumenter.

 

Meyer, Christine

Direktør i Statistisk sentralbyrå (SSB)

Den nye direktøren i Statistisk sentralbyrå (SSB), Christine Meyer, er så positiv til innvandring at hun svekker tilliten til byrået hun leder, skriver Elin Ørjasæter i desember 2015. Christine Meyer er tidligere konkurransedirektør og Høyre-politiker. I sin nye jobb som sjef i SSB er det mindre rom for politikk. Nå skal hun være garantist for de objektive fakta. Foreløpig mestrer hun sin nye rolle dårlig. 3. desember 2015 la Statistisk sentralbyrå (SSB) frem sin prognose over konjunkturene. Meyer uttalte at flyktningene kan dempe konsekvensene av eldrebølgen. Meyer har tidligere uttalt at hun gjerne går i protesttog for fortsatt innvandring til Norge. Og statistiske fakta om saken finner hun utilstrekkelig.

 

Myhre, Trond

Kommunikasjonsdirektør i Vestviken Kollektivtrafikk

Bussjåfør nekter å ta med passasjerer som dekker seg til med niqab. Det er mitt ansvar å sikre passasjerene mot mulige terrorister, skriver bussjåfør Steinar Grading fra Nøtterøy på Facebook i november 2015. Gradings synspunkter deles verken av arbeidsgiver Unibuss eller av Vestviken Kollektivtrafikk, som har kontrakt med Unibuss på busstransporten i Vestfold. Det er journalist og samfunnsdebattant Elisabeth Norheim som har reist saken på Facebook, og blant annet rettet spørsmål til direktøren i Unibuss om selskapet nekter «passasjerer med niqab, burka og hijab å kjøre» med selskapets busser? «Anser dere disse norske kvinnene som potensielle terrorister?», spør Norheim. Kommunikasjonssjef i Unibuss, Ina Helen Østby, har svart Norheim at alle passasjerer er velkommen på bussene, uavhengig av bekledning. Uttalelsen du viser til representerer ikke hva vi som selskap står for, og vi vil følge det opp internt, skriver Østby og legger til at Unibuss har medarbeidere fra mer enn 50 land. Vi er stolte av å være en multikulturell bedrift. Kommunikasjonsdirektør i Vestviken Kollektivtrafikk, Trond Myhre, deler synspunktene fra Unibuss: Vi legger oss ikke opp i hvordan passasjerene er kledd, sier Trond Myhre.

Fra kommentarfeltet: Støtter sjåføren fullt ut. Tildekkede personer har ingenting å gjøre i offentlig rom. Utrolig at vi i det hele tatt tillater det. Vi skal ikke la oss styre av en forkvaklet tolkning av en religion - bare fordi noen menn mener at deres kone ikke kan vise ansiktet. Kan de ikke respektere norske normer, så får de pokkeren meg pelle seg ut av landet fortest mulig.

 

Midttømme, Ingeborg

Biskop i Møre

Sylvi Listhaug er i november 2015 opprørt over kyrkja. Ho føler dei som tar til orde for innstrammingar i innvandringspolitikken, blir framstilte som vonde, usolidariske og slemme folk. Dei som ønskjer ein meir liberal politikk, blir framstilte som gode og rause menneske, hevdar Listhaug. Hun tar eit hardt oppgjer med Kyrkja og seier "godhetstyranniet rir Norge som en mare". Denne ordbruken likar ikkje biskop Ingeborg Midttømme. Godheit og tyranni er to ord som ikkje passar i lag i det heile tatt. Eg håper ho kanskje ville ha valt å ordlegge seg på anna måte, når debatten ikkje blei så tilpassa som den er no.

Mykkeltvedt, Bjørnar

Leder i Sportsklubben Baune

Samlet i november 2015 inn 250 par fotballsko til asylmottak. I løpet av tre timer fikk han inn seks plastsekker fulle av fotballutstyr. Om få dager får de bein å gå i når flyktningene ankommer. Vi er overveldet. Dette viser hvor lett det er å få folk til å bidra, sier Bjørnar Mykkeltvedt, leder i Sportsklubben Baune. I løpet av en uke eller to ankommer de første flyktningene til det nyopprettede asylmottaket på Landås i Bergen. Inntil 700 flyktninger skal bo her i en periode, inntil de får seg et permanent bosted. Flyktningstrømmen har ikke gått upåaktet hen i lokalmiljøet. De har gjerne hatt fotballskoene liggende fordi de har gode minner om flotte mål de har scoret. Nå ser de en god anledning til å gi dem videre til andre som trenger dem.

 

Ness,Terje

Vikarprest i Hamarøy.

Også Hamarøy kan bli utfordret av flyktningstrømmen fra Syria varslet ordfører Jan-Folke Sandnes (Høyre) da Hamarøy internasjonale senter (HIS) en onsdag kveld i oktober 2015 inviterte til informasjonsmøte. Flyktningene er en stor ressurs for oss, men hvis mange av dem ikke føler tilhørighet, har vi en utfordring, sa varaordfører May Valle, Venstre. Tilhørighet er basalt, bekreftet nytilsatt vikarprest Terje Ness, som understreket: Vi som vertskap har det største ansvaret for å få til en vellykket integrering. Tilhørighet ligger i det åndelige for noen, i det religiøse for andre, sa Ness

 

Nordahl, Ida

Refugees welcome to Ringerike

Bebuarane på Hvalsmoen transittmottak går i januar 2016 i sandalar, slippers og joggesko i ti minusgradar. Frivillige organisasjonar ber om akutt hjelp til å gi born og vaksne betre fottøy. Den frivillige organisasjonen Refugees welcome to Ringerike leitar gjennom eit elles velfylt lager med klede. Ida Koskela Nordahl er ein av dei frivillige som ønsker å hjelpe bebuarane på mottaket. Ho har ikkje mykje å tilby.

 

Nordhus, Merete

Aksjonsgruppen Refugees Welcome to the Arctic

De tre som ble pågrepet for å hjelpe asylsøkere med å komme seg bort fra Ankomstsenter Finnmark i januar 2016 er ilagt forenklede forelegg for sin aktivisme. Merete Nordhus, Merete Eriksson og Eirik Nilsen ble pågrepet av politiet under kaoset ved ankomstsenteret før en planlagt retur av avviste asylsøkere ble avlyst torsdag.

De tre satt i arrest i over to timer. De er siktet etter utlendingslovens paragraf 108, som blant annet omfatter å hjelpe folk som forsøker å unndra seg plikten til å forlate landet eller å vanskeliggjøre utsendelse.

Nordhus har vedtatt sitt forelegg. Det har ikke Nilsen og Eriksson. Bekjente av dem har startet kronerulling for å finansiere bøtene. Nordhus sier hun følte at pågripelsen var veldig nedverdigende.

– Jeg måtte kle av meg alle klærne, sette meg ned på huk og hoste. De sa det var vanlig prosedyre, sier Nordhus.

Fra kommentarfeltet: Det er helt greit å være imot utsending av asylsøkere, men ingen med normal tankegang kjører asylsøkere som ikke har krav på opphold bort fra mottakene. Hun fortjener samme behandling som alle andre kriminelle. Synes det er noe spesielt at en person som viser så mye sympati for asylsøkere og hjelper dem med å begå kriminelle handlinger, blir så overrasket når hun får samme behandling som asylsøkerne fikk før de ble innkvartert på Trandum. Eller ser hun på seg selv som hevet over dem? Men i likhet med de fleste andre er kanskje sympatien og behovet for å hjelpe basert på at det ikke skal koste deg selv noe, men at alle andre skal betale for det?

 

Raaen, Skjalg Mikalsen

Musiker. Gitarist i Åge Aleksandersens band Sambandet

Jeg kan ikke stå på sidelinjen lenger. Jeg må melde meg på og bruke den kanalen Facebook faktisk er til å tale de som ikke vil sine medmennesker godt midt imot. Nå er det nok!

Over lengre tid har jeg i stillhet latt meg provosere av hva enkelte kan krøste utav seg hva den pågående «flyktningkrisen» angår, men fram til nå har mine reaksjoner begrenset seg til å i ytterste konsekvens slette «venner» som kommer med det som etter min oppfatning har vært i overkant menneskefiendtlige og hatefulle ytringer. Men det stopper da aldri, og det deles spekulative artikler og tvilsom statistikk over en lav sko. Så nå er det nok! Nå melder jeg meg på! Jeg har et ansvar, det gikk plutselig opp for meg at jeg har et ansvar her.

 

Raaum, Kristin Gunleiksrud

Nestleder i Kirkerådet

Den norske kirke forventer i januar 2016 at norske myndigheter ikke sender ut flyktninger «til situasjoner hvor deres liv og grunnleggende. Kirkerådet understreker at hensynet til menneskeverdet må være førende i all behandling av flyktninger og asylsøkere. I den enstemmige uttalelsen fra Den norske kirke nasjonale lederorgan understrekes det at «internasjonale konvensjoner må være overordnet innvandringsregulerende hensyn og andre nasjonale, politiske mål i asylpolitikken». Kirken mener at myndighetene må praktisere «en raus tolkning av internasjonale konvensjoner i behandlingen av asylsøkerne». De 15 medlemmene i Kirkerådet forventer at det tas et særlig ansvar for barn som kommer til Norge som flyktninger. Uttalelsen «Sett menneskeverdet i sentrum» ble vedtatt på Kirkerådets møte, som en del av rådets høringssvar til regjeringens forslag om endringer i utlendingsloven.

 

Sjøvold, Thomas

Ordfører i Oppegård.

Vi vil stille opp hvis UDI bestemmer seg for å etablere et asylmottak i Oppegård sier ordfører Thomas Sjøvold i oktober 2015. Vi skal ta vår del av ansvaret for å hjelpe mennesker i nød.

 

Skippervold, Ivar

Prest

 

Gudstjeneste er ikke tvang. Jeg inviterte til «Julesamling i kirken», i stedet for skolegudstjeneste. Elevene fikk tre kvarters undervisning i hva vi gjør i kirken før jul. Temaet er tilbake. Skolegudstjeneste. Ny runde med spalte¬plass. I de siste årene har spørsmålet om julegudstjenester for skolene kommet like trofast som juleannonser og nisser. Staten anbefaler påmelding til skolegudstjenester, og teolog Ellen Hageman mener vi skal droppe julegudstjenesten (Vårt Land 17. november 2015). Jeg er enig. Først og fremst er jeg enig i at vi dropper julegudstjenesten. Den saken er overmoden.

 

Skotnes, Brian

Styrkesjef på den norske redningsskøyta Peter Henry von Koss

 

Siden juni i 2015 har de norske båtene Siem Pilot og Peter Henry von Koss reddet flyktninger i Middelhavet. Tilsammen har de to båtene reddet 21.430 flyktninger i skrøpelige båter på vei mot drømmen om et bedre liv i Europa. – Det ville vært mange flere som hadde dødd i Middelhavet hvis vi ikke hadde hatt både Redningsselskapets båt og Siem Pilot der nede, sier statsminister Erna Solberg. I mai 2016 inviterte hun deler av mannskapet hjem til statsministerboligen for å takke dem for innsatsen. Brian Skotnes er styrkesjef på den norske redningsskøyta Peter Henry von Koss. Han har allerede vært ute på oppdrag to ganger, og han forteller om sterke inntrykk fra redningsaksjonene.

Nabokjerringas kommentar: Skjønner ikke disse menneskene at de er lettlurte. Manneskesmuglerne vet at det står noen naive mennesker på andre siden og tar imot de skrøpelige farkostene – og så fyller de opp nye båter med for mange mennesker - og sender dem av gårde. Hvor dumt kan det bli?

 

 

Sletner, Catharina

Sosialantropolog

 

Mandag 1. august skriver Aftenposten at 3000 flyktninger har omkommet i Middelhavet hittil i år og hvor sørgelig lite medieoppmerksomhet denne rekorden har fått. Men det sørgeligste som skrives i lederen denne mandagen er følgende: «Flertallet av dem som kommer til Italia, flykter ikke fra krig. De er emigranter fra land som Nigeria, Eritrea, Sudan, Guinea og Elfenbenskysten som drar nordover i håp om en bedre fremtid i Europa.» Dette er en formulering som ikke bare gjenspeiler en kjent politisk retorikk om at afrikanske migranter er «lykkejegere», men som også forenkler og dekker over mye av virkeligheten.

 

Fra kommentarfeltet: Tja, nå ble jo masseimmigrasjonen utelukkende, og helt feilaktig, omtalt som en ren flyktningkrise i lange tider av et samlet MSM. I tillegg ble det helt bevisst bare brukt bilder av kvinner og barn selv om ca. 75% var menn. Og "alle" kom tilsynelatende direkte fra Syria på tross av at bare 16-17% faktisk var syrere (i tillegg hadde mange av syrerne reist videre fra andre flyktningleirer). Så jeg klarer ikke akkurat å hisse meg opp over at Aftenposten endelig opptrer edruelig i omtalen av den fortsatt pågående masseimmigrasjonen.

 

 

Solberg, Erna

Statsminister

 

Siden juni i 2015 har de norske båtene Siem Pilot og Peter Henry von Koss reddet flyktninger i Middelhavet. Tilsammen har de to båtene reddet 21.430 flyktninger i skrøpelige båter på vei mot drømmen om et bedre liv i Europa. – Det ville vært mange flere som hadde dødd i Middelhavet hvis vi ikke hadde hatt både Redningsselskapets båt og Siem Pilot der nede, sier statsminister Erna Solberg. I mai 2016 inviterte hun deler av mannskapet hjem til statsministerboligen for å takke dem for innsatsen. – Vi kan diskutere hvor mange flyktninger vi skal ta imot i Norge og tilstrømmingen til Europa, men Middelhavet skal ikke bli en gravplass. Og det er en av grunnene til at vi er der. Vi kan aldri bli så kyniske at vi ikke skal redde menneskeliv, sier Solberg.

 

Nabokjerringas kommentar: Skjønner ikke disse menneskene at de er lettlurte. Manneskesmuglerne vet at det står noen naive mennesker på andre siden og tar imot de skrøpelige farkostene – og så fyller de opp nye båter med for mange mennesker - og sender dem av gårde. Hvor dumt kan det bli?

 

Stav, Christian

Adm. dir. i Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE)

En lørdag i mai 2015 gikk musiker Hans Rotmo (67) ut og kalte muslimer «en miljøforurensing i Europa»: Muslimene er en miljøforurensning i Europa. De forurenser på samme vis som vi nordmenn gjorde da vi innvandret USA og stjal Indianer-land, fortalte Rotmo.

”Den type holdninger Rotmo har eksponert i helga vil ikke vi assosieres med”, sier kommunikasjonsdirektør Inge Bartnes i NTE. Steinkjerfestivalen har sponsoravtale med elektrisitetsverket, og det går bl.a. ut på at festivalens artister opptrer på NTE-arrangementer. Nå har NTE bedt Steinkjerfestivalen om å finne en annen artist.

Kommentar: Boikott av Rotmo som musiker viser med all tydelighet at i Norge er ytringsfrihet det samme som konsensus, hvor bare meninger som er "korrekte" kan ytres. Vi forsvarer Charlie Hedbo med rørende entusiasme, men boikotter Rotmo. Dette er vel også en ypperlig anledning til å boikotte NTE.

 

 

Stulen, Caroline Bonnet

Godhetstyrann

 

Noe av det jeg lærte av å se situasjonen med egne øyne i Hellas, var at alle som velger å rømme fra sitt eget land i håp om noe bedre, har veldig god grunn til det.

Diskusjonen i mediene rundt innvandringspolitikken har utviklet seg til å bli en debatt i svart-hvitt. Det ser ut som Norge bare består av skaprasister eller godhetstyranner. Dette har spesielt fått utslag på nettdebatter og sosiale medier. En blir overrasket over hva ens bekjente får seg til å legge ut. Det er sikkert noen som er blitt overrasket over meg også. Av mine idealistiske og innvandringsvennlige poster. Av min innsats som hjelpearbeider. Kanskje de tror jeg er naiv. En godhetstyrann. Det er i så fall noe jeg kan leve med.

Fra kommentarfeltet: Kan vi ikke heller samles om at det overordnede målet for norsk politikk skal være å ivareta det langsiktige hensynet til landet vårt? Burde ikke enhver politikk som truer landet på lang sikt skrinlegges umiddelbart? Er det ikke mulig å enes om dette? Vi skal ikke dermed være slemme med hverandre eller slutte med humanitært og fredsskapende arbeid. La oss gjerne hjelpe flyktninger, vi må bare slutte å dele ut opphold og statsborgerskap til mennesker som har radikalt forskjellig verdier fra oss selv

 

 

Syversen, Hilde Dreyer

Ringsaker

Hilde Dreyer Syversen fra Ringsaker bryr seg lita om julestria. 2. juledag reiser hun til Hellas for å hjelpe flyktninger. Den tidligere helsearbeideren, som nå er trailersjåfør, har to ganger før i høst vært med hjelpeorganisasjonen "Dråpen i havet" for å hjelpe flyktninger som kommer i båter til Hellas. 2. juledag reiser hun ned igjen. Hjelpeturen denne gangen sørger hun for helt selv.

 

 

Torp, Ane Dahl

Skuespiller

 

Holdt smykkeauksjon for flyktninger. Det blinket i sølv, gull og edelstener på Det Norske¬ Teatret en lørdag i mars 2016. 49 smykker ble stilt ut, innsendt av folk fra hele landet. NOAS (Norsk organisasjon for asylsøkere) avsluttet kampanjen «Et smykke for en flyktning» med å stille ut alle de innsendte bidragene. Auksjonen foregikk på nett og blir avsluttet søndag kveld. NOAS kampanje ble satt i gang som en reaksjon på innstramningsforslagene fra regjeringen som kom i romjulen. Skuespiller Ane Dahl Torp har gitt bort et smykke.

 

 

Vollebæk, Line

Oppsøkende sosialarbeider i Oslo

 

Mange av barna som kommer til Norge aldri blir registrert - de bare forsvinner. Fra 2013-2015 forsvant til sammen 781 barn fra norske asylmottak. Flere av dem antas i mai 2016 å havne i kriminelles hender.

Kriminelle leter bevisst blant barna som har gått under myndighetenes radar.

- Flere av barna har kommet i kontakt med kriminelle på vei til Norge. Det har vært perioder der det har vært veldig åpenbart at trafikken har vært organisert, at barna har fulgt de samme reiserutene og kommet fort inn i narkotikamiljøet, sier Line Vollebæk. Vollebæk har i en årrekke jobbet som oppsøkende sosialarbeider i Oslo. Det siste året har hun stått kveld etter kveld ute på gata i Oslo sentrum for å hjelpe barneflyktninger.

 

 

Valle, Marthe

Musiker og sykepleier

Det er litt rart hvordan vår egen historie fra andre verdenskrig fortsatt er et nasjonalt traume, men at vi ikke viser større medmenneskelighet for dem som flykter fra krig, sier musiker og sykepleier Marthe Valle. I slutten av november 2015 var hun hjelpearbeider på den greske øyen Lesbos. Hun skal tilbake i januar 2016.

 

 

Aalberg, Liv

Støttegruppe i Namsos.

De sju søstrene fra Namsos har i oktober 2015 fått endelig avslag fra Høyesterett. Alle synes det er fryktelig skuffende, sier støttegruppen. Familien som etter flere år i Namsos ble sendt ut av landet, befinner seg nå i Jordan. Fredag mottok de nyheten om at saken ikke vil behandles i Høyesterett. Vi er lei oss alle sammen. Alle synes det er fryktelig skuffende, sier Liv Aalberg i familiens støttegruppe i Namsos. En av grunnene til at familien ble kastet ut av Norge er at familien har bodd her lenge uten oppholdstillatelse. I tillegg oppga faren uriktige opplysninger da han først kom til landet. Han sa at han var statsløs palestiner, men i virkeligheten var han fra Jordan. Hun forteller at både støttegruppen og Humlen har diskutert om saken skal meldes til Menneskerettsdomstolen i Strasbourg.

 

 

Aas, Tore W.

Oslo Gospel Choir

Statsminister Erna Solberg og landets partiledere var i januar 2016 synlig imponert over artistdugnaden som nå har samlet inn nær en million kroner til arbeidet for flyktningkrisen. «Når båten seiler inn» er en spesialskrevet sang der absolutt alle inntekter går til Kirkens Nødhjelps arbeid for flyktninger i Europa. Snart passeres millionen, hvilket var foranledningen til besøket hos statsministeren og de øvrige norske partilederne. På låten bidrar en rekke kjente norske artister som Helene Bøksle, Arve Tellefsen, Alexander Rybak, Ole Edvard Antonsen, Hanne Krogh, Sølvguttene, Trine Rein, Maria Arredondo, Martin Halla, Oslo Gospel Choir, Christian Ingebrigtsen, Jan Eggum, Inger Lise Rypdal og Nora Foss Al-Jabri, samt Carola. – De var veldig glade for initiativet sier Tore Aas- mannen bak Oslo Gospel Choir – han har tatt initiativet til prosjektet og skrevet «Når båten seiler inn». - Dette er ingen politisk aksjon, men en humanitær aksjon fra folk til folk.